Her forteller gründeren hvordan Interfil AS i Skjåk ble en stor nordisk leverandør av ventilasjonsfilter.

Historien om bedriften som forrige lørdag feiret sitt 25-års jubileum går tilbake til 1972, da Harald de Presno ble ansatt som elverksjef i Skjåk Kraftverk. Kraftverket hadde sine beste i i 1982–1984, med 38 ansatte fordelt på drift, installasjon og butikk. Mange lærlinger ble ført frem til fagbrev og bedriften hadde et ungt og høyt kvalifisert mannskap som bl.a. jobbet på Ekofisk, Triaden i Oslo og Sterkoder i Ålesund.

«Men da byggestoppen kom måtte alle alle våre ute-montører hjem, installasjonsavdelingen drev med underskudd og det ble surt miljø mellom bedriftsledelsen og styre/eiere (kommunen)» forteller De Presno, og spør: Hva gjør man i en liten fjellkommune når arbeidsplasser forsvinner? Man skaper nye arbeidsplasser.

Det ble til at tre av lederne i kraftverket i 1986 stiftet Bismo Satellitt Service, som skulle arbeide med satellitt-mottaker-utstyr, forbrukerelektronikk og lyskilder.

- Jeg tok opp i styret om et nytt satsmingsfelt kunne være ventilasjonsfilter. Det var det enighet om og jeg begynte å undersøke mulighetene for en satsning på ventilasjonsfilter. Til dette fikk Bismo Satellitt Service fra Distriktenes utbyggingsfond 60 000 kroner for å «utrede produksjon og markedsforhold vedrørende ventilasjonsfilter”. I tillegg var Lom og Skjåk Sparebank og Skjåk Kommune med og støttet prosjektet. På forskningssiden var Cato Holmsen og SINTEF med og hjalp oss.

I mars 1988 krevde rådmannnen i Skjåk at jeg trakk meg fra styret i BSS AS. På Generalforsamlingen i Bismo Satellitt Service AS den 19. mai 1988 ble prosjektet overdratt til meg, samtidig som jeg gikk ut av styret i selskapet som senere fikk navnet BITEKO AS, og nå heter Garcia Holding AS.

Prosjektkostnadene var på kr. 150.000,-. Det var søkt om støtte på kr. 127.500, mens Revidert regnskap viste utgifter på kr. 159.834,58. Den kommunale delen på kr. 45.000,- ble gjort om til lån, da kommunen kun gav støtte til prosjekter som gikk i dass (ikke ble realisert.)  Jeg refererer fra  utbetalingsanmodning den 31. mai 1989:
” I samsvar med kommunestyrevedtak nr. 58/88 skal Harald de Presno, Bismo, ha utbetalt  kr. 45.000,- som lån fra næringsfondet til pelsdyroppdrett. «Til fratrekk frå lånesummen kjem forskottert tinglysingsgebyr à kr. 663,-”.
Pelsdyroppdrett! Hvor var Skjåk Kommune i denne viktige saken? Dette var lenge før massemedia hadde bestemt seg for å flå pelsdyrbransjen levende.

Vi bestemte at en utvidet gruppe med Harald /DU v/ Lars Børde, Industriselskapet v/ Åge Larsen, GROBI, Gjøvik, SINTEF v/ Overå, F. Grøner v/ Cato Holmsen og T. Fjeldstad  skulle gjennomgå maskinbehov, produksjonsmetoder, byggekostnader, anskaffelse av råvarer m.m. Kostnadsramma var på kr. 135.000,-.

Jeg gikk personlig i minus på begge prosjektene og fikk stadig meldinger fra banken om at min konto var overtrukket.  Bedre ble det ikke da jeg fikk beskjed og å gå over i 4-dagers stilling i kraftverket den 2. oktober 1989.

Sammen med en representant for Norges Eksportråd i New York reiste jeg til Denver, Colorado for å sikre tilgang på filterduk fra Johns Manville. Der opplevde vi at både eksportsjefen Roger Hattersly og adminsitrativ sjef Brigitta Zimmer hadde et nært forhold til Norge, så møtet foregikk i en vennskapelig atmosfære. Den 14. juli fikk vi melding om at forretningsforbindelsen var opprettet.

