- Hele næringen må ta et ansvar for å sikre rekrutteringen og kompetansen. For oss handler det også om å råde over de beste medarbeiderne og lederne innenfor våre tre fagområder, sier stabsdirektør Bjørn-Erik Saga og administrerende direktør Tore Bakke i Bravida.
Bærekraft vil få et stadig større fokus i framtidens bygg, og Bravida er bevisst på å bygge kompetanse for å kunne møte framtidens krav og etterspørsel til energieffektivitet og nullutslipp.
Det krever en annerledes kompetanse enn tidligere. Den må vi sørge for å besitte for å kunne ha et konkurransefortrinn, sier Bravidas administrerende direktør Tore Bakke og stabsdirektør Bjørn-Erik Saga.
Ny kompetanse
Som en stor aktør i byggmarkedet innen elektro, rør og ventilasjon, handler det for Bravida om å levere framtidens energiløsninger, som krever høy og allsidig ingeniørkompetanse.
- Den kompetansen må vi sørge for å ha, understreker de.
De er samtidig opptatt av bransjen griper muligheten energi- og klimafokuset gir, for dette er områder mange virkelig bør ha noe å bidra med.
- Vi som kan faget og har løsningene må se vår besøkelsestid og bygge kompetanse på disse områdene, slik at vi kan tilføre kunden verdien og med det kunne utvikle prosjektet sammen med rådgiver, entreprenør og byggherre i et godt samspill.
For å kunne etterkomme både dagens og morgendagens krav til kompetanse, jobber Bravida bevisst med å ta inn unge, nyutdannede gutter og jenter fra universitet/høgskole i et traineeprogram. Vi setter sammen team hvor de unge får lov til å være med i prosjekter sammen med erfarne fagfolk.
- De erfarne, som kan mye av det praktiske, mikses dermed med de unge talentene som er kjempegode digitalt og ikke minst har annen utdanningsbalast. Dermed tilfører de hverandre kompetanse. Bransjen trenger å fornye seg, og det er viktig å få inn nye impulser, påpeker de.
Bravidaskolen
Birgitte Olea Forr, Anette Holten Næsje og Mathias Spolén Erstad er tre av de unge, fremadstormende med ingeniørutdannelse. Alle gjennomførte Bravidas ingeniørprogram i 2019 som går over fire samlinger i året, henholdsvis i Stockholm, København og Oslo. Totalt deltar 30 personer fra hele Bravida-konsernet på samlingene.
En annen fellesnevner for de tre, er at de kom inn i selskapet via Oras-oppkjøpet våren 2017.
- Nå er de blitt fullblodige Bravidanere, fastslår Bjørn-Erik Saga med et smil. Bjørn-Erik er ansvarlig for utdanning, rekruttering og HR, og påpeker at ingeniørprogrammene og lederkursene på nordisk nivå er viktig både for egenutvikling og å møte kolleger.
Team Veidekke DA
Anette er engasjert i Team Veidekke DAs prosjekt på Ulven et av OBOS største utbyggingsprosjekter noen sinne. Team Veidekke DA består av Veidekke Entreprenør AS, Bravida, LPO Arkitekter, Erichsen & Horgen, Dr techn. Olav Olsen, Landskaperiet og Stema Rådgivning. Samarbeidet gjør at partene i fellesskap jobber veldig tett sammen om å finne de gode, kostnadseffektive og rasjonelle løsningene. Her er hun med sin kompetanse med på å utvikle prosjektet på ventilasjonssiden og finne de beste smarteste løsningene på funksjonskravene og at byggekostnadene skal gå ned og effektiviteten opp.
- Dette blir en helt annen måte å tenke på enn i en tradisjonell entreprise hvor vi ofte er vant til å slåss for egne interesser. Nå sitter alle ved samme bord med et felles mål om å finne beste løsninger. Helt klart veldig spennende å kunne være med på, forteller hun.
- Skal vi kunne tilføre et slikt prosjekt noe, er vi nødt til å ha tyngre teknisk kompetanse i vvs-fagene, skyter Bjørn-Erik inn.
At Bravida kan tilby både elektro, rør og ventilasjon i samme prosjekt, mener de også i seg selv er en stor styrke både på kontoret og ute på arbeidsplassen ved at alle sitter med samme logo og jobber med kolleger på tvers av de tekniske fagene.
