Ved behov for større bygningsmessige oppgraderinger er det ofte en god ide å dele opp entreprisene og heller gi de bygningsmessige arbeidene til spesialiserte leverandører, istedet for å blande de inn i EPC

Etter at Sintef Byggforsk nylig gikk ut med en pressemelding om at EPC-kontrakter «..ikke er lønnsomt på sikt» har det oppstått usikkerhet om hva Sintef har ment med utspillet. En rådgiver som har loset flere store EPC kontrakter vellykket i havn,  Tor Mjøs ved Norconsult, er noe overrasket over overskriften Sintef har valgt.

Enkelt for kunden
- EPC kontrakter kan være en svært god løsning, selve ideen er jo anerkjent, den går ut på at entreprenør gjør de investeringer i tekniske tiltak og automatisering han mener er lønnsomme, og får betalt for besparelsen som oppnås, det er vinn-vinn, sier Mjøs til VVSforum.

Fordelen med modellen er at kunden slipper å finansiere investeringene, kunden trenger ikke å sitte med egen teknisk kompetanse på energisystemer eller følge opp anlegget over tiden avtalen løper. Når avtalen er over, sitter kunden igjen med et bedre energianlegg og et bedre driftet bygg.

- Flere vellykkede prosjekter med denne framgangsmåten er også dokumentert og presentert av Enova de siste par år, sier Mjøs.

Standard opplegg
EPC kontrakter finnes dessuten som ferdig utarbeidet mal i Norsk Standard(NS 6430:2014), og EPC er gjennom flere år blitt tatt i bruk av en rekke kommuner.

Mjøs har selv bistått Avinor i forbindelse med konkurranseutsetting av EPC-kontrakt.

- Jeg tror Avinor prosjektet er et av de største innen den modellen vi snakker om her. Mitt bestemte inntrykk er at dette har vært vellykket, sier Mjøs.
Mjøs er også rådgiver for Bærum kommune i et prosjekt som trolig vil bli en av de største EPC avtalene i kommunal sektor.
Som en stor kommune med mange bygg, har Bærum valgt en litt annerledes strategi, ved å være mer spesifikk med virkemiddelet.

Plukk riktig
Kontrakten Bærum har valgt har en ramme på 37 mill. men man velger å prioritere strengt hvilke bygg man tar med og holde større bygningsmessige arbeider utenfor EPC.
- Man har plukket ut de som har «riktig alder» rent teknisk og som har antatt størst energimessig gevinst, sier Mjøs.

Ved behov for større bygningsmessige arbeider kan det  være en fordel å holde dette utenom EPC. Likevel er det ikke noe i veien for at man foretar tyngre tiltak samtidig, men da må man bare holde orden på det i energiregnskapet i ettertid.

- Selv om man i en ideell verden kanskje kunne spart noe ekstra på å slå det hele sammen kan det i praksis være for krevende f.eks framdriftsmessig. Enhver utsettelse av et EPC prosjekt betyr penger tapt ved at energibesparelsen ikke oppnås der og da. Ved å gjøre prosjektet for stort, man kan miste målet av syne, sier Mjøs.

Borettslag
Mjøs peker videre på at man bør ta utgangspunkt i hvilken type bygg det er snakk om og kanskje være fleksiblel med forhold til framdrift, tenke jordnært og fornuftig.

Norges Forskningsråd har støttet et prosjekt som ser på Borettslag spesielt, der man får erfaringer og avdekker hva som er mulige hinder i dette segmentet.

- I kooperative eierstrukturer kan det være en utfordring å få gjennom beslutninger, og man har ofte ikke ressurser til å handle, men det kan like fullt være lønnsomt å benytte seg av EPC, om dette håndteres riktig. Her kan det ofte være snakk om både fasader og vinduer, og store tekniske omgjøringer, f.eks varmeanleggene. Det gjelder å plukke de fruktene som henger lavest først, og ikke miste styringen, sier Mjøs.