Drømmen om det rene samfunnet, der mennesker lever sunne liv i pakt med naturen, er mer enn hundre år gammel. Men trass i høye forventninga: Fornybar energi oppfyller langt ifra denne drømmen, ifølge en ny bok om temaet.

Biokjemiker Otto Andersen fra Vestlandsforsking har sett på utilsikta konsekvenser av fire typer fornybare teknologier: biodiesel, solcellepanel, elbiler og hydrogenbiler. I boka Unintended Consequences of Renewable Energy, viser han hvordan disse grønne teknologiene slett ikke er så grønne likevel, når en ser nærmere etter.

– Det har vært en undertone i debatten om fornybar energi: at vi må akseptere negative virkninger, bare fordi det er fornybart. Disse teknologiene har hatt en aura av å være framtidsrettet, derfor har det vært lite populært å kritisere de, seier Andersen til forskning.no i forbindelse med utgivelsen av boka.

Mellom to permer tar han opp nettopp bivirkningene ved fornybar energi, og mener at  de uheldige effektene av nye energiformer må fram i lyset. Internasjonale klimamål legger opp til en enorm opptrapping av fornybar energi i åra som kommer.

Som et av flere tiltak for å redusere klimagassutsleppene, vedtok EU-kommisjonen i desember 2008 fornybardirektivet. Målsettinga er at 20 prosent av unionens samla energiforsyning i 2020 skal komme fra fornybar energiproduksjon.

For Norges del er målet satt til 67,5 prosent, mens fornybardelen av energiforsyningen i dag ligger på 55 prosent.

– Skal vi satse så stort på nye energiformer, må vi vite den fulle rekkevidden av det vi gjør, argumenterer Andersen.

– I beste fall kan det være mulig å demme opp for noen av de miljøskadelige virkningene gjennom en utbedring av teknologiene. I verste fall kan de grønne gevinstene bli spist opp av de utilsikta sideeffektene, og dermed gjøre det utilrådelige å bruke teknologien i det hele.

Nettopp dette er tilfellet med blandingsformer av biodiesel og vanlig diesel, meiner Andersen – et vanlig miljøtiltak i transportsektoren i Europa og USA.

– Jeg vil hevde at det finnes godt nok vitenskapelig grunnlag nå for å avvikle denne politikken. Produksjon av biodrivstoff har blitt mye kritisert for å konkurrere med matproduksjon, og redusere biologisk mangfold. I Malaysia er store områder med regnskog fjerna for å gi arealer til produksjon av palmeolje, benyttet i biodiesel.

- Tidligere forsking jeg har gjort, tyder på at eksos fra bioinnblandet diesel er mer giftig enn eksos fra vanlig diesel. Siden da har flere forsket på det samme, og nå er det vist at denne konklusjonen er svært sannsynlig, seier Andersen.

Elbiler slipper ikke ut CO2. Men elektrisiteten i batteria de går på, er globalt sett hovedsakelig produsert på kullkraftverk, som er verstinger på klimagassutslipp.

- Dermed er det høgst tvilsomt om elbilen egentlig er en miljøvennlig løsning, i det lange løp, sier Andersen, til Forskning.no i dag.

I en kronikk Otto Andersen skrev på samme nettsted i forrige uke, påpeker han svært tvilsomme miljøgevinster med solceller.

Han skriver at for å produsere solcellepaneler må man først lage wafere, som er tynne skiver av krystallisk silisium. Solcellewafere må ha riktig struktur, og for å få det går de gjennom en serie med behandlinger i ulike kjemikaliebad. Mellom hver behandling må waferene skylles i vann slik at kjemikalierester ikke blir med til neste bad. Dette gjentas flere ganger og medfører svært stort forbruk av vann. En middels stor solcellefabrikk (1,4 GW kapasitet) som utfører denne prosessen forbruker 15 000 liter vann per minutt, i følge NINES Photovoltaics. I tillegg til det høye forbruket tilføres vannet gjennom prosesstegene toksiske forbindelser som det er nødvendig å fjerne ved behandling i egne renseanlegg.

Videre påpeker han at kanskje det mer alvorlige ankepunktet ved solcelleproduksjonen, er utslipp av klimagasser. Det dreier seg blant annet om utslipp av gassene heksafluoroetan (C2F6), nitrogentrifluorid (NF3), og svovelheksafluorid (SF6). Disse er alle ekstremt kraftige klimagasser, med globalt oppvarmingdpotensiale (GWP) på henholdsvis 9200, 17200, og 39800. GWP er mål på gassenes effekt på atmosfærens oppvarming, i forhold til effekten den vanligste klimagassen CO2 har (GWP for CO2 er 1).

Han mener at med disse faktorene inkludert i miljøregnskapet kommer solcelleteknologien svært dårlig ut, med veldig høye klimagassutslipp, når den sammenliknes med andre måter å fremskaffe elektrisitet på. Selv om resultatene fra ulike studier varierer mye, er det et generelt trekk at solcellenes livsløp innebærer et betydelig større utslipp av klimagasser enn andre teknologier for omdanning av fornybar energi til elektrisitet.

Link til Otto Andersens kronikk "Solceller kan bli den nye miljøtrusselen" på forskning.no