For å presisere TEK 15-forslaget og avklare misforståelser, arrangerte DiBK et informasjonsmøte på Litteraturhuset tirsdag denne uka. 
Direktoratet hadde bedt om innspill i form av spørsmål på forhånd, og fikk inn over 150 spørsmål. Minimumskrav er noe av det som har skapt forvirring.
– Verdiene som er lagt til grunn for energirammene, er ikke et krav. Det er kun et eksempel på hvordan vi kan oppfylle rammekravene, forklarte prosjektleder Inger Grethe Engeland.

Færre minimumskrav
Energirammer er beregnet for småhus, boligblokk og kontorbygg. Mange har oppfattet verdiene brukt i disse beregningene som krav, for eksempel økt isolasjon av gulv.
– Vi har bare skjerpet minimumskrav for tetthet, vinduer og rørisolasjon, poengtere Engeland, og legger til at det for eksempel ikke er minimumskrav til kuldebroer og varmegjenvinning. Minstekrav total solfaktor gt for glass/vindu er fjernet, og det samme er minstekrav for U-verdi multiplisert med vindus- og dørareal. (dagens § 14-4 punkt 3 a og 3 b).

Ingen krav til maksimal installert kjøleeffekt
Også formuleringene om kjølebehov og kjøleeffekt har blitt misforstått av mange. DiBK skriver i høringsnotatet at ”Det foreslås å sette krav til at energibehovet til kjøling ikke overstiger 10 kWh/m2/år for næringsbygg”. I tillegg er det ”beregnet inn en skjerpet effektbegrensning for kjølebatterier i for næringsbygg. Begrensningen er satt til 15 W/m2”.
– 15 W/m2 på kjøleeffekt er lagt til grunn for energirammen. Det skal ikke forstås slik at det er et krav. Det er ikke noe krav at man skal ha maksimalt installert 15 W/m2, fastslår senioringeniør Knut Helge Sandli i DiBK.

Saken fortsetter under bildet:
Senioringeniør Knut Helge Sandli i DiBK.


Fleksible varmesystemer: Ikke for 100 % av arealet
Bygg over 1000 m2 skal ha fleksible varmesystemer.
– I praksis betyr det et distribusjonssystem som muliggjør ulike typer energibærere, sier Sandli. Ofte betyr det vannbåren distribusjon, men det kan også bety luftbåren distribusjon. Sandli presiserer at bygget må ha et slikt system fra dag 1.

Arealgrensen er satt med utgangspunkt i at statlige bygg i dag har et slik krav
– Arealgrensen gjelder for bygningen. Vi har ikke tatt stilling til hvor stor andel, men det skal være en ”vesentlig del”. Det er ikke spesifisert i forslaget hvor stor andel av varmebehovet som skal dekkes. Vi ser at man må ha litt å gå på, så 100 % er nok ikke realistisk, sier Engeland. Hun sier DiBK ønsker innspill om hvor stor andelen bør være.

Uavklart beregningspunkt for reelle energiberegninger
For å tilrettelegge for energieffektiv drift i næringsbygg, foreslår myndighetene krav om å beregne energibudsjett med reelle verdier for næringsbygg.
– Vi har ikke sagt noe om dette skal være netto energi eller levert energi. Vi vil gjerne ha innspill på det, sier Sandli. Som eksempler på reelle verdier nevner han innetemperatur, internlaster, bruk/driftstider, lokalt klima og utendørs energiposter.
– Næringsbygg er i denne sammenheng de fleste andre kategorier enn boliger – det er ikke kun kontorbygg, presiserer Sandli.

Høringsfrist for forslaget er 18 mai.