Størst var nedgangen for blokkleiligheter og bygninger for bofellesskap.
| 1. kvartal 2013 | 1. kvartal 2014 | Endring i prosent | |
|---|---|---|---|
| Antall boliger | |||
| Registrerte igangsettingstillatelser | 7 897 | 6 160 | -22,0 |
| Registrert fullført | 6 324 | 6 356 | 0,5 |
| Bruksareal til annet enn bolig, 1000 m2 | |||
| Registrerte igangsettingstillatelser | 1 162,5 | 1 312,1 | 12,9 |
| Registrert fullført | 1 248,6 | 1 033,0 | -17,3 |
I 1. kvartal i år har antallet igangsettingstillatelser til boliger i blokker gått ned vel 37 prosent sammenlignet med samme kvartal i fjor. Tilsvarende har nedgangen for bygning for bofellesskap vært på vel 61 prosent.
Flest tillatelser i Rogaland
Ser vi på igangsettingstillatelsene per fylke, er det Rogaland som ligger på topp. Der ble det gitt igangsettingstillatelse til bygging av 1 140 boliger. Deretter kommer fylkene Akershus og Sør-Trøndelag med henholdsvis 874 og 695 boliger.
Økning for næringsbygg
I 1. kvartal 2014 ble det gitt igangsettingstillatelse til bygging av 1 049 000 kvadratmeter bruksareal til næringsbygg. Dette tilsvarer en økning på nesten 25 prosent fra samme kvartal året før. Det var særlig mer areal til samferdsel- og kommunikasjon, kontor- og forretning samt industri- og lager som bidro til oppgangen.
Registrerte igangsettingstillatelser må ikke forveksles med igangsatt byggingÅpne og les
Igangsettingstallene i byggearealstatistikken bygger på datoer for når tillatelsene registreres av kommunene i Matrikkelen. At det gis en igangsettingstillatelse, innebærer ikke alltid at bygging settes i gang umiddelbart. Særlig i nedgangstider vil det kunne være en del byggeprosjekter som ikke blir satt i gang, eller som blir utsatt etter at tillatelse for bygging er gitt. Når byggeaktiviteten vender fra et lavt til et høyt nivå, eller omvendt, kan dette få betydning for tolkingen av statistikken.
Statistikken dekker ikke ombygging av eksisterende bygningsmasse.
Byggearealstatistikken omfatter foreløpig ikke boliger som kommer til ved ombygging av eksisterende bygningsmasse (for eksempel nye boliger som oppstår ved at næringsareal blir gjort om til boligareal).
Når en gammel bygning rives ned til grunnmuren og bygges opp igjen, regnes det som nybygg. Når reisverket ikke rives ned, regnes det som ombygging.
