Men utfordringene med ledningsnettet er store, og alle kommuner må arbeide for en bærekraftig fornyelse. Myndighetene må engasjere seg mer i vann- og avløpssaker.

I programmet Forbrukerinspektørene på NRK1 i går kveld, var det fokus på drikkevannet i Norge. Norsk Vann er glad for at vårt viktigste næringsmiddel får oppmerksomhet, men føler behov for å komme med noen oppklarende fakta for å utfylle bildet.

I programmet blir det problematisert at drikkevannet ikke er trygt, men fakta er at drikkevannet i Norge aldri har hatt høyere kvalitet enn nå, noe offentlig statistikk viser. De siste 10 årene har det vært en formidabel utbygging av mer avanserte vannbehandlingsanlegg og overvåkingssystemer, som både gir høyere kvalitet og sikkerhet på vannforsyningen. De aller fleste innbyggerne mottar altså trygt drikkevann i springen gjennom hele året. Det er fortsatt enkelte, særlig mindre vannverk, som ikke har alt på plass, og disse må følges opp av Mattilsynet snarest.

Parasitter ble erkjent som en ny trussel mot den norske vannkvaliteten i 2004, da 1500 bergensere ble syke av parasitten Giardia gjennom drikkevannet. I programmet ble det hevdet at 1,3 millioner nordmenn fortsatt får drikkevann som ikke har beskyttelse mot parasitter, men i følge Folkehelseinstituttet er det nå kun 400.000 personer som ikke har slik beskyttelse, mens hele 3,9 millioner personer får vann med parasittbeskyttelse. Flere
av vannverkene uten parasittbeskyttelse har analyser som viser at eksisterende vannbehandling er tilstrekkelig. Disse vurderingene skal være godkjent av Mattilsynet.

Nesodden kommune ble i programmet fremstilt som en kommune uten beskyttelse mot parasitter. Dette er feil, da Nesodden i over 30 år har hatt vannbehandling mot parasitter, nemlig såkalt fullrenseanlegg. Likevel planlegger de å installere enda en vannbehandlingsprosess (UV-lys) som også knekker parasitter, for å ha dobbel sikkerhet.

Ledningsnettet er en utfordring
Kvaliteten på ledningsnettet er en hovedutfordring for vann- og avløpssektoren. ”Forbrukerinspektørene har her satt fokus på et viktig område” sier Toril Hofshagen, assisterende direktør i Norsk Vann. Nåværende fornyelsestakt er ikke tilfredsstillende i alle kommuner. Dermed overlates regningen for et aldrende ledningsnett til kommende generasjoner. Klimaendringene vil forsterke behovet for å skifte ut ledninger. ”De kommunene som ikke har en god plan for fornyelse og vedlikehold av ledningsnettet, må snarest komme i gang. I mange kommuner må gebyrene økes, men vann og avløp er fortsatt billig i Norge”, påpeker Hofshagen.

Myndighetene må bli mer aktive og kompetente
Einar Melheim, direktør i Norsk Vann, påpeker følgende: ”Dessverre er ikke offentlige myndigheter noen pådriver i arbeidet med å forbedre vannog avløpssektoren. Ansvaret for sektoren er pulverisert mellom ulike departementer og direktorater”. Han påpeker videre: ”Sektoren selv har og tar ansvaret for å få til forbedringer, men vi ønsker oss bedre drahjelp fra myndighetene. Blant annet måMattilsynet øke innsatsen sin på drikkevannsområdet og få mer kompetanse på feltet.”