Huseierens ønske om å installere mer miljøvennlig varme ble møtt av en lov som også vil ta vare på miljøet, nemlig Markaloven.

I august i 2011 skrev rørleggermester Thormod Fyen epost til Oslo kommune Plan og bygningsetaten med spørsmål om å få bore en energibrønn for en huseier i Nordmarka et stykke øst for Maridalsvannet. Eiendommen ligger innenfor det som er markagrensa

I Generalplan for Stor-Oslo av 1934 ble det tegnet en svart strek inn på kartet som markerte skillet mellom bebyggelsen og skogen. Streken gikk i flukt med kote 220, det vil si så langt opp i åsene rundt byen man klarte å føre vannet med naturlig trykk. Dermed var det som den gang gikk under navnet "den sorte strek", og som i dag kalles markagrensa, fastlagt.

I Lov om naturområder i Oslo og nærliggende kommuner, det som kalles Markaloven fra 2009, heter det blant annet at marka er landbruks-, natur- og friluftsområde (LNF-område) etter plan- og bygningsloven. Det slås også fast at det er Miljøverndepartementet som er øverste forvaltningsmyndighet etter denne loven.

Bygge- og anleggstiltak er forbudt i Marka. Med bygge- og anleggstiltak menes tiltak som nevnt i plan- og bygningsloven § 1-6, for eksempel oppføring, riving, endring, herunder fasadeendringer, endret bruk og andre tiltak knyttet til bygninger, konstruksjoner og anlegg, samt terrenginngrep og opprettelse og endring av eiendom.

Innenfor denne grensa har Statens kartverk registrert 1583 boenheter med fast helårsbeboelse. Det vil si hundrevis av boliger med ulik energibruk for oppvarming.

En av disse huseierne ønsket å skifte ut sin gamle fyrkjel med en ny varmeløsning som er knyttet til bergvarmepumpe.

Inngrepet like ved huset blir et hull i bakken med en diameter på 11 cm, og boringen vil kunne gjennomføres i løpet av én arbeidsdag. Hullet skulle bores ved at noen bord på terrassen skulle fjernes, og dermed ville alt bli skjult for omgivelsene.

Halvannen måned etter at rørleggermester Fyen sendte sin epost, fikk han svar fra Oslo kommune som skrev at boring av en energibrønn ikke er et søknadspliktig tiltak.

Men, det var en annen begrensing som gjorde at boring av det hullet ikke kunne settes i gang allikevel, nemlig Lov om naturområder i Oslo og nærliggende kommuner – Markaloven.

Huset ligger innenfor Markalovens grenser, og loven åpner for at det kan gis dispensasjoner. Det er kommunen som kan gi en slik dispensasjon fra byggeforbudet, men dispensasjonen må deretter forelegges Fylkesmannen som har det avgjørende ordet.

I sitt svar skriver Plan- og bygningsetaten at: ”Dispensasjon fra markaloven kan bare gis dersom hensynene i lovens formålsbestemmelse ikke blir vesentlig tilsidesatt og fordelene ved å gi dispensasjon etter en samlet vurdering anses for å være klart større enn ulempene for friluftslivet, naturmiljøet eller allmenne interesser.”

Svaret fra Plan- og bygningsetaten var her må det søkes om dispensasjon.

Nå søkte huseier om dispensasjon. Den satt langt inne hos Plan- og bygningsetaten, men etter dialog med Fylkesmannen aksepterte Oslo kommune at i dette tilfellet kunne det gis dispensasjon til boring av en energibrønn uten konflikt med Markaloven. Huseieren fikk lov å installere bergvarmepumpe innenfor markagrensa. Huseieren fikk også en faktura fra Oslo kommune på 10.000.- kroner for behandling av saken.

Norsk Varmepumpeforening syntes dette er en svært langtrukken og tungvint prosess for en huseier som vil gå over til miljøvennlig oppvarming. Med 1583 boliger innen markagrensa kunne det etter hvert bli flere som ville tenke miljøvennlig oppvarming.

