Blogginnlegget er skrevet av Arne Førland Larsen, for Futurebuilt.no

Årsakene skyldes flere forhold; feil og mangler i planlegging og prosjektering, feil og mangler i utførelsen og feil og mangler i krav til dokumentasjon og test av funksjon. Det er ikke akseptabelt at byggeier og leietaker må leve med merkostnader ved oppretting, et bygg med dårlig innemiljø eller unødvendig høyt energiforbruk. Stigende krav til fremtidens bygg vil bare øke denne utfordringen.

Innlegget fortsetter under illustrasjonen:


Fremtidens grønne bygg:
•stiller stigende krav til integrerte og helhetlige løsninger og samarbeid.
•må designes med en forståelse for sammenheng mellom arkitektur, energiforbruk og tekniske løsninger.
•krever at prosjektdeltakerne evner å tenke innovativt og bidra inn i en tverrfaglig prosess.
•krever nytenkning, bruk av nye løsninger, og alternative designløsninger.

Fremtidens grønne bygg skal levere den forventede og lovede kvalitet, godt inneklima, lavt reelt energibruk og rett funksjon fra dag én.

For å oppnå dette på en kostnadseffektiv måte, kreves en tilrettelegging fra prosjektets start. Det må gjennomføres en systematisk prosess i alle faser av prosjektet; programmering, prosjektering, utførelse, idriftsettelse og drift frem til avslutningen på reklamasjonsperioden etter ett års drift. Alle aktører; byggherrer, prosjekt­ledere, rådgivere og entreprenører, må være involvert i arbeidet. 

Basert på prinsippene for integrert design og erfaringer fra prosjekter som har realisert høye miljøambisjoner med nye løsninger og med lovet kvalitet, ser man at det er noen grep som er avgjørende for å lykkes. Figur og tekst under beskriver prosessen og de sentrale grepene.

Viktige momenter fase 1-4
Byggherren må definere entydige funksjonskrav og spesifikke målsetninger for prosjektet, og forankre disse bredt i prosjektorganisasjonen.

Prosjektets vesentlige designvalg må gjøres i tidlig fase, og for å sikre robusthet i designvalgene må det settes av ressurser i tidlig fase til å gjennomarbeide løsninger i et tverrfaglig team.

For å sikre at kvalitet og målsetninger nås, bør det engasjeres en gjennomgående dedikert «på-langs-rådgiver» som er tilknyttet prosjektet i alle faser fra idé til ferdigstilt bygg.

Prosjektet må ha et tverrfaglig team som gradvis utvides med nødvendig kompetanse for å teste ut prosjektets sentrale designvalg. Alle deltakerne må kjenne prosjektets målsetninger. De må evne å sette egne faglige preferanser til side for at prosjektet i en helhet når løsningen som møter prosjektets funksjonelle krav. Faglige særinteresser og «fagtyranni» kan ikke være en del av denne prosessen.

Det tverrfaglige teamet må begrenses til det akkurat nødvendige antall fagkompetanser. Teamet bør veksle mellom å ha workshops med alle fagfelt tilstede og snevrere faglige særmøter.

Det er en god idé å bruke «på-tvers-rådgivere» (i gamle dager var arkitekten eneste rådgiver) i den idégenererende tidlige fasen av prosjektet frem til skisseprosjekt; typisk 2-4 personer med bredere faglig kompetanse som alternativ til et stort tverrfaglig team.

Det er viktig at det gjennom de tverrfaglige workshopene skapes et felles eierskap til de sentrale designvalgene, og at alle fagfelt har et eierskap til løsningen på tross av at det kan være kompromiss knyttet til den enkeltes vanlige faglige preferanser.

Det er viktig å anerkjenne at fremtidens grønne bygg krever utvikling og nye løsninger. Fremtidens design er en kombinasjon av kjente og nye løsninger. Nye løsninger kan være ny teknologi, og/eller nye kombinasjoner av kjent teknologi. Designet kan derfor trolig ikke alene basere seg på pre-aksepterte løsninger. Det er viktig å identifisere risikofaktorer i de nye løsningene, og det er videre viktig å ha presise avtaler på risikofordeling mellom prosjektets parter; byggherre, prosjekterende og utførende.

Det er viktig at alle sentrale designvalg dokumenteres relativt detaljert i tidlig fase gjennom beregninger, simuleringer og befaringer på referansebygg. Det vil redusere risiko for usikkerhet og «omkamp» i senere detaljprosjekteringsfase.

Det er viktig å fastlegge tester av alle sentrale funksjonaliteter i tidlig fase. Metode for testene må også fastlegges, samt løpende og avsluttende kontroll av funksjon.

Anbud
Det er viktig at det settes av tid til å utarbeide et relativt detaljert anbudsunderlag, og spesielt skal sentrale ufravikelige designvalg være utdypende beskrevet. Dette skal sikre at det ikke kan skapes tvil om disse i den videre prosessen, og at det «blåser opp til omkamp» rundt disse designvalgene.

Risiko og fordelingen av risiko på nye løsninger skal være definert og beskrevet.

Konsolidering av valgt design – samspillsfasen
Det skal sikres at den valgte entreprenøren og underentreprenører har eierskap til prosjektets sentrale designvalg. Dette kan sikres gjennom en samspillsfase eller ved å velge entreprenør i tidlig fase.

Detaljprosjektering er «Plug and Play»
Detaljprosjekteringen er «Plug and Play». Sentrale designvalg er ikke til diskusjon, men detaljer faller på plass. «På langs rådgiver» følger opp og sikrer at prosjektets sentrale designgrep og målsetninger fastholdes.

Sett av tid til funksjonstester i byggefasen
Det må settes tid av til funksjonstester i prosjektets tidsplan. Aktivitetene skal sikre at det samlede tekniske systemet fungerer feilfritt ved avlevering før oppstart av prøvedrift. Det må gjennom­føres integrerte tester av tekniske systemer, og det må gjennomføres fullskalatest som dokumenter funksjonskrav for de enkelte delsystemer og deres samarbeid med andre systemer.

Prøvedrift
Det er viktig at alle involverte er klar over at prøveperioden er en periode for justering og trimming av tekniske systemer i ulike årstider og belastningssituasjoner. Det er ikke en periode for feilretting av feil og mangler.

Anbefaling
Listen ovenfor er langt fra komplett, men jeg tror at bruk av elementene vil være en måte å få til mer nytenking og innovasjon i fremtidens grønne bygg. Videre vil det sikre at nytenkning ikke går på kompromiss med kostnad og kvalitet på det ferdige bygget.

Referanser


[1]

W. Trondsen, «Powerhouse Kjørbo. Evaluation of construction process and early use phase,» 2016.


[2]

A. S. Nordby, «Matrid ID Prosess retningslinjer,» 2014.


[3]

A. Førland-Larsen, «Riktig med en gang, hvordan får vi tekniske installasjoner til å virke,» Grønn Byggallianse, Oslo, 2015.