Hovedhensikten med åpningskonferansen har fra bransjens side vært å skape en arena for debatt og politiske dialog, og det er ingen tvil om at så vel representanter fra bransjen som leverandørene fikk frem sine standpunkter.

Eneste EØS-land uten handlingsplan
I sin oppsummering på slutten av konferansen sa adm. direktør Jostein Skree i Norsk Teknologi at det er et beklagelig faktum at Norge er det eneste EØS-land som ennå ikke har en egen handlingsplan for energieffektivisering. Dette er et forhold Elektroforum også tidligere har adressert til det politiske miljø, poengterte han.

Steinar Bysveen, administrerende direktør i Energibedriftenes Landsforening (EBL), la på konferansen sterk vekt på EUs strategisatsing fram mot 2020, og hvilken betydning dette har for vårt samfunn. Han fremhevet de seks satsingsområdene som kan gi grunnlag for energieffektivisering, nemlig jernbane, industri, elektriske apparater og sertifikater, energivennlige biler, varmepumper og motorstyringer. Når det gjelder utbyggingsområder for energi definerte Bysveen dette til å være vannkraft, vindkraft og bioteknologi.

Den mest miljøvennlige energien er den du ikke bruker
-Den mest miljøvennlige energien er den som ikke brukes, sa direktør Jostein Skree: -For hver kWh vi sparer, reduserer vi tilsvarende behovet for ny produksjon, noe som indirekte får betydning for Norges reduksjon av klimagasser. En energibesparelse i bygninger og husholdninger på 15 TWh, som er et nøkternt anslag på hva potensialet er, er overkommelig, det kan skje raskt, det er billig og samfunnsøkonomisk svært lønnsomt. Og det er den mest klimavennlige løsningen.

Trenger ikke vente
- Vi trenger ikke å vente på utvikling av ny teknologi, men vi kan frigjøre store mengder energi ved å benytte teknologi som allerede finnes på markedet, sa Per Otto Dyb, administrerende direktør i Siemens AS. Også Dyb etterlyste et bredere initiativ fra politiske myndigheter, og forventet at det vil bli presentert en energieffektiviseringsplan fra nasjonalt hold.

Allerede foreslått
-Det ligger nå i Stortinget et konkret forslag fra Kristelig folkeparti om å igangsette en nasjonal potensialstudie for energieffektivisering, presiserte direktør Jostein Skree i Norsk Teknologi. Da har vi en empirisk studie i bunn, og vi kan lettere sette oss politiske mål for en mer effektiv energiforvaltning innenfor områdene bygg, industri og transport. En slik studie er allerede gjennomført i EU, og har dannet grunnlaget for EUs beslutning om at nettopp energieffektivisering er det beste klimapolitiske virkemiddelet EU rår over, sa han.

-Norge bør ikke på dette området være en sinke. Vi har et virkemiddelapparat som årlig disponerer nærmere 1.6 milliarder kroner. Etter vårt syn bør en del av disse ressursene settes inn på området energieffektivisering. I dag brukes det kun symbolbeløp på området, påpekte Skree.

Nye avskrivningsregler for tekniske installasjoner
Signaler fra det politiske panelet ga oppløftende tilbakemeldinger om at det bli foretatt justeringer når det gjelder avskrivningsregler for tekniske installasjoner i bygg. I dag harmonerer ikke avskrivningsreglene med reell levetid, sa Arne Malones fra YIT. Han viste til at dette er en viktig grunn til at utbyggere ofte velger ”gårsdagens teknologi” i nye installasjoner. Samfunnsøkonomisk og klimamessig vil man tjene stort på en endring av dagens avskrivningsregler for tekniske installasjoner.

Må handle nå
I sin oppsummering av åpningskonferansen sa direktør Jostein Skree at han syntes det var fremlagt mange konstruktive løsninger på dagens miljøutfordringer, men at det er viktigst at vi handler:

-Vi kan ikke vente på løsninger som det vil ta 10 eller 15 år å realisere. Vi må også ha evne å ta tak i de løsninger som virker i dag og i morgen, sa Skree til slutt.

Kilde. Norsk Teknologi