Statsbygg er en av de aller største byggherrene i landet og antagelig den som setter i gang flest prosjekter. I tillegg er selskapet en stor eiendomsforvalter på vegne av staten og av den grunn en vesentlig del av praktisk, norsk, utøvd bygningspolitikk. 

– En vesentlig del av våre politiske føringer er å ha en positiv innvirkning på bygge- og anleggsnæringen som sådan. Selv om dette muligens er et generelt utsagn fra regjering og storting, er vår rolle uomtvistelig å omsette den til enhver tid gjeldene politikken i praktiske tiltak slik at politikken er konsistent og bærekraftig over tid. I denne sammenhengen har vi et spesielt ansvar for å brøyte vei for nye, innovative verktøy som kan berike, effektivisere og konsolidere næringen som helhet, sier Øivind Christoffersen, administrerende direktør i Statsbygg.

Tidlig på banen
Allerede for ti, tolv år siden så Statsbygg og Christoffersen potensialet som lå i den «nye» teknologien, men også de mulige fallgruvene som vaket i overflaten i form av proprietære løsninger og sandkassetankegang.

– Det var jo ikke vanskelig å se at næringen led under akutte kvalitetsproblemer hvor mye tid ble sløst vekk på grunn av ineffektive arbeidsprosesser. Prosesser som førte til massiv feiloppretting og dårligere bygg. Det var derfor ikke bar ønskelig, men strengt tatt nødvendig å se etter verktøy og virkemidler som kunne styrke arbeidsprosessene og kvaliteten på tvers av byggenæringen. I et slikt lys ble jo virtuelle byggemodeller og digital samhandling selve redningsplanken, sier Christoffersen som allerede i 2004 holdt et foredrag for «Norsk Teknologi» hvor han på det sterkeste anbefalte alle å ta teknologien i bruk. Han gikk allerede da så langt som å uttale at den som i fremtiden ville være leverandør i Statsbygg-systemet måtte være forberedt på en virkelighet der de digitale leveransen langt på vei ville bli sidestilt med de fysiske, og at den som ikke var i stand til å henge med neppe ville være kvalifisert som leverandør i fremtiden.

Riset bak speilet
Christoffersen tror at redselen for å sakke akterut i markedsutviklingen gjør at de som ennå ikke har tatt skrittet vil komme til å gjøre det innen 1. juli 2016. Han legger ikke skjul på at de som velger å ikke henge med, ikke lenger vil kunne levere til Statsbygg.

– I en tidligfase vil vi kanskje ikke være så strenge, men etterhvert vil det nok være naturlig å skjerpe inn. Alle burde etterhvert vite hva vi forlanger og forventer. Og hvis man da innenfor rimelighetens grenser fortsatt ikke makter å levere så sier det seg selv at det absolutt kan være ekskluderende fra markedet. Hvis man ikke evner å følge veien og gå i takt i løpet av tre - fire år, så følger man ikke med og da fortjener man antagelig ikke bedre. Det er snakk om en kombinasjon av pisk og gulerot. Dette er jo pisken, men gulerota er jo at det er mange spennende jobber å hente, og ikke minst store penger å tjene, sier Christoffersen. Som direktør for en politisk aktør mener han at det er viktig å se på de rent samfunnsøkonomiske aspektene. Ved at alle tar i bruk åpenBIM kan store verdier realiseres for både fellesskapet og for den enkelte aktør.

– Vi sier jo gjerne at det i en byggeprosess er tre elementer som bestemmer tidsbruken: Det ene er den rene produksjonen, det andre venting på byggeplass fordi rekkefølgen mellom fagene ikke er godt nok avklart og det tredje og siste er oppretting av egne og andres feil. ÅpenBIM kan øke produktiviteten, få ned ventetiden og langt på vei fjerne feilene som nå må rettes opp. Det er vanskelig å anslå hva dette vil spare oss for i kroner og øre, men det er klart at en prosent besparelse i et prosjekt med en ramme på hundre millioner er en million kroner, så det er ganske voksne besparelser vi snakker om. På sikt tror jeg det er snakk om tosifrede prosentbesparelser, sier Christoffersen.

Tvinge programleverandørene i takt
I byggenæringen har da også den nye virkeligheten sakte men sikkert seget inn. Stadig fler forholder seg til åpenBIM og kvaliteten på norske bygg er stigende. Selv om det fortsatt er et stykke igjen er det andre steder skoen muligens trykker mer.

– Nettopp fordi vi fortløpende har tatt den tilgjengelige teknologien i bruk, ser vi nå at vi som bransje er i stand til å bedre planleggingsprosessene og designe oss frem til færre feil på byggeplass, men skal vi komme lenger - og det skal vi jo - er det helt avgjørende at de gjennomarbeide, åpne standardene får en enda større oppslutning og gjennomslagskraft. Dessverre henger ikke software-leverandørene like godt med. Det er essensielt at de som leverer støtteverktøyene og applikasjonene til de ulike fagene - og til helheten - tilpasser seg standardene på en riktigere og mer komplett måte. Mange av dem sier jo at de har gjort dette, men det er fortsatt alt for mange proprietære løsninger som tilbys, sier Christoffersen.

Sammen står vi sterkere
For å komme videre ser Christoffersen det som en forutsetning at det legges et bastant og varig press på de globale software-leverandørene, slik at de forholder seg og lever opp til de felles, åpne standardene og på den måten bidrar til at prosessene rundt dem blir bedre og enklere å forholde seg til.

– At vi har kommet langt med implementering og standardisering av åpenBIM i Norge, er det liten tvil om. Men i den store verden blir vi akk så små. Det var derfor viktig for oss å spille på lag med våre søsterorganisasjoner internasjonalt for å pushe de store, globale software-leverandørene i riktig retning.  Så langt har vi klart å presse dem et stykke på vei gjennom samarbeid med vår søsterorganisasjon i USA, som softwareleverandørene naturlig nok er noe mer lydhøre ovenfor enn oss i lille Norge. Det er videreføringen av dette arbeidet som nå har manifestert seg i dette «Joint statementet,» sier Christoffersen.

Kilde: buildingsmart.no