- Store områder i Norden er godt egnet for solkraft. Dette er riktignok ingen overraskelse for oss. Det følger tekstboka, men er alt for lite kjent utenfor fagmiljøene, forteller Espen Olsen, førsteamanuensisen ved Institutt for matematiske realfag og teknologi ved Universitetet for miljø og biovitenskap (UMB) på Ås til forskning.no.

Han viser til at denne innsikten først kom fra Northern Research Institute (NORUT) lengst i nord, men det viser seg at høye breddegrader nødvendigvis ikke er noe handicap.

I 2010 la NORUT fram en fagartikkel som spådde lyse utsikter for solenergi i Norden. Simuleringer viste at enkelte solrike områder kunne produsere omtrent like mye energi som solrike Freiburg sør i Tyskland.

Og Tyskland er verdens solsupermakt, takket være generøs offentlig støtte. I 2011 kunne sola levere rundt rundt 3 prosent av det totale forbruket.

En lørdag i mai i år ble faktisk rundt halvparten av landets strømforbruk produsert av solanleggene.

Her i nord står det langt dårligere til. Sverige er fremst, med rundt 0,6 promille av Tysklands produksjon.

Norge har litt over halvparten av den svenske produksjonen, og økningen er laber og jevn. Effekten av de felles grønne sertifikatene har ikke slått inn ennå.

Som i Sverige, i Norge er også bare halvannen prosent av solpanelene tilkoblet strømnettet. Resten dekker hyttetak, vipper i solgangsbrisen på lystbåter eller får fyrlykter til å blinke i havgapet.

Men produksjonen hos søta bror er rundt doblet de siste årene. Dette har skjedd etter to runder med offentlig støtte til etablering og flere år med driftsstøtte, blant annet i form av grønne sertifikater.

Men nå er noe i ferd med å skje. NORUT har gått fra simuleringer til virkelige forsøk. I Piteå i Sverige stod et forsøksanlegg klart vinteren 2012.

PiteEnergi har bygget og drifter anlegget, delvis med offentlig støtte. Solcellene leverer resultater til NORUTs forskere, og strøm til PiteEnergi sitt hovedkvarter.

I mars måned produserte deler av anlegget mer enn ventet ut fra standarden for solstråling.

Dette kom trolig blant annet av refleksjoner fra snøen, forteller Daniel Fåhraeus i selskapet PiteEnergi i en epost til forskning.no.

Foreløpige forskningsresultater fra NORUT viser at anlegget i Piteå har gitt enda litt mer energi enn simuleringene tilsa. Produksjonen er høy, selv i europeisk målestokk.

Det nytter ikke å sette solpanelene fast på bakken.  Jo lenger nord, desto lengre bue tegner sola over sommerhimmelen, fra nordøst via syd til nordvest.

Solpanelene må snu seg etter sola, som store, mekaniserte kronblader. Det var slike solfølgende solcellepaneler som satte rekorden i Piteå sist mars.

Forbløffende nok viser simuleringene til NORUT at det er mye å hente i Norge, selv i områder med mer skyer.

Et solfølgende anlegg i kystbyen Narvik får nesten like mye sol som et fastmontert anlegg i solrike Freiburg, lengst sør i Tyskland.

Og beveger du deg lengre øst, er utsiktene til sola og solenergi enda bedre.

Bare 15 mil fra Oslo, nær Arvika i Sverige, ligger for eksempel en solcellepark på Glava Energy Center.

- Denne solcelleparken får veldig gode resultater, omtrent som gjennomsnittet fra Tyskland. Dette er de
Norge er godt egnet for utbygging av solkraft, avslutter Olsen ovenfor forskning.no.