Vi satte opp dokumentet ” Etablering av fabrikk for ventilasjonsfilter” 18. juli 1989. Det var utgangspunktet for aksjetegning, søknad om lån og tilskudd til oppstarting, inventar og utstyr, driftsmidler og driftskapital. Da gjensto bare ett spørsmål: Hva skal barnet hete?
Vi bestemte oss for å kalle det nye selskapet Norfilter AS, men så viste det seg at det fantes et firma i Nord-Sverige med samme navn. Vi valgte derfor navnet Interfil AS.

Interfil AS
Den 01.12.1989 ble det holdt stiftelsesmøte og generalforsamling på Skjåk Turistheim. 8 A-aksjonærer stod for 1.800.000,- og 2B-aksjonærer stod for 1.200.000,- i aksjekapital.

Jeg ble ansatt som administrerende direktør.

Alle innså at improvisert produksjonsstart 1. april 1991 var halvannet år for sent. Bygget stod klart høsten 1990. Totalt sett ble forsinkelsene på nærmere 2 år. Dette var årsaken til den dårlige starten for selskapet.

Det vi ikke visste da firmaet ble stiftet, var at bygget ikke ble ferdig før seinhøstes 1990, samt at maskinen fra USA og SINTEF var forsinket. Vi fikk kjøpt filterposer fra USA, hentet rammer og annet fra et mekanisk verksted på Toten, og satte alt sammen for hånd. Vi mistet halvannet års produksjonstid og tapte masse penger på ikke å kunne følge det planlagte produksjonsopplegget.

V i startet maskinell produksjon etter påske i 1991 og fra mai samme år begynte jeg å reise rundt og banke på dører. Vi fikk tidlig en god svensk kunde som kjøpte poser, og mange norske kunder begynte å kjøpe. Men vi var sent ute, og høsten 1993, etter 3 år med for lav omsetning, fikk vi økonomiske problemer. Min representant i banken la sammen med oss en plan for refinansiering, som ble iverksatt senhøstes 1993. Gammel aksjekapital på 3 mill. kr. ble erstattet med ny aksjekapital på 1 mill.kr. Noe gjeld ble ettergitt, og oppstartproblemene var løst.

Endringene gjorde stor forskjell. Med raskt stigende omsetning og positiv egenkapital anså jeg selskapet og arbeidsplassene for reddet. Omsetningen i 1994 var 14,9 millioner kroner, overskuddet ble på kr. 480.000 og egenkapitalen var på 2,98 mill.kr.

Tre år etter, i 1997 hadde vi doblet omsetningen til 28 millioner, driftsresultat var på 3,2 mill. kr. og egenkapitalen på  6,9 millioner. Ved årsskiftet det året hadde vi 28 fast ansatte. Vi seilte i medvind.

Dessverre klarte ett visst miljø på Otta å skade oss med negativ omtale i tidsskriftet «Kapital». Dette gjentok seg en rekke ganger, og på en slik måte at vi ikke så noen annen utvei enn å kontakte advokat. Vi vant en knusende seier over Trygve Hegnar og selskapet Periscopus i Herredsretten i Lom den  18. desember 1996, og i Lagmannsretten på Hamar høsten etter. Kapital  ble i forkant også dømt av Pressens Faglige Utvalg (PFU), for  å ha brutt god presseskikk.

I 1995 kjøpte vi Skjåk Industriutleiebygg AS fra Skjåk Kommune. I årene etter har vi hatt byggesaker på gang hele tiden. Bedriftsarealet har økt fra 1830 kvadratmeter i 1990 til 9260 kvadratmeter i 2014. I 2013 hadde selskapet 65 ansatte og omsatte for  100 mill. kr.

Nå hersker stor optimisme og glede over å ha lykkes. 6. desember i år hadde vi 25-års jubileum på fabrikken, med ca 90 invitterte. Vi er en sammensveiset gjeng, som tar vare på arbeidsplassen sin ved å yte maksimalt. Det er arbeiderne som er ryggraden i denne bedriften, sier Harald de Presno.

Harald de Presno / Ole Daniel Enersen