Han fremhever at dette er miljøvennlig varme fra landets egne skoger.

-Biobrensel fra skog –og kulturlandskap kan gi store mengder energi og stanse gjengroing av landskapet, uten at CO2-utslippet øker. Derimot er olje en ikke fornybar ressurs, og denne reserven vil en dag ta slutt, sier han til VVS-Forum.

Han viser til at FNs klimapanel i februar 2005 la frem sin mest alarmerende rapport til nå. Her dokumenteres behovet for dramatiske nedskjæringer av industrilandenes utslipp av klimagasser for å få redusert den globale oppvarmingen. Det betyr at store deler av det oljeindustrielle kompleks må erstattes av nye løsninger og nye typer drivstoff.

- En gigantisk oppgave, bemerker han.

Bioenergi er en felles betegnelse på alt fra ved, flis og halm til planteoljer, sprit og husdyrgjødsel. Bioenergi dekker nå 20 prosent av svenskenes energiforbruk og 25 prosent av finnenes. I Norge dekkes bare 5-6 prosent. 

Pelletsproduksjonen i Norge består av 4-5 fabrikker. De har til sammen en kapasitet på ca. 100.000 tonn i året.  Dette tilsvarer ved full produksjon oppvarming av ca. 15.000-20.000 eneboliger. Derfor foregår det en større utstrekning av eksport til våre naboland, siden det til nå bare er solgt ca. 4100 kaminer her i landet. Fra 2001 har kamin-salget steget sakte. Det samme kan sies om pelletskjeler.

- Så kan man spørre seg, hvorfor så liten andel i vårt skogrike Norge? Vi har nok skog til å tredoble denne produksjonen!

- Og hvorfor må vi eksportere pellets når vi heller kunne brukt det her i landet, spør han videre.

Han påpeker at energi pellets er en ren energi som er CO2 nøytral, dvs. om buska ligger ute i naturen og råtner eller brennes opp i et moderne anlegg så er det det samme utslippet.

- Energipellets produseres nemlig av rene rester fra skogindustrien. Vanligvis fra fersk sagflis som blir presset til små sylindere med 6 mm diameter og fra 5-30 mm lange. Gjennom produksjonen blir den tørket slik at den inneholder kun noen få prosent fuktighet (7-8 prosent).

I en villakjele er det i noen tilfeller fult mulig å erstatte oljebrenneren med en pelletsbrenner. Anlegget opprettholder sin komfort sammenlignet med oljebrenneren, men det må påregnes et lite serviceinngrep fra huseieren ved å fjerne aske en gang i uka. Går man til anskaffelse av et nytt helautomatisk pelletsanlegg fra Windhager er det snakk om tilnærmet samme komfort som med en oljekjele mht. service. Fjerning av aske bør gjøres ca. 2-3 ganger i fyringssesongen.

- Har faktisk hatt et tilfelle hvor huseieren hadde glemt å gjøre dette en hel fyringssesong. Det gikk bra det også, bemerker han.

- Velger man vannbåren varme så velger man et fleksibelt system hvor vannet kan varmes opp av ulike typer energibærere, som: olje, strøm og ulike former for bioenergi. Det er da langt rimeligere om man senere  ønsker å bytte fyringsmetode.

De fleste eneboliger bygges i dag med denne formen for oppvarming og spesielt har gulvvarmen skutt fart. Den frigjør plass for valgfri møblering og gir i særdeleshet en behagelig komfort. Riktig nok noe dyrere investering, men det har man igjen på sikt.

- Vi ser ikke energipellets som morgendagens energibærere, men allerede nå som dagens. Jordas ressurser er ikke uuttømmelige og vårt miljø tåler ikke all verden. Se bare på alle uværene som kommer på oss rundt hele kloden. Om det er menneskeskapt eller naturlig hersker det stor uenighet om blant forskerne.

- Å fyre med bioenergi har aldri vært mer lønnsomt enn nå. Det er nå diskusjonen bør starte og avgjørelser tas for overgang til en miljøriktig og økonomisk oppvarming. Oslo Kommune støtter boligeiere mye mer enn andre kommuner og de har samtidig sagt at alle boliger skal være oljefrie innen 2020. en formidabel oppgave å bytte ut ca. 15.000 oljeanlegg bare i Oslo.

