OperaKvarteret – Norges første moderne bykvartal

I Oslo arbeider de antikvariske myndighetene for å bevare enhetlige gatepartier fra 1800-tallet. Om hundre år vil kanskje de samme myndigheter gjøre det samme med Operakvarteret. For første gang bygges et helt kvartal basert utelukkende på samtidsarkitektur. Kanskje vil det mangfoldige arkitektoniske uttrykket i Bjørvika bli mer verneverdig enn skjeve brannfeller på Grünerløkka.

– Operakvarteret har vært svært omdiskutert og for noen til og med et hatobjekt, sier Olav Struksnes. Men for oss som har jobbet med dette i flere år er det fascinerende å se hvordan en ny og moderne bydel formes ut fra noe som før kun var veier, jernbane og rester av gammel industri. Han er overbevist om at alle vil se fordelene ved å åpne byen mot sjøen når alt er ferdig.

– Hva er Erichsen & Horgens engasjement i OperaKvarteret, Struksnes?
– Vi er VVS-og energirådgiver på alle byggene unntatt to. Vi har kontrakt med eiendoms- og utviklingsselskapet Oslo S Utvikling, som har som formål å bygge ut disse eiendommene som tidligere tilhørte NSB Eiendom. Totalt skal OSU bygge ut ca 350 000 kvm fordelt på kontorarealer, boliger og handel/kultur. Ganske unikt for en så stor privat utbygging er at hele prosjektet gjennomføres med delte entrepriser og alle rådgivere på byggherresiden. Det tror vi gir bedre kontroll over kvaliteten, samtidig som utbygger har full påvirkningsmulighet på prosessen hele veien. Vedal Prosjekt står for all prosjektledelse, byggeledelse, administrasjon etc., og i praksis er det dem vi forholder oss mest til. Det som er spesielt spennende er at vi får følge byggene helt fra planstadiet til ferdigstillelse, og dermed føler vi er med på å skape en ny bydel. Jeg er overordnet oppdragsansvarlig for alt vi har i OperaKvarteret, mens min kollega Ankell J. Petersen er vår spesialist på energirådgivning.

Operakvarteret, som inntil nylig het Barcode-prosjektet, begynte med en arkitektkonkurranse i 2003. Den ble vunnet av MVRDV fra Nederland sammen med A-Lab og Dark Arkitekter AS, og resultatet ble altså dette strekkodekonseptet. Konseptet har mange funksjonelle og estetiske kvaliteter, men det er ingen tvil om at bygningsformen gir utfordringer med tanke på å oppnå lav netto energibruk.

– Siden spaden ble satt i jorden i 2005 har vi fått TEK07 og TEK10, ny NS 3031 og energimerkeordningen. Når det hele står ferdig i 2016, er det sikkert kommet flere nye revisjoner av disse, opplyser Petersen. – Rammebetingelsene forandres for tiden i et slikt tempo at det er en utfordring å være energirådgiver i et så langsiktig prosjekt. De måltall og løsninger som man i 2005 trodde var veldig ambisiøst er allerede standard i dag og sannsynligvis gammeldags i 2016. Det er rammesøknadstidspunktet som gjelder for byggesaken, men etter utbyggers ønske gjennomføres det meste nå etter høyere nivå enn bestemmelsene da bygget det ble godkjent.

– Hvilke tall opererer dere med for husene i OperaKvarteret?
– I utgangspunktet ble det satt veldig strenge krav i forbindelse med Overordnet Miljøoppfølgingsplan for Bjørvika utarbeidet av Oslo Kommune, men disse er allerede innhentet av forskriftene, forteller Struksnes. Utbygger ønsker å bygge så fremtidsrettet som mulig og har nå også fokus på å oppnå gode energimerker. Dette vil etter hvert bli viktig med tanke på markedsføring av både bolig- og næringseiendom. Generelt merker vi som energirådgivere at utbyggerne nå konkurrerer om å være flinkest i klassen. Bygger man kun etter kravene i forskriften blir man i dag rakst stemplet som lite ambisiøs.

– Men tallene?
– Myndighetskravet for næringsbygg iht TEK07 er 165 kWh/m² i året, og 150 kWh/m² iht TEK10. I OperaKvarteret ligger alle bygg som er rammesøkt etter TEK07 betydelig under myndighetskrav, og det er flere bygg under 130 kWh/m². Eksempelvis blir alle de tre DnB NOR-byggene B-merket, noe som er svært krevende for bygg med så intensiv drift og spenstig arkitektur som her. Kvarteret generelt blir en blanding av B og C. Smale og høye hus er en ekstra utfordring fordi bygningens form betyr mye for energibruken. Her er ytterveggsflatene store i forhold til gulvareal, noe som gir potensielt stort varmetap gjennom transmisjon og infiltrasjon. Dette må kompenseres med forbedret kvalitet på vinduer, vegger, tekniske anlegg osv.

– Det som imidlertid kanskje påvirker energibruken sterkest i praksis er driften og hvordan bygget brukes, fortsetter Struksnes. – Vi legger til rette for lav energibruk i form av formålsdelt systemoppbygging og utstrakt bruk av energimåling og tilrettelegging for tett energioppfølging. Men det er ikke uvanlig at næringsbygg som brukes intensivt bruker det dobbelte av teoretisk beregnet netto energibehov. Det er et klart potensial for forbedring av faktisk energibruk gjennom riktig valg av belysning, datamaskiner, utstyr, telefoner, etc. Her kommer leietakere og brukere inn. Utbygger og de prosjekterende kan kun tilrettelegge for, men kan ikke fremtvinge lavt energiforbruk.

– OperaKvarteret har konsesjonsplikt til å benytte fjernvarme. I tillegg leveres fjernkjøling. Hvordan slår dette ut i energisammenheng, Petersen?

– Fjernvarme og fjernkjøling kommer uheldig ut for utbygger fordi NVE har bestemt at det er systemvirkningsgradene i NS3031 som skal benyttes. Disse er lave, og spesielt fjernvarme kommer ugunstig ut. I praksis fører dette til at utbyggere innen konsesjonsområdet får en langt mer krevende oppgave med tanke på å oppnå godt energimerke. Man kan i prinsippet bygge det samme bygget innen og utenfor konsesjonsområdet, men likevel oppnå bedre energimerke utenfor fordi man da kan velge energiforsyning selv. Det er ikke rettferdig, og er en stor utfordring med tanke på ordningens troverdighet.

– Hos myndighetene og i media er fokuset nå hovedsakelig på byggets effektivitet med tanke på netto teoretisk beregnet energibehov. Men i en større sammenheng er det også viktig å fokusere på den totale arealutnyttelsen og hva slags produksjonseffektivitet byggene representerer sett opp mot energien som puttes inn. I et samfunnsøkonomisk perspektiv kan det ikke være tvil om at en storby som Oslo bør fortettes i sentrum og rundt de store kommunikasjonsknutepunktene. Om tredve år kan det nok tenkes at man ser litt humoristisk på høyhusdebatten vi har hatt i forkant av utbyggingen, filosoferer sivilingeniør Olav Struksnes.

Erichsen & Horgen har for tiden god ordreinngang i et stabilt marked. Høy kompetanse på VVS, inneklima og energi etterspørres, og selskapet har vokst betydelig innen alle spesialområder. I tiden fremover vil det satses ytterligere på disse områder, og en solid vekst forventes i årene som kommer.