–  Biovarme er utvilsomt en gylden mulighet for landbruket, og eierne av biovarmeanlegg er svært fornøyde, sier Kåre Gunnar Fløystad til tekniskenyheter.no. Han har i sin mastergradsoppgave ved UMB undersøkt 279  gardsvarmeanlegg som er støttet av Innovasjon Norges bioenergiprogram.

Han påpeker at undersøkelsen avliver enkelte myter om bioenergi i Norge, framskaffer ny kunnskap og gir et godt overblikk over hva Bioenergiprogrammet har vært med på å realisere.

Undersøkelsen viser at for lønnsomheten i investeringene for gårdsvarmeanlegg varierer avhengig av hva slags anlegg man har valgt og hvilken varmeproduksjon man har.

– Totalt sett viste lønnsomhetsberegningene en varmekostnad på 55 øre/kWh når drift, brensel og investeringskostnader var medregnet, forteller Fløystad i en pressemelding fra Innovasjon Norge.

– Tidligere har lønnsomhet vært sett på som en barriere for biovarme, men undersøkelsen viser at biovarme er konkurransedyktig, sier han.

Fløystads masteroppgave fra UMB undersøkte også hvordan eierne av gårdsvarmeanlegg var fornøyd med ulike faktorer. Eierne er jo fornøyd med nesten alt mulig, smiler han. Med bakgrunn i 279 svar på undersøkelsen har Fløystad undersøkt hvordan eierne er fornøyd med lønnsomhet og økonomi, valg av tekniske løsninger, erfaring med leverandører og montører, brensel og kompetanse hos eier og andre.

– Tidligere har mye av dette vært sett på som hindre for økt utbygging av biovarme. Undersøkelsen min viser at eierne er en svært fornøyd gruppe, så det er et behov for å revurdere gamle oppfatninger, sier Fløystad.

– De eventuelle utfordringene som er knyttet til bruk av biovarme blir oppveid av de positive effektene.

Undersøkelsene viser lønnsomhet i anleggene. Eierne er fornøyd med både tilgang og kvalitet på brenselet, og mener de har tilstrekkelig kompetanse om drift og vedlikehold. I tillegg er man godt fornøyd med montører og servicepersonell, forteller Fløystad.

– Jeg tror bransjen har hatt en positiv utvikling i takt med at antall anlegg har økt. Det kan godt hende det forekommer forskjeller mellom områder, men flere leverandører av anlegg, operer over hele landet.

Varmeproduksjon for anleggene som er støttet av Bioenergiprogrammet er beregnet til 54,5 GWh (465 anlegg). Dette er 1 % høyere enn antatt. Av dette er det antatt at spisslast står for 3,7 GWh. Over halvparten av eierne opplever at varmeforbruket øker ved investering. Dette kommer sannsynligvis av at varmen blir rimeligere, større areal oppvarmes og byggingen av anlegg skjer samtidig med etablering av nye bygg eller ved ombygging, skriver tekniskenyheter.no.