I tråd med den norske væremåten er motstanden mot passivhus i Norge passiv-aggressiv, altså indirekte. Ingen sier rett ut at de er motstandere av energieffektive bygg, men man hører ofte at passivhuset er for tett, for vanskelig å bygge eller ikke må tres over hodet på noen.

En som derimot liker å ytre seg direkte er Tor Helge Dokka, seniorforsker ved Sintef Byggforsk, og arbeidspakkeleder i forskningssenteret Zero Emission Buildings (ZEB).

Det er Teknisk Ukeblad som har møtt Dokka på en passivhuskonferanse i Stjørdal, og temaet er fremtidens bygg og ført i pennen et bredt intervju med tema passivhus. Intervjuet er også publisert på e24.no.

Teknisk Ukeblad spør Dokka om hvilke materialer vil brukes i fremtidens bolig.

– Det er et spennende spørsmål. Vi er helt i starten på dette. Når det gjelder nullutslippsbygg er energibruken i drift så lav at den er i samme størrelsesorden som energien man bruker til å produsere og vedlikeholde materialene i bygget. Dette betyr at vi må optimalisere denne type bygg på en helt annen måte. Betong har betydelige C02-utslipp. Det betyr ikke at betong utgår totalt, men vi kan bruke betong på en smartere og mer sparsommelig måte.

Dokka sier at fokuset ikke ligger på komposittmaterialer, men på sammensatte materialer der for eksempel tre og betong kan inngå i bærende dekker.

– Vi vil bruke mer tre, som har mindre klimagassavtrykk og trolig også alternative isolasjonsmaterialer. Der ser vi allerede en motsetning: De isolasjonsmaterialene som gir veldig god isoleringsevne og tynnere konstruksjoner, har foreløpig større klimagassavtrykk, sier Dokka.

Dokka er opprinnelig utdannet tømrer og byggmester, og han jobbet i åtte–ni år som snekker før han tok fatt på NTNU-studier og mottok sin doktorgrad i 2000. Avhandlingen hans het Model¬lering av innendørs luftkvalitet i boliger og næringsbygg.

Etter en rivende utvikling på 1990-tallet, særlig i Tyskland og Østerrike, kom passivhuset til Norge som idé på begynnelsen av 2000-tallet. Først 10 år etter begynner det å skje ting i praksis.

– Det hadde ikke vært fornuftig å ha hatt utviklingen noe raskere. Bransjen har trengt den tiden. Nå ser vi at bransjen begynner å snakke om nullhus og plusshus. Man begynner å skjønne at man ikke kan fortsette uten kontinuerlige forbedringer som man har i andre bransjer. Nå ser vi endelig endringsvilje i bransjen, sier Dokka.

– GK er stolte av at de ikke har radiator i Norges største passivhus næringsbygg . Er mangel på radiator noe å skryte av i 2012?

– GK er en teknisk entreprenør som er opptatt av å vise frem det tekniske. De har brukt en interessant og til dels kontroversiell løsning. De bruker ventilasjonsanlegget som oppvarming, noe som er en spennende løsning for oss ingeniør-geeks.

– På passivhusnivå vil varmepumpe fortsette å ha en betydelig rolle. Også på nullhus og plusshus vil vi se varmepumpe brukt, men på en litt annen måte, sier Dokka.

Han mener at hvis man dropper varmepumpe, er resultatet en ubalanse over året. Ved å basere seg kun på sol, får man en mismatch mellom behov og produksjon.

– Du får et overskudd på sommeren, som varmepumpen på mange måter kan avhjelpe på vintersesongen. I de mest ambisiøse prosjektene vi jobber med nå ser vi en optimalisert kombinasjon av solfangere og varmepumper. Du slår av varmepumpene i en lang sommersesong og når sola ikke greier å levere, slår varmepumpene inn.

Dokka sier at ZEB og mange andre drivkrefter i tiden vil ta livet av tradisjonell fjernvarme.

– Sentral fjernvarme med tung og dyr infrastruktur er på vei bort. Hvis ikke fjernvarmebransjen snur seg rundt og tilpasser seg bygg med veldig lavt energibehov, tror jeg fjernvarmen som vi ser i dag på sikt er død. Det tror jeg til og med bransjen selv ser.

Ifølge Dokka pågår det i Norge og i Europa en utvikling som nesten ingen i byggebransjen i Norge vet om.

– Der kan ZEB-senteret dra sammen tekno¬logi og sette den sammen på en mest mulig smart og kostnadseffektiv måte. Når vi får med oss mange, driver det markedet fremover. ZEB med partnere er i diskusjon med en rekke europeiske og amerikanske leverandører av solceller. Det hadde aldri skjedd uten at vi fikk disse forskningsprosjektene, og ikke minst ambisiøse aktøre i byggebransjen, sier han til tu.no og e24.no.