Kjetil Hagen har interessante og viktige kommentarer til forenklingene i byggesaksforskriften fra 1. juli 2015.

- Fra 1. juli 2015 kan en bygge en rekke tiltak uten å søke. Den som skal bygge har imidlertid selv ansvar for å sjekke at tiltaket ikke kommer i strid med plan- og bygningsloven, gjeldende planer eller annet regelverk. (kilde: Direktoratet for byggkvalitet)

Om tiltak som kan utføres uten søknad vil «reparasjon av bygningstekniske installasjoner» være det punktet som er mest aktuelt for oss.

Under dette punktet står det følgende: Reparasjon av bygningstekniske installasjoner som for eksempel ventilasjonsanlegg, sanitæranlegg og heis, samt varme- og kjøleanlegg er unntatt søknadsplikt fra 1. juli 2015. Det er ikke lenger en forutsetning at reparasjon av installasjonen er begrenset til de installasjonene som er innenfor en bruksenhet eller branncelle.

- Slik jeg tolker dette kan man da skifte ut vann- og avløpsopplegg i en blokk eller bygård, forutsatt at opplegget beholder samme plassering og bruksområde som før, uten å sende inn søknad til PRE (Plan- og bygningsetaten).  Dette kan man mene er en god ting for seriøse bedrifter som slipper unna med noe mindre byråkrati. Min bekymring er at flere aktører uten nødvendig kunnskap og kompetanse vil utføre slike oppdrag, sier Hagen.
- En annen sak vi trenger å få oppklart er hva dette vil ha å si for rehabilitering av våtrom. Vi ser tydelig på antall klager/saker vedrørende lekkasjer fra ny-rehabiliterte våtrom at uavhengig kontroll er viktig og at rehabiliteringen utføres av fagfolk. At våtrom rehabiliteres av aktører som ikke innehar tilstrekkelig kompetanse er og vil bli et enda større samfunnsøkonomisk problem om ikke reglene skjerpes og ikke minst følges opp.

Hagen har vært i kontakt med Dibk (Direktoratet for byggkvalitet) hvor han får opplyst at man fortsatt må søke ved rehabilitering av våtrom såfremt man bryter et brannskille. I de fleste tilfeller betyr dette ved skifte av gulvsluk. Dette vil igjen utløse krav til uavhengig kontroll.

Dette sier Dibk under kapittelet våtrom:
Våtrom

Unntaket vil i utgangspunktet gjelde totalrehabilitering, utvidelse og nybygging av våtrom, f. eks. å ta i bruk et annet rom til bad. Dette kan utføres både i egen bolig eller fritidsbolig og i andre bygg (f. eks. næringsbygg), så lenge arbeidet gjøres innenfor en branncelle eller bruksenhet. Unntaket vil også omfatte arbeid i leiligheter i blokker, bortsett fra der brannskiller brytes. Våtrom i driftsbygning vil også være unntatt. Anvendelsesområdet for unntaksbestemmelsen presiseres altså slik at grensen settes ved om brannskiller brytes.
Unntaket omfatter etter dette bl.a.:
• Fullstendig ombygging av våtrom i eksisterende bygg innenfor en bruksenhet eller branncelle
• Bygging av nytt våtrom i eksisterende bygg innenfor en bruksenhet eller branncelle
• Bygging av våtrom i nytt tilbygg hvor verken samlet bruksareal eller bebygd areal for tilbygget er over 50 m 2 og hvor tilbygget ikke skal brukes som selvstendig bruksenhet.
• Ombygging og nybygging av flere våtrom i forskjellige bruksenheter (f. eks. i blokker) så lenge arbeidene ikke medfører at brannskille brytes


Brannskille anses som brutt når konstruksjonens brannmotstand blir mindre enn minimumskravene i byggteknisk forskrift. Eksempler på arbeider som normalt ikke bryter brannskille er:
• Fliser, panel og annen kledning som er lagt på en vegg i tillegg til gipsplater o.l.
• Flis, støp og varmekabler som er lagt oppå et betongdekke
• Skifte av sluk i betongdekke med innstøpt avløpsrør

Skifte av sluk i etasjeskiller av tre mellom boenheter/brannceller vil i de aller fleste tilfelle medføre at brannskillet brytes.
Bygging av våtrom i nybygg følger søknadsplikten for nybygg og inngår i søknadsplikten med krav om ansvarlige foretak for nybygget. Våtrom i nytt tilbygg over 50 m 2 følger også søknadsplikten med krav til ansvarlige foretak. For egen bolig eller fritidseiendom gjelder selvbyggerbestemmelsene.
Det er ikke krav om nabovarsling for våtromsarbeider. Intensjonen med nabovarsel er at berørte naboer skal få anledning til å ivareta sine interesser. Innvendige fysiske arbeider, som våtrom, berører normalt ikke naboers interesser, og medfører ikke krav om nabovarsel, jf. byggesaksforskriften § 5-2 siste ledd .

