– Feil at myndighetskrav bidrar til høye boligpriser

Dette kommer frem i et intervju nrk.no har gjort med Anders Kirkhus.

Bakgrunnen for hans innspill er adm.direktør i Boligprodusentenes forening, Per Jægers kronikk hos NRK Ytring denne uken, hvor han oppfordrer regjeringen til å gjøre endringer på flere felt for å få fart på boligbyggingen. Bransjen sliter med å få solgt nye boliger, spesielt i Oslo. Én av flere forklaringer er ifølge bransjen at boligene er dyre på grunn av krav myndighetene har satt til boligene.
Jæger sier til NRK at han tror ekstrakravene fra offentlige myndigheter kan utgjøre den prisøkningen som gjør at nyboligsalget stopper opp.

Jæger har tidligere kommentert at typiske eksempler på offentlige krav som fordyrer, er krav om rullestoltilgjengelighet, strenge krav til energiforsyning og varmeisolering, og unødvendige krav om radonsperre der det ikke er radon. Også på mange andre områder har myndighetene innført fordyrende krav.

– Setter opp svaret først
Men disse innspillene fra Boligprodusentene er altså ikke Anders Kirkhus helt med på. Seniorforskeren ved Byggforsk reagerer på deler av bransjens vektlegging av myndighetspålagte krav.
– Der strides vi litt. Jeg kan ikke med beste vilje begripe at myndighetskrav er en så stor årsak til den store prisveksten på boliger, sier Kirkhus til NRK.

To hovedmålsettinger med dagens gjeldende tekniske byggeforskrift, kalt TEK 10, er at boligene skal være energieffektive og at mange også skal være «tilgjengelige». Forskriften krever ikke at boliger skal være universelt utformet, slik mange hevder, opplyser Kirkhus.

Kirkhus mener det er feil at dette automatisk fører til at boligene blir veldig mye dyrere, også fordi det handler om hvordan en setter opp regnestykket.
– Merkelig nok ender regnestykkene fra enkelte boligutbyggere opp med at kravene fører til at leiligheter blir 600.000 kroner dyrere. Da tenker jeg at de har satt opp fasiten først, og så regnestykket etterpå, sier Kirkhus til nrk.no.

Badet er en varm potet
Boligbransjen har også vært opptatt av baderommet og spesielt kravet til tilgjengelighet i små leiligheter. De mener dette fordyrer. 
– Det har vært særlig mye hyling om baderommet, uten at jeg forstår hvorfor. Et baderom skal være tilgjengelig for bevegelseshemmede, det har det vært krav om siden Byggeforskrift 1987. Forskjellen er at kravet nå er mer konkretisert, sier Kirkhus til nrk.no.

I følge TEK-10 skal det være minst 90 centimeter passasjebredde fra døra og fram til doen, minst 90 centimeter fri sideplass ved doen, og en snusirkel på minst 1,5 meter foran doen. I praksis er dette krav som har eksistert siden 1987. Forandringen fra tidligere forskrifter er at nå er mulig å dusje rett på gulvet en eller annen gang, selv om det settes inn badekar eller lignende. Derfor må membraner, sluk og fall være i orden og godt utført. I tillegg skal det være mulig å plassere vegghengt hjelpeutstyr, som håndtak og lignende, i dusjsonen og bak toalettet. Dette krever at veggen er seks millimeter tykkere enn den ellers ville vært.

– Seks millimeter større baderom kan da ikke være så mye å hyle om? Det handler nesten bare om at løsningen er gjennomtenkt, sier Kirkhus nrk.no
– Da skjønner jeg ikke hvorfor et baderom bygget etter TEK 10 skal koste flere hundre tusen mer enn før. Eller sammenlikner man med baderom som egentlig var ulovlige? spør han.

Hele intervjuet kan leses på nrk.no