Grunnlast med elektriske varmesystemer og/eller olje- og gassfyrte kjelanlegg skal erstattes med alternative fornybare varmeløsninger.

- Valg av for eksempel fjernvarme, bioenergi, varmepumper og solvarme skal redusere CO2-utslipp, og bedre energi- og effektfleksibiliteten i kraftsystemet. Det stilles krav til bruk av fornybare varmeløsninger i TEK, NS 3700 og NS 3701, forklarer energirådgiver Stig Allan Stokvik i Enovas svartjeneste Enova Svarer.

I tilfeller der tilknytning til fjernvarmeløsninger ikke er aktuelt, finnes andre varmekilder som kan tilfredsstille krav til andel fornybar varmeleveranse:

For bygninger med inntil 500 m2 oppvarmet areal (BRA):
o Pelletskamin og vedovn, med/uten vann-mantel
o Kjeler for pellets, ved og flis
o Varmepumper; luft/luft, luft/vann, væske/vann og ventilasjonsluft-varmepumpe
o Solfangere

For bygninger med over 500 m2 oppvarmet areal (BRA):
o Kjelanlegg for pellets, ved og flis
o Varmepumper; luft/vann, væske/vann og VRV-varmepumpe (multi-split)
o Solfangere

- Kravene rundt energiforsyning er basert på hvor stor andel av netto varmebehov som dekkes av fornybare energikilder, sier Stokvik i Enova Svarer.
Erfaringstall fra kostnadsoptimal energidekningsgrad for noen typer fornybare varmeløsninger som grunnlastanlegg er anslagsvis:
o Solfangere for varmtvannsberedning, 50-60 %
o Solfangere for romoppvarming, 20-30 %
o Kjeler for pellets, 90 %
o Luft/vann-varmepumper, 70 %
o Væske/vann-varmepumper, 90 %

- Erfaringer viser at det med dagens teknologi normalt er relativt greit å oppnå en fornybar dekningsgrad på 60 % i boliger og 70 % i yrkesbygg. Kombinasjonsløsninger av energikilder, systemer og elementer vil imidlertid ofte være nødvendig for å kunne tilfredsstille kravene til energiforsyning i nye bygg, sier Stokvik.


Hvordan defineres varmebehovet for en bygning, og hva er viktig med hensyn til design av varmeanlegg?

Varmebehov er definert som den delen av bygningens totale varmebehov som kan dekkes av termisk energi (varme), og følgelig den energien som trengs for å dekke totalt netto varmebehov i bygget. Varmebehovet fremkommer som resultat av behovet for romoppvarming, oppvarming av ventilasjonsluft og oppvarming av varmt tappevann.

- Romoppvarming og oppvarming av ventilasjonsluft er utetemperaturavhengig varmebehov. Dette varmebehovet vil variere mye over året og den dominerende andelen er normalt energibehovet for å dekke romoppvarmingen. Dette bildet endrer seg imidlertid i takt med at det settes stadig strengere krav til klimaskjerm og gjenvinning av ventilasjonsluft, sier energirådgiveren.

I ett passivhus kan varmt tappevann være den største posten i energibudsjettet og dette varmebehovet varierer ikke med utetemperaturen. Denne utviklingen vil ha betydning for valg av varmekilder, og for dimensjonering og utforming av varmeløsninger. Utetemperaturavhengig varmebehov varierer med type bygningskategori, og utslagene vil være størst der andelen temperaturavhengig energiforbruk er størst, som for eksempel boliger.

- Oppvarming av tappevann vil bli en mer dominerende post i energibudsjettet for flere typer bygg etter hvert som kravene til bygningsstandard endrer seg. Dermed vil det også få større oppmerksomhet i forbindelse med design av varmeløsninger. Romoppvarming og ventilasjonsvarme kan dekkes med lavtemperatur varmekilder. For oppvarming av tappevann er en avhengig av høyere temperaturer, sier Stokvik.

Når en skal designe et varmesystem bør varmeeffektbehovet gjennom året visualiseres. Dette er viktig for at en skal kunne danne seg et korrekt bilde og grunnlag for rammevilkårene varmesystemet må jobbe under i driftsfasen.

Varmeeffektbehovet kan illustreres i et effekt-varighetsdiagram som gir informasjon om ulike effektbehov i bygget, og konstrueres ved å sortere varigheten til simulert varmeeffektbehov time for time over året, og i senkende rekkefølge. Kravene til varmesentralens dellastegenskaper vil fremkomme av diagrammet og en har på plass grunnlaget for å kunne velge, og dimensjonere varmesystemet i bygget.

- I ett effekt-varighetsdiagram inngår både utetemperaturavhengige og temperaturuavhengige varmebehov, og oppbyggingen av diagrammet er relativt kompleks. Diagrammet omfatter både brutto og netto effektbehov og det tas hensyn til soltilskudd og interne varmelaster. Varme-effektbehovet fremkommer som et produkt sammensatt av ett sett med statiske og dynamiske elementer, sier Stig Allan Stokvik i Enova Svarer.