Stavanger universitetssykehus
Bravidas administrerende direktør Tore Bakke trekker også fram universitetssykehuset i Stavanger, hvor selskapet har signert en kontrakt på over 100 millioner kroner for leveranse av anlegg for medisinske gasser - hvor Birgitte Olea har fått et stort ansvar.
Selv om det er en annen entreprise enn på Ulven, er dette også en optimaliseringsform. Det vil si at Bravida har gitt pris og er ikke ansvarlig for prosjekteringen som på Ulven, men er invitert inn i optimaliseringsfasen og bruker kompetansen som utførende for å sikre at den løsningen som er prosjektert er byggbar.
- Her sitter vi sammen både rådgivere, byggherre og andre aktører som sammen sørger for at vi bygger et sikkert anlegg, forteller Birgitte.
- Sammen har vi funnet løsninger for alle fagene, som er en fin måte å gjøre det på. Men det betinger selvsagt at vi har noe å bidra med og at vi må bruke den kompetansen man har. I tillegg får vi et helt annet eierskap til prosjektet.
Gir verdi til sluttproduktet
Samspill er også et daglig tema for avdelingsleder Mathias som kan fortelle om flere prosjekter for Oslo-avdelingen hvor de er med i samspillfasen.
- Med det har vi spart mye penger både for oss selv og byggherre ved å gjøre ting bedre og mer smidig. En helt annen presisjon enn å bare levere en pris og bygge etter det. Nå kan vi stille spørsmål og foreslå smartere løsninger og gi verdi til sluttproduktet ved å bruke vår kompetanse og erfaring.
- Vi ser helt klart nytten av å være med på slike samspill, og merker at det er en stadig økende aksept og vilje til det.
Mathias har fagbrev som elektriker, men forteller at han drev mest med kjøling og ventilasjon da han syntes det var morsommere og litt mer utfordrende enn å jobbe med stikkontakter og lamper.
- Da jeg skulle skolere meg videre, ble det innenfor VVS. Det har jeg hatt mye glede og nytte av i ettertid. Det er en styrke å kunne flere fag, det gir en bredere forståelse og gjør at jeg også kan prate fag med elektrikeren. Dessuten henger jo fagene mer og mer sammen, påpeker han.
Kamp om hodene
Administrerende direktør Tore Bakke påpeker at rekrutteringen, spesielt til VVS-fagene med fordel burde vært bedre, og mener hele bransjen har et stort ansvar for å bedre tilsiget.
Bravida har valgt å satse på egne ansatte, og leier kun inn ressurser for å ta toppene. Når det gjelder rekruttering, skjer den primært gjennom deres lærlingordning - og bedriften knyttet til seg 170 lærlinger i de ulike fagene i fjor.
Han merker at det er stor forskjell på fagområdene når det gjelder kompetansen hos lærlingene, som han mener skyldes hvordan fagene er tilrettelagt i skolesystemet.
- Elektro har en mer direkte linje, mens potensielle rørleggere må snekre postkassestativ og terrasser det første året. Og er du heldig, er det en rørleggerlinje i nærheten av der du bor for å kunne spesialisere deg i år to. Jeg mener veien å gå er å ha et mer målrettet og spisset utdanningstilbud. Det ville ha høynet statusen for rørleggerfaget og bedret rekrutteringen av både jenter og gutter.
Bakke mener også at alle mulighetene rørfaget gir, er svært underkommunisert.
- Vi må få frem hvor spennende denne bransjen er, med oppdrag innen områder som varme/kjøling, sanitær, sprinkelanlegg, slukkeutstyr, varmepumpeløsninger, medisinske gasser osv. Her er alle muligheter for en spennende yrkeskarriere både på prosjektsiden og ikke minst drifting av bygg. Med tanke på alt som kommer med IOT (Internet of things) og intelligente bygg, som favner alle tekniske fag, er det viktig med rett driftskompetansen i etterkant.
- Det kommer til å bli masse spennende, nye oppgaver framover i form av mer og mer komplekse bygg som skal driftes. Stadig økt fokus på energi og klima, krever teknisk personell med høy kompetanse. Om vi ser behovet, burde utdanningsløpet vært tatt enda mer på alvor. Dette er et tema som bør løftes opp til øverste politiske toppnivå.
Hva må til?
Det er viktig å stille spørsmål om hva som skal til for at flere velger rørfaget. Trolig må vi helt tilbake til ungdomsskolen. Hvilke råd om utdanning får de unge, og kanskje spesielt jenter? spør han.
