Blant eiendommene der legionella er påvist, er skoler og idrettsbygg overrepresentert. Dette er bygg med mange vanninstallasjoner og perioder med varierende bruk – en kjent risikofaktor for bakterievekst.
– Dataene fra Inspektor gir oss en helt ny innsikt i hvor utbredt utfordringen faktisk er, sier Elin Håberg, rådgiver i Kompa, som har analysert tallmaterialet. Vi ser at de aller fleste bygg med legionellafunn også har enten tekniske avvik eller mangelfulle rutiner. Det betyr at dette ikke er et uløselig problem – det kan faktisk forebygges og forbedres med riktige tiltak.
Saken fortsetter under bildet:

Ubrukte dusjer – og for lave temperaturer
Hele to av tre bygg der legionella er påvist, har dusjanlegg som brukes sjelden. Stillestående vann i rør og dusjhoder skaper ideelle vekstvilkår for bakteriene.
I tillegg viser analysen at en svært høy andel bygg ikke opprettholder anbefalte vanntemperaturer – et av de mest grunnleggende tiltakene for å forebygge legionellavekst.
– Tallene tyder på at mange bygg i praksis brukes og driftes annerledes enn de var designet for. Det er en viktig erkjennelse for både eiere og driftsansvarlige, sier Elin.
Ny innsikt fra Inspektor
Inspektor samler data fra risikovurderinger, prøver og driftsoppfølging på tvers av bygg i hele landet. Gjennom digital overvåking får man nå et tydeligere nasjonalt bilde av den reelle legionellarisikoen – ikke bare enkeltstående funn.
– Dette er kunnskap som endrer hvordan vi tenker om legionellakontroll i Norge, sier Maria Råken, daglig leder i Kompa. Digital kartlegging gjør det mulig å oppdage mønstre, forstå årsakene og iverksette målrettede tiltak – lenge før det oppstår et utbrudd.
At så mange bygg har funn av legionella bør sees som et varsko, men også som en mulighet. Legionella er ikke bare et teknisk problem, det handler om helse, trygghet og tillit mellom byggets brukere og eiere. Med bedre innsikt og tett oppfølging kan denne risikoen reduseres betraktelig.







.gif)



