Men også skolenes fysiske utforming har stor betydning for elevenes helse og læring. Vi skal se litt på en av de viktige faktorene: Dagslys.

Man har lenge visst at dagslys er godt for helse og trivsel. Nyere forskning har også vist at dagslys har positiv innvirkning på barns konsentrasjonsevne, trivsel og helse, og dermed også på elevenes faglige utvikling. Et stort antall studier viser også at dagslys har betydning for produksjonen av en rekke hormoner, som melatonin, leptin og ghrelin. Disse hormonene styrer blant annet søvn og sult.

I pakt med denne kunnskapen har derfor arkitekter tradisjonelt prosjektert klasserom med mye fasade, store vindusflater og god himlingshøyde. Du ser eksempler på dette flere steder i Oslo, men stort sett bare på skoler som er bygget den gang min bestefar var barn. Det gjelder praktbygg som Bolteløkka, Vålerenga og Grünerløkka skoler, og Oslo Katedralskole, med vegghøyde på mellom 4 og 5 meter. Med så store takhøyder er det enkelt å få inn nok dagslys, og det store luftvolumet stiller mindre krav til ventilasjonsanlegget enn rom med takhøyde 2,7 meter. Men det var den gang, og ikke nå.

En gjennomgang av vinnerprosjektene for nye skolebygg de siste årene, viser at arkitekten har størst sjanse til å vinne anbudet hvis han/hun tegner et bygg med mangelfullt læringsmiljø. Godt læringsmiljø forutsetter rikelig med dagslys, og dagslys er det ofte dårlig med.

En undersøkelse av hva kjøperne, altså kommunene, legger vekt på når de velger arkitekt, viser at barnas helse og trivsel har lav prioritet. Alle vinnende prosjekter var kompaktskoler med til dels svært lite innslipp av dagslys i klasserommet, og ofte med lite utsyn. Slike skoler har imidlertid én fordel: de trenger lite tilført energi. Det å skulle spare energi for enhver pris ser ut til å være et absolutt krav. Så får heller barna betale prisen.

Lovens krav til minimumshøyde i klasserom er 2,7 meter. Byggforsk anbefaler at romdybden ikke bør være dypere enn det dobbelt av himlingshøyden. Et prosjekt med denne himlingshøyden skulle da kunne ha en dybde på 5,4 meter og likevel kunne oppnå gode dagslysforhold. Av de undersøkte nye skolene hadde klasserommene en dybde på 10–12 meter. I syv av de ti undersøkte konkurransene hadde juryene valgt vinnerprosjekter der romdybden var tre ganger himlingshøyden eller mer. I tillegg til dette kommer at vinnerprosjektene hadde til dels svært kort fasade for hvert klasserom.

Resultatet av dette er at elevene får altfor lite dagslys. Enhver som har besøkt en av de gamle osloskolene, som Bolteløkka, Vålerenga, Grünerløkka eller Oslo Katedralskole kan se hvordan det var da Oslo var en fattig hovedstad. Der er det store vinduer og takhøyden er mellom fire og fem meter.
Da blir det også plass til mye luft.

Dette innlegget bygger blant annet på:
Leif D. Houck:
• Dagslys i klasserom og grupperom. En studie av ti arkitektkonkurranser.
Bedre skole nr. 3, 2013.

Jan Vilhelm Bakke:
• Inneklima i skoler og barnehager – hva er problemene og hvordan kan de løses?
Allergi i Praksis, 2009, 3: 14–17.
Jan Vilhelm Bakke er en av foredragsholderne på Kielkonferansen 27. til 29. november.

Jan Vilhelm Bakke og Jonny Nersveen:
• Ikke glem dagslys og utsyn. Helserådet 21 (12/13): 8-11.

E. R. Robson:
• School architecture: being practical remarks on the planning, designing, building and furnishing of school-houses. London: John Murray, 1877 (2nd ed.). 440 sider.

W. Wu, E. Ng:
• A review of the development of daylighting in schools.
Lighting Research and Technology, 2003; 35(2), 111-125.