Om Oddgeir Tobiassen, Rørentreprenørene Norge, Roy Peistorpet, Fagskolen Innlandet og Rune Brattland,Fagansvarlig KEM Fagskolen i Agder, får det som de vil, vil fagskoletilbudet KEM fra høsten 2022 endres til VVS- og klimateknikk. – Det nye navnet er mer beskrivende for studieretningen, og brukes blant annet av UIT, NTNU og bransjen for øvrig, sier de til VVSforum.

Trioen utgjør arbeidsgruppen -opprettet av Nasjonalt fagskoleråd - som har utarbeidet forslagene til endringer i studieplanen for fagskoleutdanning KEM. Det har vært en åpen prosess og bred involvering med innspillsrunder på planutkastet i årets tre første måneder, og de kan fortelle at de aller fleste tilbakemeldingene var enig i at det var på sin plass med en navneendring, samt i de øvrige forslagene til innhold i de nye fagplanene.

Saken fortsetter under bildet:

Direktør for kompetanse og utvikling Oddgeir Tobiassen i Rørentreprenørene Norge.[/caption]

- Det var viktig for oss å involvere fagskolesektoren og partene i arbeidslivet i dette arbeidet. At vår arbeidsgruppe kunne vise til størst antall innspill, tar vi til inntekt for at vi har gjort et godt arbeid, sier Tobiassen.

Hovedrevisjonen handler om oppdatering til dagens begreper og prinsipper i VVS- og byggebransjen, med økt fokus på BIM, miljøsertifikater, gjeldende standarder etc, samt mer harmonisering mellom pensum og teknisk forskrift og begreper, slik at de snakker «samme språk» i fagskolesammenheng som det som møter studentene på byggeplassen.

Ferdigstillelse av fagplanen ble oversendt fra arbeidsgruppa 1. juni, og den videre tidsplanen er som følger:

10.september: Frist for godkjenning av nasjonalt fagskoleråd
11.-27. september: Språkvask
30. september: planene offentliggjøres
Om alt forløper som forventet, vil den nye fagplanen bli iverksatt høsten 2022

Attraktivt studium
KEM (klima-, energi- og miljøfag i bygg) er flerfaglig, med rør, ventilasjon, kjøling/kulde og elektro som basisfag, og har blitt et svært attraktiv studium. Nye bygg leveres med store integrerte tekniske anlegg, som stiller krav til at ledende personell har kunnskap om de ulike anlegg, og er kritiske, slik at man oppnår de energi-, miljø- og klimakravene som myndigheter og markedet til enhver tid krever.

Studiet har et omfang på? 120 studiepoeng og er inndelt i 9 emner/moduler. Utdanningen er organisert som et deltidsstudium over 4 år og et heltidsstudium over 2 år. Totalt omfang iberegnet egenstudier antas a? være omtrent 2640 timer.

Entreprenører og store utbyggere står i kø for sikre seg KEM-ingeniører i sine rekker. En av suksessfaktorene, er nettopp at innholdet i studiet er svært relevant for behovet i bransjen.

- Næringslivet er konstant på jakt etter dyktige studenter hos oss. Spesielt de siste to årene har vi sett at større byggherrer som har avanserte bygg, vil gjerne ha en KEM-ingeniør i sin driftsavdeling fordi byggene begynner å bli så avanserte. Det er ikke lenger bare de tradisjonelle rådgiverbedriftene eller entreprenørene som sluker våre studenter, sier Peistorpet.

Realkompetansen teller mye for opptaket, og han er ikke i tvil om fagskoleingeniøren står minst like høyt i kurs som de som har valgt bachelorstudium, nettopp på grunn av yrkeserfaringen.

- Om jeg skal undervis en som tar bachelor, må jeg forklare hva en varmeveksler er. En som har vært i faget, vet derimot hva jeg snakker om. Jeg mener vi må jobbe med for at realkompetanse og praksis må få mye større betydning i alle utdanningsinstitusjoner – ikke bare fagskolen. Selv hadde jeg 20 uker verkstedpraksis på NTNU, som var svært nyttig. Alle studier burde hatt praksisuker på golvet, understreker han.

Et statement Tobiassen støtter 100 prosent, med sin egen yrkeshistorie som referanse.

