- Vi er glade for vedtaket om at foretak med faglig ledelse med fagskoleutdanning vil kunne få innvilget Sentral godkjenning innen flere funksjoner og i høyere tiltaksklasser enn tidligere. Dette er helt i tråd med våre innspill gitt i samarbeid med Byggenæringens Landsforbund (BNL), og støtter opp om innholdet i den nye fagskoleloven. Les også: Endringer i Sentral godkjenning vedtatt Det sier Oddgeir Tobiassen, direktør kompetanse og utvikling for Rørentreprenørene Norge til VVSForum. Han er trygg på at fagskoleingeniøren etter endt utdanning og med erfaring/praksis som vedtatt er kapabel til å utføre oppgavene som faglig leder for prosjektering (PRO) i tiltaksklasse 2 og Utførelse (UTF), samt tiltaksklasse 3 på en god og forsvarlig måte. Organisasjonen har bare gode erfaringer fra fagskoleutdannende i bransjen, sier han. - Fagskolene har ulike studieretninger – og for oss gjelder studieretningen KEM (klima, energi og miljø). Vi kjenner KEM-studiet godt med bakgrunn i tett samarbeid med aktuelle fagskoler. Vi deltar aktivt i utarbeidelsen av fagplaner og har forelesninger ved flere skoler. Burde anerkjent mesterutdanningen Tobiassen legger samtidig ikke skjul på skuffelsen over at myndighetene ikke anerkjenner mesterutdanningen for utførelse i tiltaksklasse 3 på lik linje med fagskoleutdanningen. - Vi mener at også en person med mesterutdanning har tilsvarende kompetanse som en fagskoleingeniør innenfor funksjonen utførelse, og vi finner det derfor naturlig at disse to utdanningsveier begge må kunne oppfylle kravene til utførelseskompetanse i Tiltaksklasse 3 forutsatt 8 års praktisk erfaring. Et viktig bidrag for å løse utfordringene - I vårt høringsinnspill til endring i sentral godkjenning ga vi klart uttrykk for dette, men ble ikke hørt på det punktet, sier han, og mener dette ville bidratt til å løse noen av utfordringene næringen har vært opptatt av, deriblant anerkjenning av praksis opparbeidet forut for formell utdanning, synliggjøring av kvalifikasjoner samt enkelte forhold knyttet til seriøsitet. Ett av de viktigste forslagene i høringsnotatet, mener de er nettopp utvidelse av antall utdanningsnivåer ved større anerkjennelse av fagskoleutdanning.