Og gir svaret selv:
- Jeg har en oppfatning av at rådene til jenter som ikke ønsker å ta studiespesialisering fort handler om helse og omsorgsfag. Man glemmer ofte de
tekniske fagene, som definitivt egner seg like godt for begge kjønn. Vi må jobbe med budskapet vårt helt og få med alle utdanningsnivåer opp til høyere masterutdanning.
Bakke presiserer at de jentene selskapet har i staben gjør en kjempegod jobb i alle fagene, og er mer nøye og enda mer pliktoppfyllende enn mannfolkene.
- Vi sliter med utført arbeid enkelte ganger, jeg er overbevist om at jentene har mye å tilføre oss i så måte. I tillegg er de viktige for hele arbeidsmiljøet. Vi vil
derfor veldig gjerne bli flere jenter, men skal ikke kvotere dem inn. Jeg vil at de skal velge oss fordi de ser på oss som en spennende og framtidsrettet arbeidsplass.
Tar ansvar
Bravida er selv aktivt ute og snakker med elever om hvordan selskapet jobber, som en del av rekrutteringsarbeidet.
- Vi har da gjerne med flere av de unge som forteller og viser fram noen av våre store prosjekter. Oppdrag som spenner fra håndtering av medisinske gasser, via design og arbeid med 3D-modeller til høyspentanlegg på store industribedrifter.
- Vi er ikke bare en utførende part, men vi planlegger, designer, tegner og konstruerer i tillegg. Mange av studentene får aha-opplevelser under slike presentasjoner fordi mange tror det er rådgivende ingeniører som gjør mye av dette.
- Jeg forteller da at det jo må være kjedelig å sitte på et kontor når man kan
tegne og konstruere og i tillegg faktisk gå ut og se resultatet av det du har vært med på å skape. Det er jo mye kulere!
Menneskene avgør
Skal Bravida holde posisjonen og helst øke aktiviteten og lønnsomheten på de tre fagområdene, er ikke Bakke i tvil om at det handler om å råde over de beste medarbeiderne og lederne innenfor sine tre fagområder. Det skal alltid være deres største konkurransefortrinn, og de må gjøre sin hoser grønne for å tiltrekke seg de beste medarbeiderne både innen produksjon og på ingeniørsiden.
- Men like viktig er det å få dyktige og målbevisste mennesker til å velge disse spennende utdanningsretningene. For det er menneskene som avgjør om et prosjekt blir bra eller ikke, minner han om.
Bærekraft vil få et stadig større fokus i framtidens bygg, og Bravida er bevisst på å bygge kompetanse for å kunne møte framtidens krav og etterspørsel til energieffektivitet og nullutslipp.
Det krever en annerledes kompetanse enn tidligere. Den må vi sørge for å besitte for å kunne ha et konkurransefortrinn, sier Bravidas administrerende direktør Tore Bakke og stabsdirektør Bjørn-Erik Saga.
Ny kompetanse
Som en stor aktør i byggmarkedet innen elektro, rør og ventilasjon, handler det for Bravida om å levere framtidens energiløsninger, som krever høy og allsidig ingeniørkompetanse.
- Den kompetansen må vi sørge for å ha, understreker de.
De er samtidig opptatt av bransjen griper muligheten energi- og klimafokuset gir, for dette er områder mange virkelig bør ha noe å bidra med.
- Vi som kan faget og har løsningene må se vår besøkelsestid og bygge kompetanse på disse områdene, slik at vi kan tilføre kunden verdien og med det kunne utvikle prosjektet sammen med rådgiver, entreprenør og byggherre i et godt samspill.
For å kunne etterkomme både dagens og morgendagens krav til kompetanse, jobber Bravida bevisst med å ta inn unge, nyutdannede gutter og jenter fra universitet/høgskole i et traineeprogram. Vi setter sammen team hvor de unge får lov til å være med i prosjekter sammen med erfarne fagfolk.
- De erfarne, som kan mye av det praktiske, mikses dermed med de unge talentene som er kjempegode digitalt og ikke minst har annen utdanningsbalast. Dermed tilfører de hverandre kompetanse. Bransjen trenger å fornye seg, og det er viktig å få inn nye impulser, påpeker de.
Bravidaskolen
Birgitte Olea Forr, Anette Holten Næsje og Mathias Spolén Erstad er tre av de unge, fremadstormende med ingeniørutdannelse. Alle gjennomførte Bravidas ingeniørprogram i 2019 som går over fire samlinger i året, henholdsvis i Stockholm, København og Oslo. Totalt deltar 30 personer fra hele Bravida-konsernet på samlingene.
