Rambøll og Link Arkitektur ga i 2013 på oppdrag for Direktoratet for byggkvalitet konkrete anbefalinger om hvordan nye krav kan utformes i den nye forskriften. Regjeringens forslag er i stor grad i tråd med det mest moderate alternativet fra Rambøll og Link, og flere av anbefalingene er videreført. Arne Fredrik Lånke i Rambøll, som var prosjektleder for utredningen, understreker at det er positivt at forslag til nye energikrav for nye bygg nå er lagt frem, men peker på at deler av forslaget kan ha uheldige konsekvenser for energisystemet som helhet.

Minst ambisiøst
Forslaget som foreligger representerer betydelig strengere krav til nye bygg, men er samtidig på linje med den enkleste og minst ambisiøse tilnærmingen av de to alternativene som ble utredet av Rambøll.

-Vi gav anbefalinger som var mer framtidsrettede, med høyere ambisjonsnivå, tettere opp til det vi mener er passivhusnivå, men med en høyere grad av valgfrihet som ville gjøre det mer kostnadseffektivt for utbyggerne å tilfredsstille kravet.

Fjerner krav til fornybare energikilder
Regjeringen foreslår å fjerne kravet om at deler av oppvarmingen skal dekkes av annet en fossil energi og elektrisitet. Rambøll er overrasket og mener at dette, sammen med innstramningen i kravet til byggets netto energibehov, vil marginalisere en rekke gode energiforsyningsløsninger.

- Regjeringen velger å stramme inn på kravene til bygningskroppen, og krever pipe i småhus og vannbåren varme eller tilsvarende i større bygg, men dropper helt å stille krav til energiforsyningen. Virkningen av dette vil opplagt være en mer ensidig satsing på elektrisitet til oppvarming og derfor lav grad av variasjon i energiforsyningsløsninger, noe som er uheldig, sier Lånke.

Negativt for fornybare varmeforsyningsløsninger
Rambøll frykter at det nye forslaget vil bidra til en negativ utvikling for løsninger som varmepumper, ved, annen bioenergi og fjernvarme fra ulike kilder.

- Bruk av el er ikke negativt i seg selv. I perioder framover vil vi ha tilgang på mye rimelig og fornybar el i Norge, og da er det gunstig å kunne bruke dette, også til oppvarming og varmt tappevann. Men i svært kalde perioder med høyt forbruk, og ikke minst i år med lite nedbør er det viktig at en del bygg kan varmes med noe annet enn elektrisitet. Da hjelper det ikke med å ha både pipe og vannbåren varme. Det er ikke mulig for folk å løpe og kjøpe seg ovn eller biokjel på dagen. Den foreslåtte løsningen betyr derfor at kraftsystemet må dimensjoneres for å dekke det meste av varmebehovet.

Virker mot sin hensikt
Lånke påpeker at et av de sentrale målene med å stramme inn forskriftene nettopp er å redusere toppene i elektrisitetsbruken vinterstid.

- Det er ikke slik at bygg som oppføres etter dagens forskrift er for dårlige eller at det er veldig lønnsomt å spare mer energi i nye norske bygg. En innstramning må derfor begrunnes ut fra mer overordnede mål knyttet til klimaeffekt av å bruke energien andre steder og tilpasning til et europeisk energisystem. Dersom innstramning i energikravene medfører økt import av el vinterstid virker det hele mot sin hensikt. Det hele kan bli et skritt i feil retning.

Lite robust
Lånke har selv vært rådgiver for flere biovarmeselskaper og vært med på etableringen av mange anlegg. Han har i flere år sittet i styret i et fjernvarmeselskap og mener kollektive energiløsninger basert på ulike former for fornybar energi må ha en sentral plass når nye bygg skal planlegges. For å oppnå dette på en kostnadseffektiv måte bør løsningene krediteres i forskriftene.

- Å satse bredt på fornybare varmeløsninger er etter mitt syn kostnadseffektiv klimapolitikk. Et alternativ til å ivareta dette i TEK er mer offentlig støtte. Regjeringen begrunner forslaget sitt med at det er robust å fokusere på bygningskroppen, men en grunnleggende robusthet for denne kan ivaretas av minstekravene som er foreslått. Å satse kun på en energikilde er etter min mening ikke robust.

Kilde: ramboll.no