Professor Martin Fischer fra Stanford University har den klokkeklare oppfatning at byggeprisen kan halveres med klok rasjonalisering, utradisjonelt samarbeid og riktig bruk av åpenBIM. NCC har tatt Fischers metodikk i bruk og har ikke sett seg tilbake siden.
– Tenk deg at du konkurrerer med et selskap som lager tegninger til 25 prosent lavere pris, tenk deg så at den samme konkurrenten får 2,5 timer mer effektiv arbeidstid ut av hver ansatt hver dag, sa Fischer på en forelesning tidligere i år.
Noen og enhver kan vel bli fristet til å prøve ut en en metode som bærer slike løfter til bordet. NCC har gjort det. Og det med suksess. Selskapet implementerer i disse dager Fischers hjertebarn VDC «Virtual design and construction» - en metode for prosessorientert samarbeid hvor åpenBIM utgjør en sentral del - i sitt fjerde prosjekt. Om de ikke akkurat har klart å halvere byggekostnadene, så er effektiviseringsgevinstene så store at man aldri vil gå tilbake til mer tradisjonelle metoder. I hvertfall ikke i prosjekter av en viss størrelse.
BildeEt rom for effektiv samhandling
Sentralt i Fischers metodikk står arbeidsfasilitetene i form av et spesialtilpasset «Big room». Dette skal være det fungerende nervesenteret i den organismen et byggeprosjekt gjerne er. NCC' adapsjon av Fichers «Big room» har fått navnet «NCC Projectstudio». Prosjektstudioet settes opp i en tidlig fase i form av en brakkerigg på selve byggeplassen.
 |
– Det å samle alle kreftene i ett og samme rom er svært nyttig. Å sitte i samme rom fører til at man snakker sammen. Bare det å bli kjent med hverandre løser jo opp og gjør alt enklere i seg selv. Endringsledelse er alltid vrient fordi det rett og slett er vanskelig å få alle opp i samme båt. Enda verre er det å få alle til å ro i samme retning. Det ligger i et byggeprosjekts natur at man må ha med hele organisasjonen. Det finnes ikke uviktige roller og oppgaver, sier Øyvind Børstad, avdelingsleder i avdelingen «VDC & Partnering» i NCC Construction.
Fungerer ikke for alle
Børstad forteller at en målsetting innenfor organisasjonen er å gi seg tid og rom til å reflektere over prosjektet, planlegge godt og ta de riktige valgene underveis. Finne ut hva som er viktig og hva som er av mindre betydning. Å tydeliggjøre roller, beskrive oppdraget og se på kompetansen i teamet, gir den enkelte - og gruppen under ett - en dypere forståelse av oppdraget som skal løses. Denne forståelsen er viktig for evnen til samhandling.
– Som en tommelfingerregel kan man gjerne si at i ett gitt prosjekt er 30 prosent villig til å gjøre noe nytt og ta nye arbeidsmetoder innover seg, 40 prosent er litt til og fra ut fra hva endringen gjelder og 30 prosent er direkte motvillige uansett endring. De siste 30 prosentene må ut. Det kan være hardt, men sånn er det bare. I nesten alle prosesser er det det som foregår i hodet på folk er som er problemet. Dette blir veldig tydelig i et prosjektrom av den typen vi tilstreber, hvor kommunikasjonen - på grunn av nærhet - ikke lengre er noe problem, sier Børstad.
 |
Prosjekteringsleder Mona Ervik på NCC' Trondheims-avdeling har etterhvert skaffet seg en del erfaring og setter den nye arbeidsmetoden høyt. Ikke bare er den etter hennes skjønn langt mer effektiv, den gjør det også mye morsommere å jobbe.
– Med VDC kan vi hele tiden konsentrere oss om de prosessene som gir oss de korteste veiene til målet. I og med at vi har alle beslutningstagerne - i hvertfall de som er viktige for de avgjørelser som må tas i den fasen vi akkurat er inne i - blir det veldig kort vei fra problem til løsning og fra idé til beslutning. Innenfor VDC-metodikken er ICE-arbeidsmøtene det mest sentrale virkemidlet, sier Ervik.
