Forslagene er sendt til Direktoratet for byggkvalitet i form av et syv siders langt brev.

Rådgivende ingeniørers forening (RIF) innleder medå henvise til at de har etablert ekspertgrupper innen de fleste prosjekteringsfag, blant annet byggeteknikk, vvs, elektro, brann, akustikk og bygningsfysikk. Ekspertgruppene er sammensatt fra rådgivere i våre medlemsbedrifter, som inkluderer alle de store og ledende rådgiverforetakene i Norge.

RIF mener at deres ekspertgruppe for Bygningsfysikk representerer fagekspertisen hos ledende foretak som bedriver bygningsfysisk rådgivning, inkludert uavhengig kontroll.

Hensikten med kravet til uavhengig kontroll, skriver RIF,  er å begrense byggefeil og skader og viser tilTo omfattende forskningsrapporter fra Byggforsk prosjektrapport 163 (1994) og SINTEF prosjektrapport 17 (2008) viser at ca. 80 % av byggefeil er knyttet til fukt. Mye av dette er knyttet til faget bygningsfysikk, og vi mener derfor at uavhengig kontroll for bygningsfysikk er svært viktig for å redusere antall byggefeil inn i fremtiden. På den bakgrunn er ekspertgruppen tilfreds med at kravet om uavhengig kontroll iht. Byggesaksforskriften, SAK 10 nå ble innført pr. 01.01.2013.

Ekspertgruppen har satt seg grundig inn i både forskriftsteksten og den foreliggende temaveilederen om uavhengig kontroll, utgave 16.11.12, skriver RIF og mener at temaveilederen, slik den fremstår i dag er uklar.

RIF påpeker at det finnes flere relevante tolkninger av teksten. En relevant tolkning har den konsekvensen at uavhengig kontroll kun får oppgaven med å kontrollere om det foreligger dokumenter og skjemaer. Innholdet i disse dokumentene og skjemaene tillegges minimal betydning.

Uklarhetene som oppstår av temaveilederen, øker risikoen for at det etableres svært ulik praksis for uavhengig kontroll, mener RIFs ekspertgruppe, og dette skaper en tilsvarende potensielt uklare situasjoner både for bestillere og leverandører av uavhengig kontroll.

RIF understreker at de ønsker at uavhengig kontroll skal være en levedyktig ordning. Forutsetningene for dette er at byggherrer, entreprenører og samfunnet ser seg tjent med at kontrollen gjennomføres, og opplever den som nyttig. Både i form av trygghet på løsninger og produkter, reklamasjoner i ettertid og ikke minst økonomi. Målet til kontrollen bør derfor være å oppdage uheldige løsninger på en mest mulig effektiv måte og kontrollere samsvar mellom prosjektering og utførelse.

De tar for seg saksforskriften § 14-2. Obligatoriske krav om uavhengig kontroll, og siterer:

"Det skal gjennomføres uavhengig kontroll i samsvar med § 14-6 av fuktsikring ved bygging av våtrom i boliger, jf. plan- og bygningsloven § 20-1 første ledd litra a) og b), og med lufttetthet i nye boliger. Det samme gjelder for fritidsboliger med mer enn én boenhet. Ansvarlig kontrollerende skal kontrollere at det er gjennomført tilstrekkelig prosjektering av fuktsikring, herunder utforming av viktige løsninger, at det foreligger nødvendig produksjonsunderlag innenfor kontrollområdet, og at utførelsen er gjennomført i samsvar med produksjonsunderlaget."

I tillegg til uavhengig kontroll etter første ledd, skriver RIF, skal det også gjennomføres uavhengig kontroll i samsvar med § 14-7 for følgende oppgaver i tiltaksklasse 2 og 3. Sitast: "a) Bygningsfysikk, hvor kontrollkravet for prosjektering begrenses til energieffektivitet og detaljprosjektering av lufttetthet og fuktsikring i yttervegger, tak og terrasser, og kontrollkravet for utførelse begrenses til byggfukt, lufttetthet og ventilasjon, og at dette er gjennomført og dokumentert som prosjektert."

Til dette peker RIF spesielt på andre avsnitt, hvor der oppfatter at kontroll etter første ledd for tiltaksklasse 2 og 3 kommer i tillegg det som beskrives etterpå. Altså gjelder eksempelvis kravene til kontroll av våtrom også for alle våtrom i boligbygg i tiltaksklasse 2 og 3. RIF ber om bekreftelse på om dette er riktig oppfattet. Dersom dette medfører korrekthet så peker de på at dette ikke uten videre kan leses ut av temaveilederen, med den effekt at kontrollforetak kan risikere å ikke gjøre kontroll av det omfang som forskriften anviser.

