Nå kan solceller integrert i bygningsfasader kombineres med ulike estetiske hensyn.

Det er imidlertid lite kompetanse i Norge på å ta det i bruk, og mange mener det rett og slett er for dyrt uten å ha økonomiske referanser, fant Multiconsult ut i en markedsundersøkelse.

Håvard Sveahaugen tok tak i dette i masteroppgaven, og laget en vurderingsprosess som kan brukes av alle aktører for å gjøre det lettere å ta stilling til om solceller bør integreres i fasaden eller taket.

– Jeg brukte denne metoden på et nybygg i Schweigaards gate 33 i Oslo, hvor jeg undersøkte både estetikk, kraftproduksjon, energiforbruk og økonomisk lønnsomhet, og hva det gjør med energimerking og sertifisering, forteller han.

Solceller blir mer lønnsomme

Resultatene viser at integrerte solceller i fasaden i kombinasjon med solceller på taket kan gjøre det lønnsomt på sikt, sammenlignet med en alternativ fasade uten solceller.

Det er mindre lønnsomt slik det er i dag, men prisene på solcellekomponenter har gått ned hvert eneste år, framtiden kan dermed se lys ut for solcelleteknologien.

Ønsker estetiske løsninger

– I tillegg er det ofte ønskelig at bygningsintegrerte solceller er estetisk tilfredsstillende, mye av vurderingsprosessen er arkitektonisk, og det går mye penger i design, sier Sveahaugen.

– Det kommer ofte klare ønsker om å bruke bygningsintegrerte solceller, og utvalget av ulike estetiske løsninger med solceller har blitt større.

Solceller bidrar vesentlig

Solceller på fasade og tak kan ikke dekke det elektriske forbruket i bygget, til det er ikke solcellene effektive nok, men de kan bidra i vesentlig grad.

Og hvis du hadde hatt overskudd fra egen strømproduksjon, måtte du ha solgt overskuddsstrømmen til spottpris, som er betydelig lavere enn den du kjøper kraften for.

Spennende masteroppgave

Håvard er nå ferdig med mastergraden, og er fornøyd med valget av masteroppgave.

– Fornybar energi er jo framtiden, og jeg interesserer jeg meg mye for det. Så jeg synes jeg har valgt en spennende oppgave.

I første omgang vil han gjerne jobbe med prosjektering som konsulent, og orienterer seg på jobbmarkedet.

Han har trivdes godt på masterstudiet, og er fornøyd med utdanningen han har fått.

– Det har vært mer egenarbeid enn det jeg var vant til, men med god oppfølging og hjelp fra kompetente mennesker. På den måten har jeg lært mye, fordi jeg har måttet grave opp informasjonen på egenhånd.

Mange foretrekker master nå

– Du anbefaler utdanningen til andre, hvorfor vil du gjøre det?

– I jobbintervjuer har jeg fått høre at noen nå foretrekker dem som har masterutdanning, i tillegg til at det gir et mye bedre kunnskapsspekter. Jeg har på en måte snevret meg inn på det jeg interesserer meg mest for.

– Hvorfor valgte du masterstudiet i energi og miljø i bygg på HiOA?

– Jeg tok byggingeniør-utdanning i Fredrikstad, og der hadde jeg energi og miljø i bygg som valgfag i nestsiste semester. Der hadde jeg en flink lærer som gjorde meg mer interessert, og tipset meg om dette masterstudiet, sier Håvard Sveahaugen.