Opplæringskontorene i de to fylkene deler Tollef Bergs bekymring når det gjelder utdanning og rekruttering til rørleggerfaget. I 2014 hadde vi 52 prosent stryk på svenneprøven når vi kun så på de som hadde gått den ordinære veien, altså to år på skole og to og et halvt år i bedrift. Med andre ord er det noe som ikke stemmer med denne måten å bli rørlegger på. Skolen er rett og slett ikke god nok, mener Elin Moer Brænne, daglig leder og rørleggermester ved Opplæringskontoret for Rørleggerfagene i Vestfold. Les også: – Vi er fryktelig bekymret Voksne elever I Vestfold er det «masseflukt» fra rørleggerfaget når det gjelder søkning til videregående skole, men samtidig er det stor pågang fra «voksne». Med voksne så menes unge mennesker som har valgt feil først. -Noen av de som starter i voksen alder kan til og med å ha rukket å utdanne seg ferdig som murer, elektriker, baker og lignende, sier Moer Brænne. Hele 65 prosent av lærlingene i Vestfold r såkalte ikke-rettslærlinger. De har altså brukt opp retten til utdanning. Heldigvis har mange bedrifter fått smaken på denne gruppa, for de kommer på jobb om morgenen og har klare ambisjoner med omvalget sitt. -En annen stor gruppe hos os er elever rett fra VG1 og de får dermed tre og et halvt år i bedrift. Opplæringskontoret i Vestfold har ansatt og leid inn undervisningspersonell fra bedriftene. Med hjelp fra disse og andre eksterne kursholdere holdes ca. 450 timer med yrkesteori på Opplæringskontoret. Også de som kommer fra to år på skolen må innom dette, nettopp fordi man har noen hull fra skolen som må fylles. Under lupen -Lærlingskolen er til enhver tid under lupen, og vi får stadig inn forslag til endringer og utvikling. Det sikrer oss at vi får gitt hver og en det som er behovet er ute i hverdagen. Vi håper at når VG2 Rørlegger blir et faktum, så vil det bedre seg. Uansett jobber Elin Moer Brænne & Co. mye med rekruttering og forsøksvis statusheving, men det trengs hjelp fra bedriftene. De har nemlig også et stort ansvar. De hjelper lite å framsnakke faget når rørleggerne ser «slaskete» og møkkete ut. -Ren og pen i klærne, ta av seg på beina, samt være hyggelig og høflig kunden er nødvendig. Pen og ren bil og framstrakt bruk av datahjelpemidler hører med. D<et siste kan bidra til å trekke til seg teknisk interesserte unge mennesker. Hadde fulle klasser Elin Moer Brænne påpeker at det naturligvis ikke bare bra at Vestfold tar inn flest voksne som lærlinger, med de siste års labre søkertall til VG2 KEM, så går det ikke på bekostning av de unges ønsker. Vestfold har for øvrig kun en skole med KEM-linje og her var det fulle klasser frem til 2012-13. I fjor var det sju elever og i år er det 12 elever. -Alle disse skal i utgangspunktet bli rørleggere når de starter skoleåret, men en har konvertert over til blikkenslagerfaget. Her ligger det også en utfordring, men vi anbefaler i dag VG1 og deretter ut i bedrift, sier Moer Brænne. Samme utfordringer Ved Rørleggernes Opplæringskontor i Østfold sitter Sverre Sandbraaten med stort sett de samme utfordringene som i Vestfold. Bedriftene vil gjerne ha dyktige lærlinger, men det er for få av dem. En av årsakene til det er at rørleggerfaget ligger under bygg- og anleggsteknikk. -Det blir en lang vei for mange å gå dette og rørleggerfaget «drukner». Undervisningen er for bredt anlagt slik det er og har vært, men jeg håper den lovte forandringen kommer snart, sier Sandbraaten. Møte i Indre Østfold Sverre Sandbraaten er en smule oppgitt over kompetansen til mange av skolens rådgivere. - Med så mange merkelige spørsmål vi får fra rådgiverne, så forstår jeg godt at elevene blir usikre, mener han. Nå trommer Opplæringskontoret i Østfold sammen til et møte i Indre Østfold for å få ungdommen med seg. Lignende møter skal etter planen avvikles andre steder i Østfold etter hvert. -Vi deler bekymringen til Tollef Berger og vil sammen jobbe for å få bedre rekrutteringen, sier Sverre Sandbraaten.