Etter åtte års renovering og oppgradering har Naturhistorisk museum i Bergen endelig åpnet dørene igjen. 400 millioner kroner har det kostet å fornye praktbygget på Nygårdshøyden.

Bygget ble oppført i 1865 og er landets eldste museumsbygg. Både bygget og inventaret er fredet. Med disse begrensningene skulle Swecos rådgivere innen elektro, VVS, brann- og sikkerhet, akustikk, bygg, bygningsfysikk, geo og VA, prosjektere moderne løsninger som holder mål de nærmeste 60 årene.

– Det var et viktig mål å tilbakeføre bygget mest mulig til det opprinnelige uttrykket. Med et livsperspektiv på 60 år, sier det seg selv at vi har måttet velge robuste løsninger, sier Sara Akse Einen som arbeidet som VVS-rådgiver og også ledet prosjektet i sluttfasen.

Statsbygg er byggherre for prosjektet, mens OBAS er entreprenør.

Rock og disputas
Swecos arbeid med å prosjektere aula, kafe og teknisk areal i sørfløyen startet allerede i 2011. Den nye aulaen ble dobbelt så høy som den gamle etasjen og skapte utfordringer, ikke minst for akustikerne.

– Det er krevende å skape god akustikk når rommet skal brukes til så mange formål – fra rockekonserter til foredrag og disputas. Vi gjorde masse simuleringer med datamodeller for å få det til å fungere best mulig for alle formål, og vi har blant annet plassert akustiske matter bak et digert kunstnerisk teppe på bakveggen som ingen ser, men alle «hører». Vi har fått skryt av både Statsbygg og brukerne, forteller senior akustiker Edvard Falch.

Bedre klima
De naturhistoriske samlingene i midtbygget og nordfløyen stengte for publikum i 2013. Da var behovet for rehabilitering blitt presserende. Museumsgjenstandene var preget av mange år med dårlig lysskjerming, dårlig ventilasjon og null klimakontroll. I 2016 gikk Sweco i gang med prosjekteringen av denne delen av museet.

– Dyrene som var utstilt hadde fått hard medfart. Ett av hovedmålene var å bedre de klimatiske forholdene i museet, slik at bygget ble bedre tilpasset utstillingsobjektene, sier Sara.

Kreative løsninger
Men hvordan lage moderne elektro- og klimaløsninger i et fredet bygg med massive gråsteins- og teglsteinsvegger, der tekniske føringsveier ikke skal synes og kravet er at arbeidet skal kunne tilbakeføres?

Problemet ble løst ved å legge en lett påforing på flere av murveggene og lede føringer for kanaler, rør og elektro mellom ytre gipsplate og murvegg. Løsningen innebærer også å benytte mange små ventilasjonsaggregater i stedet for ett stort. Det gir kortere kanalføringer og gjør det enklere å skjule teknikken.

– Vi har utviklet mange kreative løsninger der ventilasjonen er bygget inn i skap og vegger. I vestibylen har vi lagt ventilasjonen under en trapp og boret små hull i opptrinnene der luften siver ut, og vi har restaurert over 100 år gamle radiatorer. Vi har samarbeidet tett med arkitektene fra B+B Arkitektur og Schjelderup & gram om disse løsningene, og har også hatt en meget god dialog med Riksantikvaren som måtte godkjenne enhver form for inngrep i vernede konstruksjoner, forteller Sara.

Objekter på sprit
Å sørge for bedre tilkomst for rullestolbrukere og ikke minst sikre bygget bedre mot brann, var sentrale oppgaver for prosjekteringsteamet. Under arbeidet med midtbygget og nordfløyen støtte brannrådgiverne på et areal i Tårnsalen med to gallerihøyder som hadde vært brukt som lager i mange år, og som UiB nå ønsket å ta i bruk. Ved hjelp av 50 kvinner og menn som simulerte en evakuering, og ved å beregne brannutvikling, kom brannrådgiverne frem til løsninger som ikke gjorde det nødvendig å etablere nye rømningsveier som kunne forringet arkitekturen.

– I fredede bygg er det en del konstruksjoner som må beholdes, men som er brannteknisk krevende å finne løsninger for. Særlig takkonstruksjonene skapte hodebry. Vi måtte ha en tett dialog med arkitekten og de andre fagområdene i mange situasjoner. For oss brannrådgivere var det spesielt og utfordrende, sier Bjarne Vangsnes, som ledet branndisiplinen under prosjektet.

At en del av de utstilte objektene ligger på sprit, var en utfordring som krevde en god løsning. Etanolen fordamper og kan gi eksplosjonsfare i montrene de står i.

– Vi har prosjektert løsninger som detekterer når fordampningen inntreffer, og vi har kalibrert tekniske løsninger som tar hensyn til dette og samtidig gir forutsigbarhet for driften av bygget, sier Bjarne.

Vellykket samspill
Prosjektet ble gjennomført som en samspillsentreprise med lean-prosesser i gjennomføringsfasen, og med levering på kost, tid og kvalitet. Denne organiseringen la et godt grunnlag for at prosjektet ble vellykket, mener Sara.

– Samspillsformen mellom byggherren Statsbygg, entreprenøren OBAS, arkitekten og oss rådgivere var veldig vellykket. Vi innledet samarbeidet med en samling der vi etablerte overordnede mål og felles plattform. Vi dannet temagrupper som holdt temamøter en gang i uken der alle var representert, inkludert brukergrupper ved Universitetet i Bergen. Vi ble godt kjent med deres behov og ønsker før vi gikk inn i detaljprosjekteringsfasen. Det meste som ble besluttet i temagruppene sto gjennom hele prosjektet fordi det var så godt bearbeidet fra starten. Det var ressurskrevende, men veldig nyttig, sier Sara.

Stor interesse
I Bergen er det stor interesse for å besøke museet, og det var lange køer utenfor da det åpnet med brask og bram i oktober. Sweco har fortsatt rådgivere fra tekniske fag i arbeid for å fin-tune og sikre god innkjøring av anleggene.

– Dette er utvilsomt et prestisjeoppdrag og et viktig referanseprosjekt for Sweco. Vi skaffer oss unik erfaring og har vunnet andre museumsoppdrag fordi vi har gjennomført dette prosjektet, sier Sara.

Kilde: Sweco