Europa kan spare energi tilsvarende tre atomreaktorer, skriver Fredrik Engdahl, PhD hos Lindab i denne fagartikkelen.

Lindab mener at eiendomsbesitter bør heve standarden på kanalsystemer for ventilasjon, oppvarming og luftkondisjonering. Dette er på bakgrunn av økte globale krav til energieffektivitet.

Dette vil ikke bare spare energi, men det vil også føre til lavere installasjonskostnader, kortere monteringstid og bedre luftkvalitet - takket være mindre lekkasje.

Viktigheten av energieffektive bygg vil øke i fremtiden. Dette er ikke bare på grunn av stigende strømpriser, men også grunnet økt miljøbevissthet. Kyoto-avtalen er et eksempel på dette. Den tvinger indirekte landene til å vurdere sitt eget energibruk med sikte på å redusere utslippene av karbondioksid. Et aktuelt eksempel på det sistnevnte er energidirektivet fra EU som tar utgangspunkt i økte krav til energiplanlegging og krav til bygningers energiytelser.   En måte for å kunne tilfredsstille de strengere energikravene, kan være å stille krav til kanalsystemer for ventilasjon.
 
Fire tetthetsklasser

Kanalsystem for ventilasjon, oppvarming og luftkondisjonering kan deles inn i fire tetthetsklasser for luft, klasse A, B, C og D.

Klasse-D er tettest og gir minst lekkasjer, mens klasse A er den klassen med størst lekkasje. De fleste moderne systemer oppnår sjelden bedre enn tetthetsklasse B, men det er stort potensiale for forbedringer her, samt store variasjoner fra land til land.

I Europa ville bruk av ventilasjonssystem med bedre tetthetsklasser føre til en årlig energibesparelse på ca. 10 TWh, noe som tilsvarer årlig produksjon fra tre kjernekraftverk.
 
Lavere investeringskostnader med en sirkulær form
I dag er ventilasjonskanaler vanligvis rektangulære eller sirkulære.

Det er sirkulære kanalsystemer med integrerte tettingssystemer som kan garantere den høyeste lufttetthetsklassen D. Et ventilasjonssystem består ofte av en blanding av sirkulære og rektangulære kanaler, der sistnevnte ofte synes vanskeligere å tilfredsstille strenge krav til lufttetthet. Hvis vi bestreber oss på å sikre at så mye som mulig av kanalsystemet består av sirkulære kanaler av tetthetsklasse D, kan hele systemet til slutt oppnå tetthetsklasse C og dermed generere, som nevnt, sparing i størrelsesorden 10 TWh.

Vi bør derfor erstatte rektangulære kanaler med sirkulære kanaler så langt det lar seg gjøre.

Kostnaden for innkjøp og montering av sirkulære kanaler er lavere enn ved en rektangulær løsning, noe som betyr at det betaler seg umiddelbart. Dette betyr også at det ikke er nødvendig med payback kalkulasjon.
 
Kortere monteringstid
En sirkulær kanal er også bedre rent strømningsteknisk, med lavere trykkfall og mindre generering av støy. En sirkulær form vil også alltid skape minst mulig omkrets i forhold til  tverrsnittet. En sirkulær kanal har en omkrets som er ca. 20 % mindre enn en rektangulær kanal med et høyde/bredde-forhold på 1:3. Dette resulterer i at den sirkulære kanalen krever ca. 20 % mindre materialer og isolasjon som igjen fører til lavere vekt. Disse faktorene gir lavere innkjøpskostnader for kanaler, isolasjon og opphengsystem, samtidig som monteringstiden reduseres.

Hvis du også har et integrert tetningssystem (pakning), vil monteringstiden for den sirkulære løsningen bli ca. 20 % kortere. Konklusjonen er derfor at den totale investeringen av et kanalsystem i klasse C er lavere enn for et kanalsystem i klasse A. Skal klasse C oppnås betinger det en større andel av sirkulære kanaler i systemet.

Systemplanleggere bør strebe etter en løsning som er sirkulær så langt det lar seg gjøre. Dette kan også føre til nye innovative løsninger for installasjonsområdene i tett samspill med arkitekten.

Fredrik Engdahl, PhD hos Lindab