- Utenom Oslo Kommune støtter Enova opp med tilskudd til overgang til alternativ oppvarming. For landbruket og industri henvender man seg til Innovasjon Norge AS, påpeker Langsrud.

Gårdbrukeren i Aurskog-Høland forteller at han selv har hatt eget gårdsfyringsanlegg siden høsten 1999. Dette bruker restprodukter fra lokale sagbruk som hogges opp til flis.  I de siste årene er bondeyrket blitt mindre inntektsbringende. Derfor har jeg viet en del av min tid til salg, montering og service av praktiske oppvarmingsløsninger for gårdsbruk, villa og noen mindre industrianlegg (100-500 kW).
Gjennom mitt firma KL Miljøvarme har jeg levert flere anlegg for hel ved og noen tilpasset flis som også kan kombineres med hel ved. Jeg har også solgt og montert flere pelletskaminer som punktvarmekilde og med en kombinasjon med vannvarming, i Østlands-området, forteller han.

Han representer det østerrikske selskapet Windhager Zentralheizung GmbH  (se illustrasjon nedenfor), og det er nettopp pellets kjeler herfra han har montert flest av. Windhager har produsert og utviklet teknologi for oppvarming med hel ved siden 1921 og leverer i dag anleggs komponenter over hele Europa og er også på innmarsj til Østen. Importen fra Østerrike er organisert gjennom Langsruds selskap Winhager Norge AS som ble dannet i 2006 og har avdelinger i Bergen, Drammen og Akershus.

- Hvis ikke lokale håndverkere kan montere anlegget, påtar vi oss dette arbeidet sammen med folk som har gjort tilsvarende jobber tidligere, ymter Kjell Langsrud innpå.

Windhager Norge AS er interessert i å komme i kontakt med flere som kan tenke seg å selge, montere og serve bioenergianlegg over det ganske land.

Forrige året åpnet Windhager eget salgs kontor i Frankrike og nå i sommer også i England. Nå i høst hadde Langsrud den glede å være deltager på et omfattende service kurs nettopp i England på Windhager sine produkter hvor et av hovedtemaene var introduksjon av vedkjele med elektrisk tenning. Opptenningen kan da skje ved ilegg i kjelen, på et fast programmert klokkeslett hvert døgn, når anlegget trenger mer energi eller ved at brukeren signaliserer opptenning via sin mobiltelefon.

Gjennom Windhager Norge AS deltar Langsrud på årets VVE-messe i oktober på Lillestrøm under «paraplyen» til Den Østeriske Ambassade. Her vil en moderne pellets kjele med typebetegnelsen BioWin på 26 kW bli demonstrert med automatisk transport av pellets fra en separat silo.

- Det er nå under montering et nærvarmeanlegg i Aurskog-Høland på 100 kW med bruk av flis som brensel. Dette skal forsyne et gårdsbruk, fire boliger og en barnehage med energi. Anlegget kommer fra Hargassner i Østerrike og vil bla. bli benyttet som demoanlegg. Planlagt oppstart før kommende fyringssesong, forteller Kjell Langsrud.


- Solenergi med paneler på taket blir også mer og mer etterspurt. Om man ikke ønsker å installere dette ved nybygging eller rehabilitering bør man i det minste forberede en slik ettermontering ved en senere anledning. Dette gjøres ved å installere en dobbelt mantlet varmtvannsbereder. Denne kan hente sin energi fra ekstern varmekilde og vil således betraktet som hjertet i husets varmesystem, avslutter Langsrud.

Noen anlegg er allerede levert, montert og satt i drift med denne «gratis» energitilgangen.

NOEN FAKTA:
* 37 prosent av produsert pellets blir levert i småsekk, 11 prosent i storsekk og 52 prosent i bulk til større mottagere (fra 3 tonn og oppover)
* En m³ energipellets veier ca. 700 kg.
* 1 kg pellets inneholder ca. 4,8 kWt og med en virkningsgrad på 90% gir dette 4,3 kWt netto varme til boligen i form av varme rom og varmt forbruksvann.
* En enebolig med et energibehov på ca. 20 000 kWt/år trenger da ca. 4,6 tonn som representerer et volum på ca. 6,6 m³. Med en normal takhøyde tilsvarer dette en gulvflate på ca. 1,5x2 meter til plass for silo.

Se mer på http://www.miljovarme.no/om_oss.htm  og http://www.windager.no