De vil samtidig påpeke at kontroll av våtrom er minst like viktig i boligblokker i tiltaksklasse 2 og eksempelvis svømmehaller i tiltaksklasse 3 som det er for boliger i tiltaksklasse 1.

”Vi vil imidlertid påpeke at temaveilederen etter vår oppfatning kun setter krav om kontroll av våtrom i boligbygg, med andre ord er det ikke krav om kontr oll av fuktsikring av våtrom i andre typer arealer eller bygg, og heller ikke krav om kontroll av fuktsikring av svømmehaller. Vi ber om bekreftelse på om dette er riktig oppfattet” skriver RIF.

Så tar de for seg Kontroll av ventilasjon og viser til at kontroll av utførelse innen bygningsfysikk er det beskrevet kontrollomfang, som skal påse at ventilasjonsanlegg leverer forutsatte luftmengder og at kontroll av luftmengder kan kontrolleres ved påvisning av rutine og tilhørende rapport fra innmåling av anlegget, i kombinasjon med et begrenset antall stikkprøver.

”Ventilasjonsanlegg i bygninger i tiltaksklasse 2 og 3 kan være svært komplekse og utstyrt med avanserte styringssystemer og variable luftmengder. Det kan derfor være en omfattende oppgave å kontrollere ytelsen til et slikt anlegg selv for en kontrollør med god ventilasjonskompetanse, og selv om det skal gjøres «et begrenset antall stikkprøver». Det kunne derfor med fordel vært konkretisert hvordan og hvor stikkprøver skal tas og hvilken driftssituasjon ventilasjonsanlegget skal være i ved prøvetaking. Dette for å få en mer enhetlig praksis og forutsigbarhet ikke bare for kontrolløren men også de som blir kontrollert” skriver RIF.

Det påpekes at det ikke finnes et sentralt godkjenningsområde for kontroll av VVS- og klimateknikk iht SAK § 13-5, kun for prosjektering. Til dette skriver RIF at det synes derfor å være manglende parallellitet mellom kontrollkravene og godkjenningsområdene.

”Vi mener det er uheldig at kontroll av ventilasjonsfunksjoner er bakt inn i kontrollen av bygningsfysikk, og foreslår at det heller opprettes et eget obligatorisk kontrollkrav og sentral godkjenning for kontroll av ventilasjon, med tilsvarende (men bedre definert) kontrollomfang som det som nå ligger under bygningsfysikk” står det i brevet.

Til slutt tar RIF opp kontroll av energieffektivitet og viser til teksten, Sitat: "Det skal foreligge dokumentasjon på at krav til energieffektivitet iht. TEK10 § 14-2 er oppfylt, enten ved at energitiltak i TEK10 § 14-3 er oppfylt, eventuelt med omfordeling, eller  energirammekrav i TEK10 § 14-4 ikke overstiges. For begge metodene skal det kontrolleres at minstekravene i § 14-5 oppfylles."

Her bemerker RIF at bygninger i tiltaksklasse 2 og 3 i de fleste tilfellene dokumenteres gjennom dynamiske simuleringer, og vurderes opp mot energirammekrav. En uavhengig kontroll, hvor det fokuseres på konklusjonene i beregningen har generelt lite for seg. Kontroll av energieffektivitet bør etter vår vurdering ha hovedfokus på vurdering av sentrale inndata til energiberegningene, dette gjelder både inndata for bygningsmessig forhold og inndata for tekniske installasjoner. Her ligger det også en mulighet til å kontrollere inndata mot de prosjekterte løsningene som en får oversikt over gjennom kontroll av det bygningsmessige produksjonsunderlaget. Kontroll mot forskriftens minstekrav gjøres som en del av dette. En del av de sentrale inndataene vil ikke nødvendigvis fremgå av tegningene, og det kan være nødvendig å gå til beskrivelser for å finne dette. Tekniske krav til vinduer er et aktuelt eksempel på nettopp dette, hvor U-verdi og G-verdi er parametere som påvirker varmetap og varmetilskudd i energiberegningen.

Helt til slutt skriver RIFs ekspertgruppe for bygningsfysikk stiller seg til rådighet for å bidra med vår kompetanse, både teoretisk og praktisk, for å bidra i en fremtidig revisjon av veilederen. Og avslutter brevet med å be om at Direktoratet for byggkvalitet prioriterer oppdatering av temaveilederen om uavhengig kontroll.

Brevet er underskrevet av Liv Kari Skudal Hansteen, administrerende direktør i RIF.