I seg selv er SFP-faktor et veldig godt begrep som er befriende enkelt og omfatter hele energidesignet av et ventilasjonsanlegg. 
– Men de som ikke er 100 % stø i begrepet, klør seg nå i hodet, sier Thunes, til daglig direktør for bærekraft i Sweco. Han mener det holder med å stille krav til én SFP-faktor, valideringsfaktoren (SFPv), og påpeker at SFP-faktoren skal dokumentere kvaliteten i leveransen i forhold til krav i underlag, beskrivelser og forskrifter.
– Vi bør ikke blande inn energibehov – det er en egen beregning hvor vi ikke trenger å bruke SFP i det hele tatt. Det kan være enkelt å ta utgangspunkt i SFP-faktoren her også, men det er ikke sånn vi normalt regner ut energibehov, poengterer Thunes.

Forvirring om trykkfall
En annen kilde til forvirring og dårlig kommunikasjon er typiske VVS-beskrivelser med krav til SFP-faktor ved f.eks eksterntrykkfall 250 Pa.
– Da må du spesifisere hva du har tatt med i eksternt trykkfall: Hvilke komponenter er med, for eksempel aggregat-lydfeller, fordelingskammer, inntaksrister, avkast-hetter, kanaler og ventiler og rister. Vi kan ikke bare bruke begrepet eksterntrykkfall, men må spesifisere hva vi mener med det, understreker Thunes.

Misforstår samtidighet
Samtidighet er et annet av begrepene hvor det råder usikkerhet. 
– Krav til SFP-faktor bør gjelde ved full luftmengde. Hvis anlegget har VAV, kan man i følge NS3031 regne med 80% av den luftmengden det er dimensjonert for i energiberegningene. En del definerer resten – de 20 % - som reservekapasitet, og designer for ønsket SFP-faktor på 80 %. Men da får du jo en betydelig dårligere driftsituasjon når anlegget går for fullt, påpeker Thunes. Et anlegg som er designet for SFP-faktor på 2,0 ved 80 %, vil for eksempel ende med SFP på over 3,12 ved full luftmengde. (1,25*1,25*2 pluss tillegg for økt trykkfall og dårligere virkningsgrader).

Sjelden maks-kapasitet ikke utnyttes
Dersom erfaringer og forventninger om normal drift tilsier at anlegget nesten aldri vil gå over 80 % kapasitet, kan dette være det riktige.
– Men vi vet at vi svært ofte dimensjonerer ut fra feil antakelser om framtidig bruk. Spesielt for skoler og utdanningsbygg er kapasiteten som regel sprengt før de er ferdig bygget. Derfor er det sjelden at vi ikke utnytter maks-luftmengdene vi har designet for i store deler av året, understreker Thunes.

¬Vekk med reservekapasitet
Han er enig i at reservekapasitet skaper uklarheter, slik Øystein Amdal i Systemair har poengtert. https://www.vvsforum.no/artikkel/8914/8914.html
– Jeg trodde reservekapasitet hørte fortiden til. Til alle som beskriver anlegg med reservekapasitet: Få det vekk, understreker Thunes. Han mener det skaper uklar kommunikasjon og uklarheter rundt hvilke designkriterier som gjelder for et anlegg.
– Du må designe et anlegg for det anlegget skal brukes til, og ikke noe annet. Hvis anlegget er for lite, har du prosjektert feil. Hvis anlegget normalt går på 60 til 70 % av maks kapasitet, er det kjempefint – for da går det pent og stille og bruker lite energi, poengterer Thunes.

Designes for 100 %
Anlegget må like fullt designes for 100% kapasitet.
– For det er det vi skal levere. Så kan man naturligvis påpeke at virkningsgrader på vifte, frekvensomformer og motorer bør være høyest der anlegget forventes å ha sin dominerende driftstilstand. Og det er naturligvis korrekt, sier Thunes. Dette løser man ved å stille spesifikke krav til disse enkeltkomponentenes virkningsgrader ved den aktuelle driftssituasjonen, for eksempel 70% av maks kapasitet.

Stiller fortsatt krav til hovedkomponenter
Krav til SFP-faktor for et ventilasjonsanlegg er i utgangspunktet et overordnet kvalitetskrav. Derfor mener mange det ikke er nødvendig å stille krav til enkeltkomponenter i leveransen.
– Teoretisk kan dette til en viss grad være riktig, men min erfaring er at det er helt feil i praksis, sier Thunes. Han setter alltid minstekrav til hovedkomponenter som vifte, motor,  frekvensomformer og varmegjenvinner så vel som trykkfall over øvrige enkeltkomponenter. Thunes mener dette også hjelper også entreprenør og leverandør til å se hvilke kvaliteter som er beskrevet.

Minstekrav sikrer kvalitet
I et anlegg med en kjempegod vifte skal man ikke kompensere negativt med dårligere nivå på andre komponenter.
– En god vifte skal gi en gevinst på hele anlegget. Derfor vil jeg ha minstekrav til komponenter for å sikre kvalitet. Når vi gjør det slik, får vi en noe enklere prosess i neste runde. Og vi unngår i stor grad at noen «går skoene av seg» fordi de har tilbudt en kvalitet som ikke holder mål, mener Thunes.

Trenger litt klipp og lim
Klare kravspesifikasjoner er en forutsetning for riktig leveranse.
– Dessverre sitter mange rådgivere og lager beskrivelser litt på autopilot. Da tenker de gjerne ikke nok over hva de faktisk spør om, mener Thunes. Samtidig er det opplagt at ”klipp og lim” er nødvendig i et visst omfang.
– Det gir rasjonalitet i oppbyggingen av en beskrivelse å ha en standard mal, og trygghet for at man får med seg de viktigste tingene. Samtidig kan det være en utfordring at man slutter å tenke og bare bruker standardtekster, sier Thunes. Poenget med standardtekster som NS3420 var å lage presise beskrivelser uten altfor mye tekst.
– Min klare oppfatning er at mange beskrivelser i dag inneholder altfor lite forklarende tekst, sier han.

Start tidlig med beskrivelser
Thunes mener det er viktig å begynne med beskrivelser tidlig i prosessen.
– Det som blir helt feil, er at man etter å ha jobbet et år med å prosjektere et anlegg så lirer av seg en beskrivelse like før den skal sendes ut. Det er galskap, for beskrivelsen er produktet som skal forklare alt du har gjort og tenkt underveis, understreker han. Med bruk av en god standardmal kan 80 % av beskrivelsen gjøres ferdig ganske tidlig i prosessen, så kan man bruke god tid underveis på å sette inn det man prosjekterer underveis.

Funksjonsbeskrivelser er krevende
Spesielt gjelder dette funksjonsbeskrivelsen som krever tid og at man forklarer nøye hva man har tenkt/prosjektert.
– Hvis du gjør dette som hastverksarbeid helt på slutten, blir det gjerne standardfraser du ikke tenker nok over og som ofte har liten verdi. Hvis du ikke klarer å formidle alle gode tanker og kvaliteter du mener at du har prosjektert inn i anlegget, så får du også noe helt annet enn hva du tror du har prosjektert, sier han.

Avklaringer tidlig
Han er positiv til Statsbyggs FoU-prosjekt hvor målet er å finne krav og målemetoder for SFP som er nøyaktige nok uten å kreve for mye, og utarbeide standard beskrivelsestekster.  https://www.vvsforum.no/artikkel/8904/8904.html
– Det er veldig riktig fokus, og veldig viktig, understreker Thunes, og legger til at disse tekstene må brukes tidlig i prosjektert.
– Da kommer også viktige spørsmål opp i god tid.