Månen tur/retur - billigst mulig
«ICE» står for «Integrated Concurrent Engineering» og er en arbeidsform utviklet av NASA på nitti-tallet for å snekre sammen interplanetariske reiser kjappere, bedre og billigere. På et typisk ICE-arbeidsmøte fylles prosjektrommet med arbeidende arkitekter, ingeniører, prosjektledere fra ulike fag og prosjekteiere, og man diskuterer på kryss og tvers. Prosjektrommets utforming og fasiliteter er i denne prosessen viktig i seg selv. Det er utformet egne tavler for systematisering av post-it lapper, whiteboards og videokanoner som projiserer ulike utgaver av BIM-modellen på veggene. Det er også en essensiell del av metodikken at prosjektrommet er komfortabelt, stolene behagelige, luften frisk og kaffen god. Dagene kan bli lange og diskusjonene mange.
– I ICE-møtene samles alle de prosjekterende - helst med representanter for byggherren til stede - og det som er av problemer løses og veien videre stikkes ut. Det er viktig at alle i rommet er beslutningsdyktige, og ikke minst beslutningvillige. Alt vi gjør er jo først og fremst for å finne en vei til en mer effektiv prosess. Det at vi sitter i samme rom, spiser frokost sammen og er helt og fullt konsentrert om de oppgavene som skal løses, gjør at vi har lav terskel for uenighet, en direkte tone og en svært romslig takhøyde. Dette gjør kommunikasjonen bedre, og jo bedre vi snakker sammen desto lettere finner vi de riktige løsningene. At vi hele tiden sitter så nære problemstillingene og løsningene gir oss også et vanvittig moment, sier prosjekteringsleder Ervik.
Et visualisert produktfokus
At den digitale modellen fungerer tar alle for gitt. Det må den nemlig. Uten et standardformat og et felles referansepunkt kommer ingen noen vei. Det er prosessene og samhandlingen som har - og fortjener - alt fokus.
– I vår del av verden er det jo når det kommer til personalkostnader pengene virkelig får vinger å fly på. Det er klart at den underliggende teknologien er det som gjør VDC-metoden mulig, men vi kan ikke dvele ved det. Nå må vi videre og skal vi komme noen vei må prosessene bli bedre. At teknologien i dag ligger der som en solid bærebjelke er jo ikke tilfeldig. Her oppe i høykostlandet Norge har vi jo ikke annet valg enn å adoptere alle løsninger som kan redusere lønnsutgiftene. Det er vel hovedgrunnen til at vi tar til oss teknologi så mye kjappere enn de fleste andre, sier avdelingsleder Børstad.
Bilde
Harde resultatkrav
Professor Fischer har selv vært læremesteren til de prosjekteringslederne NCC i dag har. Ervik inkludert. I februar er han tilbake. Målet er at de som så langt har fulgt kurset, og fortløpende fått prøvd ut metoden i praksis, skal få sertifiseringen; «Stanford University VDC Certificate Program.» Ervik syns læringsprosessen har vært fantastisk, selv om den utpregede amerikanske tankegangen i utgangspunktet var en smule fremmed.
- Ting skal ikke vises, de skal bevises. Og hvis det er et produksjonsledd eller en ressurs som viser seg overflødig - det være seg på grunn av egenhet eller som resultat av prosessen - så skal personen eller produksjonsleddet vekk. Alt vi gjør skal være tuftet på hvordan virkeligheten ser ut. Sånn sett er ikke det vi holder på med «fremtiden». VDC er nå. VDC er metoden vår, avslutter Ervik.
Hva er «VDC»?
«Virtual design and Construction» er en arbeidsmåte som integrerer virtuelle modeller mellom ulike fagdisipliner innenfor et byggeprosjekt. Tanken bak VDC er at metoden skal ta for seg hele arbeidsprosessen med fokus på å effektivisere alle ledd i verdikjeden og gjøre veien fra tanke til handling så kort som mulig, uansett hvor i verdikjeden du måtte befinne deg. VDC tankegangen kan deles inn i fire deler hvorav den første og retningsgivende delen er det foreliggende prosjektets overordnede mål. De tre andre delene som beskriver hvordan dette målet skal nås er:
•Produkt: åpenBIM+ (+ er i denne sammenhengen 3D/4D/4D+ modeller og alle integrasjoner opp mot dem.)
•Organisasjon: Hvem er med og hvordan bygger vi teamet vårt?
•Prosess: Hvordan jobber vi? Hvilke regler gjelder? Hva er vår agenda og hvordan møtes vi?
Kilde:buildingsmart.no
