På Solstrandkonferansen 2015 snakket Smits om hva den arkitektoniske utformingen betyr for bygningens kjølebehov. Arkitektenes har stor påvirkning, men generelt ikke stor kunnskap om konsekvenser valgene deres gir.
– Jeg forsøker å få kollegene mine til å forstå viktigheten av de store grepene; utforming av bygget, orientering, og det å skape tette, kompakte bygningsformer. Skal vi nå ambisjonene om nær null og plusshus, er vi nødt til å tenke annerledes, understreker Smits. Til daglig er han sjef for Teknikk og miljø hos Link Arkitektur. Et av målene hans er å få arkitekter og ingeniører til å jobbe mer integrert, framfor at ingeniørene ”bare løser problemene som kommer etterpå”.  

Eksponert termisk masse
For eksempel krever forståelse av hva lavere SFP-faktor betyr: behov for større plass til teknisk rom. Effektiv bruk av termisk masse griper også inni arkitektenes område.
– Arkitekter er ikke så glade i bygg uten himling. De vil ha glatte flater og sprinkler som ikke vises i det hele tatt. Sånn kan det ikke være lenger, vi skal eksponere termisk masse. Så vi trenger en kulturendring, fastslår Smits.

Dagslys stadig viktigere
Fasadeutforming og solskjerming er viktige grep i forhold til kjølebehov, og her kan arkitektene påvirke veldig mye. Det å redusere internbelastning er viktig for å unngå overopphetning. Dagslys er et område Smits mener blir stadig viktigere, ikke minst for de mest ambisiøse prosjektene.
– Det  viktigste blir å få ned direkte energibehov. Utstyr og belysning er noe vi  (ingeniør) og arkitekter kan jobbe med. Dagslys er en utrolig stor kilde til belysning. Dette er svært undervurdert av veldig mange, mener Smits.