Direkte og indirekte solinnstråling tilfører bygningen lys og betydelig med varme. Bygningers fasader er klimaskjermer som utveksler energi med omgivelsene på flere måter. Energi slippes ut gjennom varmestråling, luftlekkasjer og transmisjon.
 
- For å unngå bruk av lokal kjøling kreves det en oversikt over all varme som tilføres bygget og rommet. Når mulighetene skal analyseres må varme fra både solstråling og internlaster som utstyr, belysning og personer tas med i beregningen, sier energirådgiver Stig Allan Stokvik i Enovas svartjeneste, Enova Svarer.

Innledende prosjektfase
I prosjekteringen må flere og til dels motstridende hensyn balanseres; dagslysbehov, visuell komfort, energikrav og klimakrav. Å finne en ideell balanse forutsetter bevisst styring av hele designprosessen, og relevante forhold må avklares til rett tid.
 
- Det er avgjørende å definere tydelige mål og krav for fasader. I de første fasene av et byggeprosjekt legges føringene for bygningens utforming. Det er ofte vanskelig å gjøre store endringer av fasaden på senere tidspunkt. En god start før skisseprosjektfasen, og eventuelt konkurransefasen, er å sette klare kriterier for hver enkelt fasade med dagslyskrav, klimakrav, visuell komfort og energikrav, sier Stokvik.
 
Glassarealer
Ved fasadeutforming vil behovet for dagslys kreve en minstestørrelse på glass og vindusareal. Behovet for å kontrollere energibruk og innetemperatur vil på den andre siden sette en maksimum-størrelse på glassareal.
 
- Type rom innenfor fasaden samt eventuelt overheng på utsiden har betydning. U-verdi, soltransmisjon og vindusorientering er avgjørende faktorer i disse vurderingene, sier energirådgiveren i Enova Svarer.
 
Kravet til dagslys er også avhengig av lystransmisjon for type glass og om glassene skjermes av eksempelvis bygninger eller glassgårder.
 
Solinnstråling og dagslys
Solinnstråling inn gjennom glassarealer bidrar både positivt og negativt til energibruk over året. I vinterhalvåret vil solinnstråling gi et positivt varmetilskudd. I sommer-, vår- og høstperioden fører soltilskuddet ofte til for varme rom, og det er nødvendig med tiltak for å begrense innstrålingen. En energiøkonomisk fasade gir mulighet både for å utnytte solvarmen, og for å stenge den ute.
 
- I Norge er det store variasjoner i solhøyde gjennom årstidene. Solstrålene treffer fasaden med stor variasjon i høyde. Derfor er det ikke tilstrekkelig med en fast horisontal solskjerming. Da kommer solinnstrålingen under skjermen store deler av året. Den beste løsningen er derfor oftest fleksibel utvendig solskjerming, sier Stokvik.
 
Solinnstrålingen varierer mye og det er også store variasjoner i dagslyset. Det er for eksempel viktig at fasaden utformes slik at den ikke hindrer dagslys i å slippe inn på overskyede dager. Diffust lys er solinnstråling fra skyene, lyset kommer rett ovenfra og gir et viktig bidrag til dagslysnivået. Et fast overheng vil eksempelvis redusere dagslyset på overskyede dager.


Dagslysfaktoren
- Dagslysfaktoren er en viktig faktor ved fasadeplanlegging. Krav til denne faktoren sikrer at en utnytter dagslyset på en god måte, understreker energirådgiver Stokvik.
 
Dagslysfaktor defineres som dagslysbelysning fra jevnt overskyet himmel i et punkt på en flate innendørs angitt i prosent av den samtidige belysningen på en uskjermet horisontal flate utendørs.

Solinnstråling gjennom glass kan medføre blending for de som oppholder seg inne, spesielt når solen står lavt. Her er tiltak som for eksempel innvendige persienner et godt hjelpemiddel.
 
- En god og fleksibel fasade utnytter dagslyset, hindrer uønsket solinnstråling, slipper inn ønsket solvarme, hindrer blending og bidrar til et minst mulig behov for tilført energi, oppsummerer Stokvik.
 
Vinduer og dører i boliger
Ved oppføring av ny bolig stilles det krav i TEK10 til U-verdien på vinduer og ytterdører. I tillegg stilles det krav til hvor stort areal vinduer og ytterdører kan utgjøre av boligens oppvarmede areal. Det er også  krav til at rom for varig opphold skal ha vindu som gir tilfredsstillende tilgang på dagslys.

- Energitiltaksmetoden i TEK åpner for omfordeling. Du kan for eksempel kan senke kravene til ett tiltak dersom dette kompenseres ved å øke kravet til andre tiltak, sier Stokvik i Enova Svarer.
Eksempelvis kan en omfordele ved å velge vinduer med bedre U-verdi og senke kravet til U-verdi for yttervegg. Det må da dokumenteres ved energiberegninger at varmetapstallet ikke øker.
Krav i energitiltaksmodellen;
o       Andel vindus- og dørareal ≤ 20 % av oppvarmet BRA
o       U-verdi glass/vindu/dør inkludert karm/ramme ≤ 1,2 W/(m2K)
o       Mulighet til omfordeling mellom tiltak så fremt ikke varmetapstallet øker
Krav etter energirammemodellen:
o       Krav til energiramme skal oppfylles ved kontrollberegninger etter reglene i NS 3031.
o       Det skal benyttes soldata/strålingsfluks for standard referanseklima.
o       For vindusorientering og eventuell helning benyttes reelle data for bygningen.
 
Minstekrav; Gjennomsnitt U-verdi glass/vindu/dør inkludert karm/ramme ≤ 1,6 W/(m2 K)
 
U-verdi
Vinduets totale U-verdi er en arealveid middelverdi for hele vinduet basert på U-verdier for ulike komponenter. Total U-verdi for et vindu er sammensatt av tre bidrag;
 
1.       U-verdi for glassdelens senter
2.       U-verdi for karm/ramme
3.       Y-verdi for kantsonen - beskriver sekundært varmetap i kantsonen ved overgang glass/ramme, angitt som en varmegjennomgang pr løpemeter kantsone. Kantsonetapet avhenger av glasskonstruksjonen, avstandslisten i ruten samt karm- og ramme konstruksjon.
 
Dersom en for eksempel benyttet energitiltak for å oppfylle krav i forskrift, og noen vinduer/dører har dårligere U-verdi enn 1,2, må resterende vinduer/dører ha tilsvarende bedre U-verdi slik at gjennomsnitt U-verdi ikke er over 1,2. Dokumentasjon av U-verdi for vinduer og ytterdører skjer ved måling i laboratorium i henhold til standarder. 

Eksempel gjennomsnitt U-verdi;

  Antall (stk.) Areal
(m2)		 Oppgitt total U-verdi (W/m2 K)
Vindu type 1 5 1,44 1,0
Vindu type 2 7 3,0 1,2
Ytterdører 2 2,1 1,4

Gjennomsnittlig U-verdi fra eksempel satt opp i tabell over blir da:
(5 x 1,44 x 1,0) + (7 x 3,0 x 1,2) + (2 x 2,1 x 1,4) / (5 x 1,44) + (7 x 3,0) + (2 x 2,1) = 1,18 (W/m2K)

Enova har presentert en veileder som vil kunne være et nyttig verktøy ved utforming av glassfasader; www.enova.no – rapporter – publikasjonssenter – «Veileder for utforming av glassfasader»