Mer effektive planprosesser
Kommunene skal ikke behøve å bruke tid på urealistiske planinitiativ. Derfor åpnes det for at kommunen skal kunne stanse behandling av et privat planinitiativ allerede i forbindelse med oppstartmøtet, dvs. langt tidligere i planprosessen enn i dag.
Det foreslås en mer formalisert oppstartfase som skal sikre en forutsigbar planprosess og at planforslagene som utarbeides blir mest mulig i tråd både med utbyggers og kommunens ønsker. Oppstartmøtet skal styrkes og klargjøres for å gi tydelige rammer for det videre planarbeidet, hindre overraskelser, omkamper og forsinkelser senere i prosessen.
Hvis kommunen ønsker å gå videre med et planinitiativ skal kommunen i de fleste tilfeller ha plikt til å gjennomføre høring av private planforslag. Kommunen kan samtidig legge ved sitt eget alternative forslag.
Enklere å endre og oppheve arealplaner
Departementet foreslår at større planendringer enn i dag skal kunne gjennomføres uten full planbehandling. Det kan f.eks. være å omregulere et areal til barnehage eller øke etasjeantallet og graden av utnytting av en tomt. Kommunen skal i større grad kunne bruke planfaglig skjønn ved vurderingen av hvilken saksbehandling (varsling mv.) som er nødvendig for å gjennomføre endringer.
Kommunen skal kunne oppheve eldre planer som ikke er i samsvar med overordnet plan uten å måttefølge krav til full planbehandling som i dag. Kommunen vil spare tid på saksbehandling blant annet ved at behovet for varsling kan reduseres. Forslaget skal sørge for at kommunene kan oppheve eldre planer som er uten betydning i dag.
Enklere dispensasjonsregler
Det foreslås endringer i loven som gir enklere og tydeligere kriterier for kommunens behandling av dispensasjonssaker. Endringene vil gi større lokalt handlingsrom for mindre tiltak som ikke har nasjonal eller viktig regional betydning, og vil innebære at færre saker skal innom sektormyndighetene. Det kan f.eks. bli lettere å gi dispensasjon etter en konkret vurdering for oppføring av enkeltbygg i landbruks- natur- og friluftsområder. Det kan f.eks. være enkeltbolig eller hytte, som ikke er i strid med nasjonale eller viktige regionale interesser, som jordvern, strandsone eller kulturminne. I forslaget til nye bestemmelser blir det presisert at det ved vurderingen av om dispensasjon skal gis også kan legges vekt på viktige samfunnshensyn. Dette kan f.eks. gjelde hensynet til boligbygging, samferdsel, verdiskaping, næringsutvikling og sysselsetting.
Forenklinger som gjelder regionale planer
Departementet foreslår å oppheve dagens krav til sentral godkjenning av regionale planstrategier. Det foreslås også å fjerne kravet om obligatorisk oppdatering (rullering) av regionalt handlingsprogram. Forslagene må ses i lys av regjeringens ønske om å styrke det lokale handlingsrommet.
Frivillig sentral godkjenningsordning for planforetak
Det foreslås at foretak som utarbeider private reguleringsforslag skal kunne søke om sentral godkjenning i en frivillig godkjenningsordning. Ordningen skal gjøre det enkelt for dem som lager planforslag å dokumentere sine faglige kvalifikasjoner og enklere for en oppdragsgiver å velge en seriøs aktør. Strengere krav til dokumentasjon av kvalifikasjoner vil gjøre at kommunene får planforslag av bedre kvalitet enn i dag, noe som sparer tid og ekstraarbeid for alle parter.
Nye saksbehandlingsfrister som styrker rettssikkerheten for tiltakshaver i byggesaker
Departementet forslår endringer i loven som gjør at kommunen må behandle byggesaken på grunnlag av den planen som gjaldt da 12-ukersfristen for byggesaksbehandlingen utløp. Det betyr at kommunen ikke kan bruke et nytt plangrunnlag eller legge ned byggeforbud etter at fristen er utløpt.
Høringsbrev, høringsnotat og høringsinstanser er tilgjengelig på Kommunal- og moderniseringsdepartementes hjemmeside her.