En annen fellesnevner for de tre, er at de kom inn i selskapet via Oras-oppkjøpet våren 2017.
- Nå er de blitt fullblodige Bravidanere, fastslår Bjørn-Erik Saga med et smil. Bjørn-Erik er ansvarlig for utdanning, rekruttering og HR, og påpeker at ingeniørprogrammene og lederkursene på nordisk nivå er viktig både for egenutvikling og å møte kolleger.
Team Veidekke DA
Anette er engasjert i Team Veidekke DAs prosjekt på Ulven et av OBOS største utbyggingsprosjekter noen sinne. Team Veidekke DA består av Veidekke Entreprenør AS, Bravida, LPO Arkitekter, Erichsen & Horgen, Dr techn. Olav Olsen, Landskaperiet og Stema Rådgivning. Samarbeidet gjør at partene i fellesskap jobber veldig tett sammen om å finne de gode, kostnadseffektive og rasjonelle løsningene. Her er hun med sin kompetanse med på å utvikle prosjektet på ventilasjonssiden og finne de beste smarteste løsningene på funksjonskravene og at byggekostnadene skal gå ned og effektiviteten opp.
- Dette blir en helt annen måte å tenke på enn i en tradisjonell entreprise hvor vi ofte er vant til å slåss for egne interesser. Nå sitter alle ved samme bord med et felles mål om å finne beste løsninger. Helt klart veldig spennende å kunne være med på, forteller hun.
- Skal vi kunne tilføre et slikt prosjekt noe, er vi nødt til å ha tyngre teknisk kompetanse i vvs-fagene, skyter Bjørn-Erik inn.
At Bravida kan tilby både elektro, rør og ventilasjon i samme prosjekt, mener de også i seg selv er en stor styrke både på kontoret og ute på arbeidsplassen ved at alle sitter med samme logo og jobber med kolleger på tvers av de tekniske fagene.
Stavanger universitetssykehus
Bravidas administrerende direktør Tore Bakke trekker også fram universitetssykehuset i Stavanger, hvor selskapet har signert en kontrakt på over 100 millioner kroner for leveranse av anlegg for medisinske gasser - hvor Birgitte Olea har fått et stort ansvar.
Selv om det er en annen entreprise enn på Ulven, er dette også en optimaliseringsform. Det vil si at Bravida har gitt pris og er ikke ansvarlig for prosjekteringen som på Ulven, men er invitert inn i optimaliseringsfasen og bruker kompetansen som utførende for å sikre at den løsningen som er prosjektert er byggbar.
- Her sitter vi sammen både rådgivere, byggherre og andre aktører som sammen sørger for at vi bygger et sikkert anlegg, forteller Birgitte.
- Sammen har vi funnet løsninger for alle fagene, som er en fin måte å gjøre det på. Men det betinger selvsagt at vi har noe å bidra med og at vi må bruke den kompetansen man har. I tillegg får vi et helt annet eierskap til prosjektet.
Gir verdi til sluttproduktet
Samspill er også et daglig tema for avdelingsleder Mathias som kan fortelle om flere prosjekter for Oslo-avdelingen hvor de er med i samspillfasen.
- Med det har vi spart mye penger både for oss selv og byggherre ved å gjøre ting bedre og mer smidig. En helt annen presisjon enn å bare levere en pris og bygge etter det. Nå kan vi stille spørsmål og foreslå smartere løsninger og gi verdi til sluttproduktet ved å bruke vår kompetanse og erfaring.
- Vi ser helt klart nytten av å være med på slike samspill, og merker at det er en stadig økende aksept og vilje til det.
Mathias har fagbrev som elektriker, men forteller at han drev mest med kjøling og ventilasjon da han syntes det var morsommere og litt mer utfordrende enn å jobbe med stikkontakter og lamper.
- Da jeg skulle skolere meg videre, ble det innenfor VVS. Det har jeg hatt mye glede og nytte av i ettertid. Det er en styrke å kunne flere fag, det gir en bredere forståelse og gjør at jeg også kan prate fag med elektrikeren. Dessuten henger jo fagene mer og mer sammen, påpeker han.
Kamp om hodene
Administrerende direktør Tore Bakke påpeker at rekrutteringen, spesielt til VVS-fagene med fordel burde vært bedre, og mener hele bransjen har et stort ansvar for å bedre tilsiget.