- Jeg tok svennebrev før jeg begynte på ingeniørhøyskolen, noe som det hadde veldig stor betydning for forståelse av teorien. Jeg visste hva en sirkulasjonspumpe var, for å si det slik, og hadde til og med montert slike før jeg skulle begynne å beregne det tekniske. Det som også er fint med fagskolen, sammenlignet med mitt studieløp med mesterbrev etter høyskolen, er at mesterutdanningen er bakt inn i undervisningen. Dermed får studentene den viktige etablererkunnskapen som går på lovverk, Norsk Standard etc, som jeg er sikker på er en medvirkende årsak til at studiet er populært og attraktivt i næringslivet.

Et viktig løft
En avgjørende suksessfaktor for fagskolens popularitet, er at myndighetene ga fagskoleutdanning status som høyere yrkesfaglig utdanning gjennom den nye fagskoleloven, og at det ble innført studiepoeng. I tillegg var endringene i reglene for sentral godkjenning som trådte i kraft i desember 2018 svært viktig, der faglig ledelse med fagskole etter endringene kunne erklære ansvarsrett og/eller få sentral godkjenning innen utførelse i tiltaksklasse 3 og prosjektering i tiltaksklasse 2. Dette har skapt stort fokus på fagskoleutdanningen og har vært veldig positivt sett fra bransjens side, er de samstemte om.

- Det er viktig at vi får en karriere for yrkesfag fra videregående skole, og når vi nå også har fått «yrkeshøyskolen»  - en påbygning på den tekniske fagskoleutdanningen – vil også det styrke dette utdanningsløpet, sier de.

Rune Brattland, VVS-Ingeniør/Fagansvarlig KEM Fagskolen i Agder.[/caption]

- Fagskolen er sortert under samme departement som høyskolene og universitetene, men eies av fylkeskommunene og blir dermed sammenlignet med videregående skole. Slik det organisert nå, blir vi liggende litt mellom barken og veden.

Godt samarbeid
Rørentreprenørene Norge har godt samarbeid med fagskolene i Norge som tilbyr KEM-utdanning. I samarbeid med VKE - foreningen for bedrifter innen Ventilasjon, Kulde og Energi (varmepumpe og kulde) og VBL (Ventilasjons- og Blikkenslagerbedriftenes Landsforbund) gjennomføres en til to samarbeidsmøter i året for å kunne gi innspill til utdanningen slik at innholdet har god relevans til behovet i næringslivet. I tillegg er Rør-Norge engasjert som forelesere ved 4 av fagskolene som tilbyr utdanningen. Tobiassen har selv undervist på KEM-linja på Fagskolen i Oslo siden opprettelsen høsten 2003, et samarbeid han setter stor pris på.

- Vi som bransje og næringsliv setter uhyre stor pris på det gode samarbeidet vi har med fagskolene. Og ikke minst at vi også får lov til å undervise litt, da vi får en bedre oversikt når vi er direkte involvert. Også personlig synes jeg det er nyttig å være involvert i utdanningen. For det første, kommer du ikke på Fagskolen og er uforberedt. Da blir du fort kledd naken. Samtidig får vi vite hva som skjer ute i bransjen, og de beste konsulentene er studentene. Undervisningen har for meg vært en form for etter- og videreutdanning, nettopp fordi man må være engasjert og følge med.

- Det er også veldig hyggelig at vi har kunnet jobbe med fagplanene sammen med Roy og Rune, som er ringrever i forbindelse med denne utdanningen. Vi som bransjeorganisasjon er veldig happy med måten vi jobber på, sier han.

Erfarne herremenn
Og det er to erfarne herremann han har i teamet sitt. Peistorpet har vært KEM-lærer og teamlærer på Kem og nå på FDV siden 2014. Før det har han jobbet både som rådgiver, entreprenør og byggherre. Vi kan også – som en kuriositet - legge til at den samme karen var med på å konstruere bob- og akebanen i Hunderfossen på Lillehammer til OL samme sted, og at han ble norgesmester i skeleton (aking) samme sted i 1995!

Brattland har samme bekgrunn som Peistorpet, med erfaring fra VVS-bransjen siden 1989 som konsulent for byggherrer og entreprenører. I dag er han fagansvarlig på KEM-studiet på fagskolen i Agder, hvor han startet opp for fem år siden.

Nettopp å rekruttere lærere, er imidlertid en utfordring for fagskolen som det jobbes kontinuerlig med.

- Vi konkurrerer med næringslivet. Men om man har lidenskap for faget, har en liten lærerspire i seg og synes det er interessant å jobbe med folk, er dette absolutt flere bør vurdere, understreker de.