Kanskje er det irriterende, men heldigvis overføres ikke all lyden gjennom veggen. Konstruksjonen skal nemlig dempe minimum 55 desibel. Det er nok til at du ikke hører hva naboen din ser på Netflix eller snakker om rundt middagsbordet.

Hvordan? Når lydbølgene treffer veggen og setter den i bevegelse, forsvinner en del av lydenergien. Se for deg at du skriker til dommeren på tvers av fotballbanen. Heldigvis kan han ikke høre alt du sier fordi mye av lydenergien brukes opp på å dytte på lufta. Luft er riktignok ikke spesielt isolerende. Jo tyngre konstruksjonen er, desto bedre isolerer den. Derfor vil akustikere aller helst bygge med tykke betongvegger, som ikke er spesielt bærekraftig. – Vi prøver å bygge mer i tre, men siden treverk veier mindre enn betong bruker lydbølgene mindre energi på å sette dem i bevegelse. Da må vi bygge tykkere vegger eller ha mer plass mellom etasjene, forklarer Swecos akustiker Hallvard Granseth. Når han og kollegene har gjort en god jobb, hører de som regel ikke noe mer. Men innimellom sier folk: Her var det mye akustikk! Da mener de at lyden spretter mellom veggene. – Hvis du synger på badet får du mye lyd tilbake. De glatte og harde veggene forsterker lyden og gjør at vi låter bedre, i hvert fall oppleves det sånn for den som synger. Samme effekt får du hvis du fjerner møblene i stua. Da spretter lyden rundt som en pingpong ball. Lydmåling Når Swecos akustikere måler lydisolasjon bruker de en høyttaler som spiller lyd i alle frekvenser på en gang. Husker du lyden av den svarte og hvite skjermen på den gamle TV’en din? Omtrent sånn høres det ut. – Vi måler lydnivået i det rommet der høyttaleren står først. Så måler vi lyden i det andre rommet og trekker fra klangen. Klang? Lyden i et rom forsterkes av klang, eller hvor lenge lydbølgene får hoppe fritt rundt i rommet. For å måle klang, bruker Hallvard og kollegene luftpistol. – Jeg skyter, mens Erlend Gundersen måler hvor mange millisekunder det tar fra det smeller til lyden har dødd ut, sier Hallvard. En vakker lyd Hallvard liker lyden av naturen bedre enn maskindur og trafikkstøy. – Mennesker har ikke godt av så mye støy som vi er utsatt for til daglig, sier han. Spis eller bli spist Se for deg at du sover i sengen din mens ambulansene og trikkene dundrer utenfor. Kanskje våkner du ikke engang av lydene, likevel øker stressnivået i kroppen. Sånt er det forsket på. For å forstå hvorfor støy påvirker oss negativt, må vi kanskje helt tilbake til den gangen da vi var jegere og samlere. Noen kvister knekker i nærheten. Om du ender opp med å spise eller bli spist, avhenger av hvor effektivt du reagerer på lyd. – Da jeg studerte akustikk på NTNU hadde vi et rom der alle lydene ble absorbert. Du satt der og etterhvert kunne du høre blodet suse i ørene dine og at magen rumlet. Menneskekroppen lager lyder som overdøves av hverdagens støy, og kanskje er det like greit. De fineste lydene finner vi uansett på fjellet, ved sjøen, i skogen. I tillegg til i dusjen, selvfølgelig.