Bravida har valgt å satse på egne ansatte, og leier kun inn ressurser for å ta toppene. Når det gjelder rekruttering, skjer den primært gjennom deres lærlingordning - og bedriften knyttet til seg 170 lærlinger i de ulike fagene i fjor.
Han merker at det er stor forskjell på fagområdene når det gjelder kompetansen hos lærlingene, som han mener skyldes hvordan fagene er tilrettelagt i skolesystemet.
- Elektro har en mer direkte linje, mens potensielle rørleggere må snekre postkassestativ og terrasser det første året. Og er du heldig, er det en rørleggerlinje i nærheten av der du bor for å kunne spesialisere deg i år to. Jeg mener veien å gå er å ha et mer målrettet og spisset utdanningstilbud. Det ville ha høynet statusen for rørleggerfaget og bedret rekrutteringen av både jenter og gutter.
Bakke mener også at alle mulighetene rørfaget gir, er svært underkommunisert.
- Vi må få frem hvor spennende denne bransjen er, med oppdrag innen områder som varme/kjøling, sanitær, sprinkelanlegg, slukkeutstyr, varmepumpeløsninger, medisinske gasser osv. Her er alle muligheter for en spennende yrkeskarriere både på prosjektsiden og ikke minst drifting av bygg. Med tanke på alt som kommer med IOT (Internet of things) og intelligente bygg, som favner alle tekniske fag, er det viktig med rett driftskompetansen i etterkant.
- Det kommer til å bli masse spennende, nye oppgaver framover i form av mer og mer komplekse bygg som skal driftes. Stadig økt fokus på energi og klima, krever teknisk personell med høy kompetanse. Om vi ser behovet, burde utdanningsløpet vært tatt enda mer på alvor. Dette er et tema som bør løftes opp til øverste politiske toppnivå.
Hva må til?
Det er viktig å stille spørsmål om hva som skal til for at flere velger rørfaget. Trolig må vi helt tilbake til ungdomsskolen. Hvilke råd om utdanning får de unge, og kanskje spesielt jenter? spør han.
Og gir svaret selv:
- Jeg har en oppfatning av at rådene til jenter som ikke ønsker å ta studiespesialisering fort handler om helse og omsorgsfag. Man glemmer ofte de
tekniske fagene, som definitivt egner seg like godt for begge kjønn. Vi må jobbe med budskapet vårt helt og få med alle utdanningsnivåer opp til høyere masterutdanning.
Bakke presiserer at de jentene selskapet har i staben gjør en kjempegod jobb i alle fagene, og er mer nøye og enda mer pliktoppfyllende enn mannfolkene.
- Vi sliter med utført arbeid enkelte ganger, jeg er overbevist om at jentene har mye å tilføre oss i så måte. I tillegg er de viktige for hele arbeidsmiljøet. Vi vil
derfor veldig gjerne bli flere jenter, men skal ikke kvotere dem inn. Jeg vil at de skal velge oss fordi de ser på oss som en spennende og framtidsrettet arbeidsplass.
Tar ansvar
Bravida er selv aktivt ute og snakker med elever om hvordan selskapet jobber, som en del av rekrutteringsarbeidet.
- Vi har da gjerne med flere av de unge som forteller og viser fram noen av våre store prosjekter. Oppdrag som spenner fra håndtering av medisinske gasser, via design og arbeid med 3D-modeller til høyspentanlegg på store industribedrifter.
- Vi er ikke bare en utførende part, men vi planlegger, designer, tegner og konstruerer i tillegg. Mange av studentene får aha-opplevelser under slike presentasjoner fordi mange tror det er rådgivende ingeniører som gjør mye av dette.
- Jeg forteller da at det jo må være kjedelig å sitte på et kontor når man kan
tegne og konstruere og i tillegg faktisk gå ut og se resultatet av det du har vært med på å skape. Det er jo mye kulere!
Menneskene avgør
Skal Bravida holde posisjonen og helst øke aktiviteten og lønnsomheten på de tre fagområdene, er ikke Bakke i tvil om at det handler om å råde over de beste medarbeiderne og lederne innenfor sine tre fagområder. Det skal alltid være deres største konkurransefortrinn, og de må gjøre sin hoser grønne for å tiltrekke seg de beste medarbeiderne både innen produksjon og på ingeniørsiden.
- Men like viktig er det å få dyktige og målbevisste mennesker til å velge disse spennende utdanningsretningene. For det er menneskene som avgjør om et prosjekt blir bra eller ikke, minner han om.
