FN-Rapporten ”Del 2 av klimapanelets femte hovedrapport- om effektene av global oppvarming” ble offentliggjort av FNs klimapanel (IPCC) i morgentimene mandag. Rapporten beskriver at tilpasningstiltak allerede gjennomføres på alle kontinent.

Miljøvernminister Tine Sundtoft får overrakt rapporten offisielt mandag formiddag. Hun sa til NRK fredag at regjeringen er i gang med å kutte i utslippene.

– For eksempel skal vi satse bredt på karbonfangst- og lagring og lage en ny strategi for dette. Månelandingen på Mongstad ble jo skrinlagt, og det har gjort det vanskeligere å nå klimamålene i Norge.

Tørke, flom og andre virkninger av klimaendringer vil få mer omfattende konsekvenser enn vi har vært klar over. Vi må både redusere utslipp og tilpasse oss et endret klima, sier klima- og miljøminister Tine Sundtoft (H) i en kommentar til den nye hovedrapporten.

– Klimapolitikken må baseres på vitenskap. Dagens rapport er en ny milepæl i det globale klimaarbeidet. Den gir det mest komplette bildet som noen gang har blitt vist av hvilke virkninger klimaendringene har og hvordan vi kan redusere disse, sier Sundtoft i en pressemelding.

- Men den gode nyheten fra klimapanelet er at vi kan gjøre noe. Vi kan minske risikoen for farlige klimaendringer, både ved å tilpasse oss og ved å redusere utslipp. Dette må vi gjøre raskere enn i dag, sier Sundtoft.

Del 2 av klimapanelets femte hovedrapport handler om virkninger av klimaendringer på mennesker, samfunn og natur og hvordan vi kan redusere klimarelatert risiko gjennom tilpasning og utslippsreduksjoner.

Skadevirkninger fra flom og erosjon vil øke i kystområder. Dette skyldes både at havet stiger og at bosetting og næringsvirksomhet øker langs kysten. Antall mennesker som rammes av store elveflommer vil øke med stigende temperatur. I byer vil ekstrem nedbør og ras utgjøre en fare for bygninger, infrastruktur, liv og helse.

Jo større temperaturøkning, jo større er totalrisikoen. Noen klimarelaterte risikoer er vesentlige ved en gjennomsnittlig global temperaturøkning på én eller to grader over førindustrielt nivå. Observert temperaturøkning fra 1880 til 2012 er 0,85 grader.

Dagens utslippsutvikling forventes å gi en temperaturøkning på om lag fire grader i dette århundret. Fire graders økning gir høy klimarelatert risiko, og vi vil blant annet kunne oppleve dramatiske og omfattende virkninger på unike og truede økosystemer, utryddelse av flere arter og alvorlige konsekvenser for global og regional matsikkerhet. Vi kan redusere risikoen ved å redusere utslippene.

– Virkningene av klimaendringer vil i stor grad også berøre oss i Norge, sier direktør Ellen Hambro i Miljødirektoratet.

- Vi må blant annet forvente mer regn og stigende havnivå som øker risiko for flom og skred, skader fra økte overvannsmengder og fukt- og råteskade på hus og bygninger. Miljødirektoratet samarbeider nå med norske fagmiljøer for å lage prognoser for klimaendringene i Norge basert på de globale resultatene. Disse prognosene vil bli brukt videre i arbeidet med å vurdere lokale virkninger og tilpasningsbehov for Norge, samt bistå Klima- og miljødepartementet med å tilrettelegge for tilpasning i norske kommuner.

- Klimatilpasning er krevende, men vi må snu hver stein for å finne de gode løsningene. Gjør vi de riktige valgene, kan vi bygge robuste samfunn hvor det er godt å leve også for kommende generasjoner, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

Om bare to uker, søndag den 13. april, kommer klimapanelet med tredje del av femte hovedrapport.

- Skal vi klare å unngå de farligste klimaendringene, må vi begrense temperaturøkningen til 2 grader. Alle verdens land er allerede enig om dette, men nå må det handles. Vi har store forventninger til den kommende delrapporten om tiltak og virkemidler, sier Ellen Hambro.

- Denne rapporten viser at det haster både med gode tilpasningstiltak og raske og kraftige utslippskutt, sier hun.

Den andre delrapporten er skrevet av 309 forfattere som har fått bistand på spesifikke områder fra ytterligere 436 fageksperter. Rapporten på rundt 2150 sider siterer over 12 000 vitenskapelige publikasjoner. I løpet av to omfattende høringsrunder har det kommet inn over 50 000 kommentarer fra eksperter og fagmyndigheter verden over.

• Mer enn 800 eksperter fra 85 land har de siste tre årene jobbet med klimapanelets femte hovedrapport.
• Rapporten består av tre delrapporter og en synteserapport. Disse publiseres i etapper i 2013 og 2014.
• Delrapport 1 ble lagt fram i september 2013 og slår fast at vi mennesker fortsatt har muligheten til å begrense økningen av den globale gjennomsnittstemperaturen til 2 grader.
• Delrapport 2 om virkninger, tilpasning og sårbarhet legges ble publisert 31. mars.
• Den 13. april publiseres sammendraget av delrapport 3 om tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser. Hele rapporten legges ut få dager senere.
• Siste del er synteserapporten, som ser alle delrapportene i sammenheng, skal ferdigstilles 31. november 2014.

Generalsekretær Michel Jarraud i Verden Meteorologiske Organisasjon (WMO) sa under en pressekonferanse i natt, ifølge Aftenposten:

-Denne rapporten er det mest omfattende og mest solide vitenskapelige arbeid menneskeheten noen sinne har produsert. Det gir de mest solide vitenskapelige bevis i historien. Usikkerhet er ikke lenger en unnskyldning.

Den ene av de to hovedforfatterne, professor og biolog, Christopher Field, sa også i natt at det nå kan slås fast at vi allerede lever i en tid med store klimaendringer. Field leder Amerikanske Carneige Institution for Science og er professor ved Stanford University.
-Vi er nå i en tid hvor klimaendringer ikke lenger tilhører en hypotetisk fremtid, sa Field.

Kilder og sitater:
Aftenposten, Bergens Tidende, Nationen, NRK, Miljødirektoratet og Naturvernforbundet.