Mange boligselskaper setter ikke av nok midler til oppgradering. I prinsippet vil en energisparekontrakt kunne gjøre det mulig å oppgradere bygningsmassen uten å heve felleskostnadene. Dette ville være en stor fordel i boligselskaper med dårlig økonomi og med rehabiliteringsbehov. En EPC-leverandør oppgraderer og garanterer for energireduksjon i en bygningsmasse, og energibesparelsen finansierer oppgraderingen.

Mulig- og synliggjør
Energisparekontrakter muliggjør, synliggjør og garanterer for energibesparelse. Eksempler viser at spart energibruk til varmtvann og oppvarming ligger på mellom 10 og 30 %. Dette vil kunne gjøre det lettere for beboere å vedta enkle energieffektiviseringstiltak. Men EPC for boligselskap har en rekke utfordringer, viser rapporten Vurdering av EPC/energisparekontrakter i boligselskaper.

Utfordringer
EPC kan gi mindre omfattende energispareprosjekter i boligselskap, spesielt med tanke på forbedring av tekniske anlegg. Dette er positivt i tilfeller der bygningsmassen er i forholdsvis god stand, men det er stor risiko for at EPC-prosjekter vil stå i veien for større bygningsmessige tiltak der boligmassen er i dårlig stand, ifølge rapporten.

Dersom EPC skal fungere som katalysator for mer ambisiøse oppgraderinger i boligselskapsmarkedet, vil det kreve et omfattende rammeverk fra det offentlige. Det vil uansett være usikkert om ambisjonene i EPC-prosjekter vil kunne heves tilstrekkelig.

– I lys av disse resultatene bør det vurderes om man heller bør bruke ressurser på å identifisere og sette i verk tiltak som i større grad vil bidra til at man når nasjonale mål om energieffektivisering enn bruk av EPC, sier seniorforsker Åshild Lappegard Hauge ved SINTEF Byggforsk.

EPC og oppgradering
Rundt 20 aktører er intervjuet i studien; representanter fra boligbyggelag, styrer i boligselskaper, beboere, interesseorganisasjoner og EPC-tilbydere. Intervjuene viser at det er vanskelig for EPC-leverandører både å finne boligselskap som egner seg for EPC, samt å skape lønnsomme prosjekter. EPC er aktuelt for eldre og nyere bygningsmasse som er dårlig vedlikeholdt, men kun hvis det er stort nok potensiale for energieffektivisering.

Aktuelle boligselskap bør ha fellesanlegg og felles avregning for oppvarming, tappevann, og/eller ventilasjon. Dette står i kontrast til anbefalingene om individuell avregning som motivasjon for energisparing. Boligselskapet bør også være av en viss størrelse for å unngå økt risiko for EPC-tilbyder.

Risiko for lave ambisjoner
Den energien man sparer gjennom effektiviseringstiltak kan ofte finansiere tilleggskostnadene for en oppgradering mot passivhusnivå, men den kan normalt ikke finansiere basiskostnadene for omfattende oppgradering som ligger i bunn og som må betales uavhengig av ambisjonsnivå på energi.

I tillegg vil effektivisering av tekniske anlegg (f.eks. lys, varmtvann, romoppvarming, ventilasjon) sannsynligvis bli prioritert foran bygningsmessige tiltak, siden dette har større lønnsomhet i seg selv. Dette kan føre til at "rehabiliteringsvinduet" når boligselskapet er modent for oppgradering ikke utnyttes fullt ut, og at det ikke er kapital til bygningsmessige tiltak senere. Det er få eksempler på europeiske EPC-prosjekter i boliger som inkluderer større bygningsmessige tiltak som tilleggsisolering, bytte av vinduer eller minimering av kuldebroer.

– EPC-leverandørenes mål om inntjening og forsiktig risiko, kan også bidra til at miljøambisjonene i et oppgraderingsprosjekt blir lavere enn de hadde trengt å være, sier Lappegard Hauge.

EPC og nasjonale energimål
Utfordringene viser at trolig vil kun en mindre andel boligselskaper kunne bli lønnsomme prosjekter for EPC-leverandører. Derfor vil ikke EPC i seg selv eller av seg selv bidra til energieffektivisering i boligselskaper i stort monn. Det er i tillegg usikkert om offentlige rammer og økonomisk støtte vil kunne gjøre EPC til et større bidrag for å nå nasjonale energimål