Kommunene skal ikke behøve å bruke tid på urealistiske planinitiativ. Derfor åpnes det for at kommunen skal kunne stanse behandling av et privat planinitiativ allerede i forbindelse med oppstartmøtet, dvs. langt tidligere i planprosessen enn i dag.
Det foreslås en mer formalisert oppstartfase som skal sikre en forutsigbar planprosess og at planforslagene som utarbeides blir mest mulig i tråd både med utbyggers og kommunens ønsker. Oppstartmøtet skal styrkes og klargjøres for å gi tydelige rammer for det videre planarbeidet, hindre overraskelser, omkamper og forsinkelser senere i prosessen.
Hvis kommunen ønsker å gå videre med et planinitiativ skal kommunen i de fleste tilfeller ha plikt til å gjennomføre høring av private planforslag. Kommunen kan samtidig legge ved sitt eget alternative forslag.
Enklere å endre og oppheve arealplaner
Departementet foreslår at større planendringer enn i dag skal kunne gjennomføres uten full planbehandling. Det kan f.eks. være å omregulere et areal til barnehage eller øke etasjeantallet og graden av utnytting av en tomt. Kommunen skal i større grad kunne bruke planfaglig skjønn ved vurderingen av hvilken saksbehandling (varsling mv.) som er nødvendig for å gjennomføre endringer.
Kommunen skal kunne oppheve eldre planer som ikke er i samsvar med overordnet plan uten å måttefølge krav til full planbehandling som i dag. Kommunen vil spare tid på saksbehandling blant annet ved at behovet for varsling kan reduseres. Forslaget skal sørge for at kommunene kan oppheve eldre planer som er uten betydning i dag.
Enklere dispensasjonsregler
Det foreslås endringer i loven som gir enklere og tydeligere kriterier for kommunens behandling av dispensasjonssaker. Endringene vil gi større lokalt handlingsrom for mindre tiltak som ikke har nasjonal eller viktig regional betydning, og vil innebære at færre saker skal innom sektormyndighetene. Det kan f.eks. bli lettere å gi dispensasjon etter en konkret vurdering for oppføring av enkeltbygg i landbruks- natur- og friluftsområder. Det kan f.eks. være enkeltbolig eller hytte, som ikke er i strid med nasjonale eller viktige regionale interesser, som jordvern, strandsone eller kulturminne. I forslaget til nye bestemmelser blir det presisert at det ved vurderingen av om dispensasjon skal gis også kan legges vekt på viktige samfunnshensyn. Dette kan f.eks. gjelde hensynet til boligbygging, samferdsel, verdiskaping, næringsutvikling og sysselsetting.
Forenklinger som gjelder regionale planer
Departementet foreslår å oppheve dagens krav til sentral godkjenning av regionale planstrategier. Det foreslås også å fjerne kravet om obligatorisk oppdatering (rullering) av regionalt handlingsprogram. Forslagene må ses i lys av regjeringens ønske om å styrke det lokale handlingsrommet.
Frivillig sentral godkjenningsordning for planforetak
Det foreslås at foretak som utarbeider private reguleringsforslag skal kunne søke om sentral godkjenning i en frivillig godkjenningsordning. Ordningen skal gjøre det enkelt for dem som lager planforslag å dokumentere sine faglige kvalifikasjoner og enklere for en oppdragsgiver å velge en seriøs aktør. Strengere krav til dokumentasjon av kvalifikasjoner vil gjøre at kommunene får planforslag av bedre kvalitet enn i dag, noe som sparer tid og ekstraarbeid for alle parter.
Nye saksbehandlingsfrister som styrker rettssikkerheten for tiltakshaver i byggesaker
Departementet forslår endringer i loven som gjør at kommunen må behandle byggesaken på grunnlag av den planen som gjaldt da 12-ukersfristen for byggesaksbehandlingen utløp. Det betyr at kommunen ikke kan bruke et nytt plangrunnlag eller legge ned byggeforbud etter at fristen er utløpt.
Høringsbrev, høringsnotat og høringsinstanser er tilgjengelig på Kommunal- og moderniseringsdepartementes hjemmeside her.
