Overgangen til færre og bredere programområder i Kunnskapsløftet ser ikke ut til å ha endret elevenes utdanningsvalg eller ført til at flere fullfører videregående opplæring. NIFU har på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet gjennomført en evaluering av utdanningsreformen Kunnskapsløftet.

Hovedformålet til delprosjektet «Tilbudsstruktur, gjennomføring og kompetanseoppnåelse» sin sluttrapport er å påvise eventuelle effekter av reformen på gjennomføring og kompetanseoppnåelse. NIFU har fulgt fire elevkull gjennom videregående opplæring fram til høsten 2010, som er det seneste tidspunktet det eksisterer tilgang til data for.

Like lavt nivå
Delprosjektet har sett på hvordan endringene i tilbudsstrukturen i videregående opplæring implementeres, og hvilke konsekvenser reformen ser ut til å ha for gjennomføring og kompetanseoppnåelse.

Rapporten viser at kompetanseoppnåelse er på samme lave nivå etter Kunnskapsløftet. Bare 56,5 prosent fullførte med studie- eller yrkeskompetanse til normert tid.

- Årsaken til dette er mangel på læreplasser, og mangel på reelle alternativer til læreplass hindrer mange yrkesfagelever i å gå videre etter det andre året, samt at svake faglige forutsetninger gjør at mange blir forsinket eller faller helt fra, forteller spesialrådgiver ved NIFU, Nils Vibe.

Dramatiske kjønnsforskjeller
Norske gutter fullfører i svært liten grad til normert tid, mens jentene ligger noe nærmere et internasjonalt gjennomsnitt. Ingen av de 20 landene Norge sammenliknes med har en så dramatisk forskjell mellom gutter og jenter som Norge.

- Noe av forklaringen kan ligge i at fag- og yrkesopplæringen har en hovedmodell med to år i skole og to år i bedrift og at overgangen fra skole til lære er en barriere for mange elever. Dette rammer først og fremst gutter med svake faglige forutsetninger, mener Vibe.

Andre funn
Andre hovedfunn i rapporten er at det er i overgangen mellom det andre og tredje året at flest elever faller fra videregående opplæring, og at da Tegning, form og farge ble flyttet til utdanningsprogrammet Studiespesialisering, førte det til en halvering av elevtallet og svekket fagmiljøet ved det nye utdanningsprogrammet.

Å erstatte den skolebaserte hjelpepleierutdanningen med helsearbeiderfaget har gitt som effekt at antallet som oppnår yrkeskompetanse til normert tid halveres, samtidig som det er nesten en dobling i antallet som tar studiekompetanse.

- Vi finner også at i tiden rundt innføringen, er det en generell tendens til at flere av elevene velger bort yrkesfag til fordel for utdanning som gir studiekompetanse, forteller Vibe. Han mener det er for tidlig å felle en endelig dom over Kunnskapsløftet som strukturreform, men at det til nå har vært flere negative enn positive effekter.

Kilde:NIFU