Sameiet på Kjelsås i Oslo består av tre ni-etasjes blokker fra 1968, med totalt 188 boenheter. Etter flere større prosjekter som heisbytte og rehabilitering og etterisolering av fasade, var det tid for å gjøre noe med oljekjelen i sameiet. Opprinnelig var planen å gå over til bergvarme, men Plan- og bygningsetaten sa nei til energibrønner på grunn av blokkenes beliggenhet, like ved Akerselva. Da foreslo Nordisk Energikontroll å bruke en annen lokal energikilde til varmepumpen: avtrekksluft. Brukt luft sendes over tak via felles vifte for hver blokk. – Og når vi først skulle opp på taket, hvorfor ikke utnytte sola samtidig? Vi hadde hørt om slike anlegg i boliger, og tenkte vi kunne utnytte det i stor skala, forteller daglig leder Olav Feby. Sol et pluss Sameiet bestemte å satse på kombinasjonen. – Det virket greit å velge noe med sol, forteller styreleder Kjetil Sandholm. Han poengterer at styret har fått god informasjon om løsningen, inkludert å forstå forskjellen mellom solfangere og solceller. Og både gamle varmtvannsberedere og takviftene fra 1968 skulle byttes uansett. Balansert ventilasjon var i praksis ikke aktuelt fordi det ville blitt «vanvittig» dyrt å montere. – Vi måtte leve med mekanisk ventilasjon; og da ble dette en god løsning, mener Sandholm. De tre blokkene har totalt 52 solfangerpaneler, og hver sin varmepumpe. Uendret husleie Økonomi er selvsagt viktig når et sameie vurderer såpass store investeringer. – Vi har tatt opp lån og ikke økt husleia. Det var punchline på årsmøtet, forteller Sandholm med et smil. Regnestykket i forkant var at sameiet skulle betale like mye i lån i sju år som det strømregningen ville ha vært, og fortsatt ha en del til overs. Forventningen var omtrent halverte energikostnader. – Vi har hatt noen driftsavvik i innkjøringsperioden, men vi ser at det virker. Varmepumpene gir den effekten de skal, og vi bruker mye mindre strøm enn før, fastslår Sandholm. Årsvarmefaktor over 3,5 Ifølge Feby fungerer anlegget godt etter at enkelte feil fra installasjonen har blitt rettet opp. – Siden 8 april har årsvarmefaktoren ligget over 3,5 for alle tre varmepumpene, opplyser han. Det er til tross for at anleggene kjøres med ganske høy varmekurve. – Vi har en del varmekjære beboere som liker å ha det varmt i leiligheten. Så vi har prøvd å gjøre det mulig å få 23 °C, forteller Sandholm. Flaks med føringsveier Varmen som hentes fra taket, sendes ni etasjer ned til fyrrommene. Det å finne føringsveier er ikke alltid enkelt i et gammelt borettslag, men sameiet i Frysjaveien hadde flaks. – Vi bygget om heiser i 2015, så vi hadde masse halve heissjakter vi kunne trekke rør gjennom, opplyser Sandholm. Radiatorene ble byttet i 1996 og holder fortsatt, mens en del rør og annet utstyr er byttet. Fratrukket støtte fra Oslo kommune har sameiet investert ca 6,5 millioner kr for hele rehabiliteringen. Foreløpig følger Nordisk Energikontroll opp anlegget. – Vi har ikke intensjon om å drifte det helt sjøl, sier Sandholm. Styret følger likevel nøye med både på energiregninger og på EOS-systemet. – Vi har ingen som følger opp så godt - det er en veldig god øvelse for oss, sier Feby. Systemløsning Avtrekkslufta holder ca 22 °C.
  • To av blokkene har ca 7500 m3/h, og kjølebatteri dimensjonert for væsketemperatur 2/5 °C. Det tilsvarer 47 kW (veksleren)
  • Den tredje blokken har ca 12800 m3/h avtrekksluft, og kjølebatteri dimensjonert for væsketemperatur 2/6 °C. Det tilsvarer 63 kW
– Avkast dekker grunnlast, så energi fra sola er bare bonus, forteller Feby. Varmepumpene brukes til å produsere både romvarme og varmt tappevann. De tåler temperaturer på opp til 25 °C på kald side, men styres etter 15 °C for å ha litt sikkerhetsmargin. – Når temperaturen fra solfangerne er over 25 °C, kan varmen enten gå direkte til varmtvannsberedere eller shuntes ned før den går inn på kald side i varmepumpen. Under 25 °C går varmen fra solfangerne inn på varmepumpen, forklarer Feby. Systemet har innebygget sikkerhet for å håndtere varme fra sola når den gir mer enn blokkene trenger.[/caption]   Sola dekker stor andel Solrike maidager har gitt systemet god anledning til å vise hvor mye gratis energi det kan levere fra sola. Systemet er satt opp slik at varmepumpa kan bruke 30 kW av kapasiteten til å varme opp varmtvann. Målinger fra 23 mai for det ene anlegget viser at solfangerne leverer i overkant av 20 kW når sola står på. – Dette tilsier at solfangerne kan dekke 67 % av produksjonen som varmepumpa normalt står for, noe som sparer mye strøm i solrike perioder, poengterer Feby. Styreleder Sandholm er veldig fornøyd med anleggene. Selv om ønsket opprinnelig var bergvarme, er han klar på at han ville valgt den samme løsningen om igjen. – Med bergvarme risikerer du å bore tomme brønner. Vi tror dette er en tryggere løsning, og har anbefalt andre å sjekke den ut. FAKTA OM SAMEIET Tre blokker fra 1968, til sammen 188 boenheter. Blokkene hadde felles varmesentral med oljekjel og elektrokjel, og i tillegg varmtvannsberedere i hver blokk. Anlegget vekslet automatisk mellom el og olje ut fra hva som var mest lønnsomt. Blokkene hadde også avtrekksventilasjon med felles avkast på taket av hver blokk. VARMEPUMPEINSTALLASJONEN Årlig energibruk før installasjon: 1,5 GWh Varmepumpe: Hver blokk har en NIBE F1345-60 til varme og varmtvannsproduksjon. Varmtvann: En spisslastbereder etter forvarmingen løfter temperaturen fra omtrent 50 grader opp til 75 grader, for å håndtere legionella-risiko. Solfangere: 24 + 14 + 14 paneler fordelt på de tre blokkene, med totalt areal 130 m2. Felles spisslastsentral med elektrokjele og oljekjel (som skal konverteres til bioolje) Forventet energigevinst: Omkring 65% energibesparelse Målt effektfaktor: De første drøye to månedene med normal drift ligger målt effektfaktor mellom 3,5 og 4. (Energibesparelse mellom 71 og 75 %). Innebygget sikkerhet: Anlegget må også håndtere varmen fra sola hvis blokkene ikke har varmebehov. Da starter en pumpe i avtrekkssystemene slik at varmeoverskuddet dumpes ut i lufta. Som en ekstra sikkerhet kan også beredersystemet tappes av. Varmen fra avtrekksluft hentes på taket av hver blokk. – Når vi fikk vite at det gikk an å få varmen fra ventilasjonslufta tilbake, syntes vi det var artig, sier Kjetil Sandholm.[/caption]