Daglig leder Bård Baardsen i NOVAP – Norsk Varmepumpeforening sier til VVS-Forum at foreningen lot advokatfirmaet Seland den 23. mars i år skrive et brev til Miljøverndepartementet for å få avklart spørsmål om installering av bergvarmepumper i området som omfattes av loven.

Her skriver Seland at de mener lovtolkningen virker mot markalovens formål, og at lovtolkningen er feil. De ber Miljøverndepartementet om en uttalelse om lovforståelsen.

4. september så advokatfirmaet Seland seg nødt til å purre på sin henvendelse, fordi det ikke var gitt noe svar fra departementet frem til den tid

Seniorrådgiver Hege Feiring i Miljøverndepartementet sier til VVS-Forum at saken ikke har vært behandlet ennå, kort og godt fordi det ikke har vært tid til å se på den.

Hun har ingen formening om når departementet vil kunne svare Norsk Varmepumpeforening.

Hun vil heller ikke antyde noe om hva departementet vil mene om dette, og sier at departementet uansett ikke vil gjøre noe vedtak, kun gi et råd.

Rørleggermester Thormod Fyen hos Comfort som hadde saken for huseieren og til slutt installerte bergvarmepumpen sier til VVS-Forum at kunden helt fra starten av ville forsikre seg om at dette ikke var søknadspliktig. De hadde også et møte med Plan- og bygningsetaten på forhånd, og fikk da et klart svar at dette var bare å sette i gang, uten søknad. Men etter lang tid så plutselig snudde etaten og henviste til Markaloven.

- Det tar unødvendig lang tid for huseiere som ønsker å være miljøvennlige, og noe ironisk at de blir stoppet av Markaloven, sier Thormod Fyen til VVS-Forum.

Mens departementet er avventende med å gi råd, venter NOVAP på svar på sin henvendelse i mars, for å kunne gi  råd videre til de som ønsker seg en bergvarmepumpe i skogen rundt hovedstaden. Og enhver som har sin bolig der, må fortsatt gå den byråkratiske veien med å søke om dispensasjon hvis de ønsker å bore et 11 cm hull i grunnen for å installere bergvarmepumpe. 

Og etter en søknad om dispensasjon, følger det en faktura i posten.

Marka er navnet på de skogkledde og kuperte områdene som omgir Oslo. Oslomarka, slik den er definert i markaloven (Lov 6. juni 2009 nr. 35 om naturområder i Oslo og nærliggende kommuner) ligger i 19 kommuner fordelt på 5 fylker: Oslo, Akershus, Buskerud, Oppland og Østfold. Oslo har ca. 310 km² tilhørende Marka innenfor sine grenser. Akershus har ca. 850 km², fordelt på kommunene Asker, Bærum, Nittedal, Nannestad, Gjerdrum, Skedsmo, Lørenskog, Rælingen, Enebakk, Ski og Oppegård. Buskerud har ca 325 km², fordelt på kommunene Røyken, Lier, Hole og Ringerike. Oppland har ca. 210 km² i Jevnaker og Lunner kommuner. Hobøl kommune i Østfold har også et område i Marka. Til sammen utgjør Marka ca. 1700 km².

Marka består av ca. 2000 eiendommer. De største er Løvenskiold-Vækerø med 430 km², Oslo kommuneskoger med 170 km² og Losby Bruk med 43 km². Mer enn 1800 av de 2000 eiendommene er under 1000 dekar. Gjennomsnittsstørrelsen på disse er 200-300 dekar. Vel 70 % av arealet er i privat eie. Resten er noenlunde likt fordelt mellom kommuneskoger og allmenninger. Staten eier bare små arealer i Oslomarka.

I følge tall fra Statens kartverk er det registrert 1583 boenheter med fast helårsbeboelse i Marka. Det finnes flere etablerte lokalsamfunn, blant annet i Maridalen og i Sørkedalen. Det er også registrert 3131 hytter/fritidshus i Marka.