Unntak fra søknadsplikt medfører at kommunene ikke blir orientert om arbeidet, og det vil ikke bli utstedt ferdigattest. Selv om våtromsarbeidet unntas fra søknadsplikten, vil de tekniske kravene som følger av forskrift om tekniske krav til byggverk (TEK10) gjelde fullt ut, og tiltakshaver har det fulle ansvar overfor kommunen dersom f. eks. brannskiller brytes eller andre regelverksbrudd skjer, også der feilen er gjort av foretakene han engasjerer.

Kvaliteten ivaretas helt av tiltakshaver og hans medhjelpere, og tiltakshaver må forfølge sitt ansvar overfor dem på privatrettslig grunnlag.
Med våtrom menes bad, dusjrom og vaskerom, det vil si rom hvor overflater på vegger og gulv jevnlig eller av og til blir utsatt for fritt vann (vannsøl), jf. veiledning til byggteknisk forskrift § 13-20 første ledd. Våtrom skal ha gulv med tilstrekkelig fall mot avløp (sluk) og egnet vanntett sjikt (fuktsperre) som beskytter konstruksjoner bak overflater på vegger og gulv, som jevnlig kan bli utsatt for fritt vann (vannsøl), mot fukt.

Våtrom bygges ofte ved hjelp av moduler. Våtromsmoduler skal være godkjent som egne produkter, jf. pbl. § 29-7 og forskrift om omsetning og dokumentasjon av produkter til byggverk.

- Det jeg ikke kan forstå er at Dibk her sier at man ikke trenger å søke om rehabilitering av våtrom når gulvsluk er innstøpt i betongdekke. Av erfaring vet vi at ofte så bryter man gjennom taket til underliggende naboleilighet ved utskifting av sluk i betongdekke. Her igjen sier Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune at såfremt det er en blokk med etasjeskiller i betong så er prosjektet søknadspliktig, noe avhengig av hvem man snakker med, sier Hagen.
- Når det nå er så mye forvirring rundt dette blant de som utformer og skal håndheve lovverket, hvordan kan vi da tro at en tiltakshaver skal klare å forstå dette og ta de rette valg? Det er jo tross alt tiltakshaver som står ansvarlig for at gjeldende lover og regler følges.

Med så mange aktører fra Norge og store deler av Europa er det ytterst viktig ved et så komplisert prosjekt som rehabilitering av et våtrom at ansvarlige foretak kan vise til nødvendig kompetanse og kunnskap, samt gjennomføring av uavhengig kontroll.

- Jeg mener dette er en sak som Rørentreprenørene Norge må ta fatt i snarest mulig. Vi må få avklart med DIBK og PBE hva forenklinger i byggesaksforskriften vil ha å si for vår bransje samt få klarhet i søknadsplikten i forbindelse med rehabilitering av våtrom, påpeker Hagen.

Videre bør vi direkte eller gjennom BNL fremme et krav til rette instans om et større krav til kontroll av kompetanse hos ansvarlige foretak og et krav om at alle rehabiliteringer av våtrom skal være søknadspliktige og underlagt uavhengig kontroll. Dette vil være i bransjens interesse da vi sliter med et frynsete rykte og en skjev konkurransesituasjon samt ikke minst tiltakshavers interesse som ønsker et velfungerende våtrom, uten økonomiske og rettslige følger i etterkant av en rehabilitering.

Pr. dags dato er det slik at de som bor i enebolig, rekkehus(vertikaldelt) eller leilighet på grunn, er unntatt søknadsplikt. Selv om våtromsarbeidet unntas fra søknadsplikten, vil de tekniske kravene som følger av forskrift om tekniske krav til byggverk (TEK10) gjelde fullt ut, og tiltakshaver har det fulle ansvar overfor kommunen dersom andre regelverksbrudd skjer, også der feilen er gjort av foretakene han engasjerer.

- Kvaliteten ivaretas helt av tiltakshaver og hans medhjelpere, og tiltakshaver må forfølge sitt ansvar overfor dem på privatrettslig grunnlag. Er ikke er ivaretatt og det viser seg at våtrommet har grove feil og mangler mener jeg at vi også bør komme i dialog med forsikringsbransjen. F.eks., det er ikke riktig at tiltakshaver ved bruk av svart arbeidskraft med manglende kompetanse skal få dekt sine kostnader hvis det viser seg at det er feil/mangler på rehabilitert våtrom, sier Hagen

- Tiltakshaver må forsikre seg om at ansvarlige foretak har den nødvendige kompetansen og at den nødvendige dokumentasjonen for prosjektet foreligger. Er ikke lover og regler fulgt bør heller ikke forsikringsbransjen være så villige til å dekke kostnadene som følger av dette, understreker Kjetil Hagen.