Hvor gode bygninger er til å avlaste kraftnettet de kaldeste vinterdagene skal få betydning for hvor bra energimerke de kan få, ifølge en skisse til endringer i Energimerkeordningen som Enova har utarbeidet.
- Effektuttak får mer fokus enn tidligere, både som en del av forsyningssikkerheten og for å begrense investeringer i kraftnettet, sa seniorrådgiver Tor Brekke i Enova på et informasjonsmøte om endringene torsdag.
Hensikten med å energimerke bygninger er å gi informasjon om byggets energibruk og mulighetene for å redusere energibruken. I dag er det mengden energi som leveres til en bygning som bestemmer hvor god energikarakter bygningen får. Enova ser for seg å supplere dette grensesnittet med en effektdel som skal si noe om byggets behov for energi fra kraftnettet i perioder med høy belastning.
Avdelingsdirektør Torild Svaan i Olje- og energidepartementet sier målet er at energimerkeordningen i større grad skal svare på nye utfordringer i energisystemet, sammenlignet med da den ble innført for ti år siden.
- Mens tilgangen på energi er god, framstår spørsmål om effekt viktigere i dag, sa Svaan.
Norsk Fjernvarme mener det er veldig positivt at Enova vil inkludere en effektdel i energimerket, som likestiller tiltak i bygget med bruk av alternativ effekt hentet fra omgivelsene.
- Det vil fremme grønne områdeløsninger og redusere dagens diskriminering av kollektive, fornybarløsninger som fjernvarme, sier kommunikasjonssjef Trygve Mellvang-Berg i Norsk Fjernvarme.
På møtet la Trond Ivar Bøhn i Multiconsult fram to mulige modeller for kombinasjoner av levert energi og effekt, som Enova inviterer interesserte parter å gi innspill på innen 1. mars.
Den nye effektdelen, som bakes inn i energiskalaen fra A til G, vil erstatte dagens oppvarmingsmerke og dermed gjøre selve merkeordningen enklere.
- Dette er ikke ferdige løsninger, men arbeid i prosess, understreket Brekke.