Statiske elementer påvirkes av de valg som gjøres for konstruksjoner, isoleringsgrad, tetthet, ventilasjon, plassering på tomt, arkitektonisk utforming osv. Eksempler på statiske elementer er; byggets plassering og orientering i terreng, bygnings-konstruksjonenes termiske egenskaper [W/m2K], varmetapstall for vinduer og ytterdører [W/m2K], normalisert kuldebroverdi [W/m2K], tetthet og luftskifte pr time ved 50 Pa [h-1], oppvarmet areal og oppvarmet luftvolum.

Inne- og utetemperatur er dynamiske elementer som påvirker varmeeffektbehovet og resultater gjennom kreative betraktninger. Bygningens tidskonstant påvirker også reelt sett varme-effektbehovet men blir normalt ikke hensyntatt ved beregninger for norske bygninger.


Hva er viktig med hensyn til god kvalitet på vannbåren oppvarming og vannbåren kjøling?

Feil i prosjektering og installasjon, eller feil rundt drift og vedlikehold av varmesentraler og varmesystemer vil for eksempel kunne redusere fornybar varmeleveranse og økt bruk av ikke fornybar spisslast. Å unngå feil er derfor svært viktig da det kan medføre forhøyede utslipp, høyere energiforbruk, redusert komfort samt økte utgifter.

- TEK10 setter krav til varmeinstallasjoner og varmeanlegg i bygg, men kravene må betraktes som overordnede. Det stilles krav til energieffektiv varmeproduksjon og god forbrenning i kjelanlegg, og til temperaturregulering av vann i vannbårne anlegg, sier Stig Allan Stokvik i Enova Svarer.

For eiere av varmeanlegg vil det være viktig å stille spesifikke krav til varme- og kjøleinstallasjoner. For å sikre høy kvalitet på vannbåren varme- og kjøleleveranse i bygg må det stilles konkrete krav til at dimensjonering, installasjon, overtakelse og drift skal være i henhold til VVS, varme- og kulde-bransjens "beste praksis", som omfatter følgende dokumenter; Rørhåndboken, Varmenormen og Norsk kulde- og varmepumpenorm.
Rørhåndboken har for eksempel detaljerte installasjonsveiledninger for ulike typer vannbårne varmeanlegg og er håndbok for blant annet rørleggere, og driftspersonell.

- Varmenormen stiller krav til personer og foretak som skal prosjektere, utføre og drifte vannbårne varme- og kjøleanlegg. Den viser også anbefalte tekniske løsninger og tar for seg hele prosessen med utgangspunkt i byggets effekt- og energibehov og frem til innregulering, igangkjøring og overlevering, forklarer Stokvik.

Norsk kulde- og varmepumpenorm bygger på NS-EN 378 og beskriver hvordan varmepumpe- og kuldeanlegg skal utformes, bygges, drives og vedlikeholdes. Normen er et viktig verktøy for god driftssikkerhet og høy energieffektivitet, samt hindre ulykker og utslipp av miljøskadelige og farlige kuldemedier.

Kilde; www.enova.no – rapporter – publikasjonssenter- «Hensiktsmessige varme- og kjøleløsninger i bygninger»

Hvilke støtteordninger har Enova for fornybar varme?

For å sikre klimavennlig og fleksibel bruk av varme i bygg og industri har Enova flere alternative støtteordninger til fornybar varme. Eiere av næringsbygg, industri, boligblokker og private boligeiere kan søke støtte til fornybare varmeløsninger i forskjellige programmer.

- Private boligeiere kan søke støtte til utfasing av oljekjel og til omlegging fra elektrisk oppvarming til vannbåren oppvarming. Det gis også separat støtte til etablering av solfangeranlegg for både eksisterende boliger og nye boliger. For nye boliger vil det kunne søkes støtte til prosjekter med ambisiøse energiløsninger med spredningseffekt, og fornybare varmeløsninger vil være en del av helheten i slike nybyggprosjekt, opplyser Stokvik.

For foretak og næringsbygg kan en søke støtte til fornybare varmeløsninger i programmene «Varmesentral forenklet» og «Varmesentral utvidet». Programmene er endret fra og med 26. mars i år og støttesatsene er økt.

- For bygg omfattet av krav i TEK10 er varmepumper luft/vann ikke støtteberettiget og generelt er støttesatsene lavere for nye bygg. Det kan nå også søkes støtte til solfangeranlegg i programmet «Varmesentral forenklet», opplyser Stokvik.

Alle som søker støtte til varmesentraler med støtteandel opp til kr. 200 000,- kan søke i programmet «Varmesentral forenklet», og støtten blir beregnet med faste satser og ut fra hvor stor kapasitet varmesentralen har.

«Varmesentral utvidet» er et program beregnet for større søknader eller spesielle fornybare varmeløsninger, og støttesatsen er grunnet lave priser på elektrisitet og utviklingen i markedet her økt fra 80 øre/kWh til 1 kr/kWh.

- Enova har også støtteordninger for industriell produksjon av biogass samt til de som vil produsere og distribuere fjernvarme fra fornybare kilder, avslutter Stig Allan Stokvik i Enova Svarer.

Les mer om Enovas støtteprogrammer til fornybar varme her;
www.enova.no – finansiering privat – støtte til energitiltak i bolig og støtte til energieffektive nybygg
www.enova.no – finansiering næring – fornybar varme