- For lite ventilasjon avsløres gjerne ved at det dugger og rimer mye på vinduene.  Man kan også få kondens og soppvekst på ytterveggene bak store møbler og skap. "Heksesot" er et økende problem i norske boliger – også dette kan være tegn på at ventilasjonen ikke er god nok. Hold ventilene åpne også om vinteren, og la vifter gå som de skal, sier seniorrådgiver Lars-Ivar Aarseth ved SINTEF Byggforsk.

Etterisolering og nye vinduer gjør huset vanligvis tettere. Hvis man har gjort slike tiltak, bør ventilasjonen forbedres. Vedfyring, kjøkkenhetter eller flere beboere krever også mer friskluft. Vurder også om det er på tide å installere balansert ventilasjon i boligen. Bruker du seriøse, kompetente aktører, kan du sikre deg frisk og god inneluft uten trekk og støy – og lavere fyringsutgifter på kjøpet.

Mange stenger igjen alle ventiler og luftespalter om vinteren for å unngå kald trekk. Da kan luftskiftet i boligen bli for lite, og det kan hope seg opp fukt fra oss selv og fra aktiviteter i huset. I tillegg kommer opphopning av uheldige stoffer og gasser fra alt vi omgir oss med. Utilstrekkelig ventilasjon gir dårlig inneklima og kan medføre helseproblemer, sier Aarseth.

Lars-Erik Fiskum ved Vannskadekontoret hos SINTEF Byggforsk sier at frost i vannrør skyldes vanligvis at rørene er uheldig plassert i bygningen, for eksempel langt ut i yttervegger, i kalde kjellere og andre uoppvarmede rom, i dårlig isolerte konstruksjoner og på steder med kald trekk. Spesielt ved lange kuldeperioder er det viktig å være oppmerksom på disse forholdene.

– Ved lange kuldeperioder går telen dypere, og mange "frostfrie" kjellere kan få kuldegrader. I kalde kjellerrom bør man derfor få temperaturen over på plussiden. Når du forlater hytta om høsten eller vinteren, bør hovedkrana stenges og rørene tømmes for vann, sier han.

– Dersom du ikke tømmer vannrørene, må du ha på tilstrekkelig varme både i hytta og huset ditt når du reiser bort, sier Fiskum.

Ved inngangen til hver vinter skrives det om betydningen av å forbygge skade på eiendommene. Første bud er å ha på varme i alle eiendommer hvor det er vann til stede. Dette selvfølgelig for å forhindre at rørene fryser.

- Det er også viktig at man i bygg med ventilasjon husker å kontrollere anleggene jevnlig. Anleggene kan dra inn luft som er minus 20 grader kald, og det er derfor viktig at det holder seg varmt rundt ventilasjonsanlegget i taket, sier assisterende informasjonsdirektør hos IF Skadeforsikring, Emma Elisabeth Vennesland, estatenyheter.no.

De siste fem årene har skader forårsaket av frost eller annen ytre påvirkning kostet over tre milliarder kroner. Isolert for næringsbygg er skadene taksert til 865 millioner kroner.

Mange skader på grunn av ekstra kalde vintre kommer helt tydelig frem av skadestatistikken til Finansnæringens Hovedorganisasjon. Det er nemlig vinteren 2010 som bidrar spesielt til de voldsomme tallene. Denne vinteren alene forårsaket skader for 1,4 milliarder kroner, 456 millioner for yrkesbygg.

Vinteren 2011 var mildere og skadeerstatningene var da nede i 173 millioner kroner.

Så langt i år har vinteren forårsaket skader for 26,5 millioner kroner, men november og desember gjenstår.

- Vi har ikke noe grunnlag for å si at eiendomsaktørene har blitt verken flinkere eller dårligere til å forebygg slike skader, sier Vennesland.
At det kommer kuldeperioder i løpet av vinteren er normalt for Norge, men Aftenposten skrev for noen dager siden at man må regne med flere kuldesjokk i årene som kommer. Den stabile jetstrømmen rundt Polhavet brytes, og sterk kulde slipper ut.

Nå mener forskere å ha funnet grunnen til de plutselige kuldeperiodene i Europa: Årsaken ligger langt nord, i de iskalde områdene rundt Nordpolen.

- En kraftig vind har «alltid» holdt den kalde luften i Polhavet i ro. Sist vinter opplevde vi at jetstrømmen ble brutt, og store mengder iskald luft bredte seg nedover Europa, sier direktør Jan-Gunnar Winther ved Norsk Polarinstitutt til Aftenposten.no.

- At iskald kulde plutselig brer seg, har faktisk årsak i at havene i nord blir isfrie og varmere, sier forskningsdirektør Nalan Koc ved Norsk Polarinstitutt til avisen.

- Når havet blir varmere, påvirker det luftens temperatur, og det fører til press på den ellers så stabile, sirkumpolare jetstrømmen. Dermed kan sterk kulde og mye snø komme svært overraskende langt sørover, forklarer hun.

IF Skadeforsikring tror at også i år kommer næringsbygg til å bli skadet for millioner av kroner som følge av snø og kulde.