Hun påpeker at boligeierne sjelden gjennomfører slik rehabilitering. Det er mange barrierer. En er kostnad, en annen er bryderi.

I tillegg kommer at mange huseiere ikke tror på markedsføringen, og det er ofte mangel på tilgjengelige håndverkere, skriver tu.no.

– Men markedsføringen fra seriøse norske leverandører er stort sett til å stole på. Hvis Enova er med, er den i hvert fall til å stole på, sier Risholt.

Hun mener næringen ikke har vært flink nok til å tilby løsninger som dekker forskjellige behov, uten at det blir skreddersøm.

I sin forskning har hun identifisert fire hovedkategorier av boligeiere. Den første gruppen gjør aldri noen ting, denne gruppen lar gjerne huset råtne på rot. Den neste gruppen gjør rehabilitering og annet vedlikehold. Men de gjør det selv, og dermed er det stor variasjon i kvaliteten. Den tredje gruppen er opptatt av det estetiske, det skal se pent ut innvendig og utvendig. I disse husene er ikke alltid den tekniske standarden så god som den burde være. Den siste gruppen tar godt vare på alt, og husene er i god stand.

– For den første gruppen hjelper ingenting, eierskifte er det eneste som kan føre til rehabilitering eller vedlikehold. For den andre gruppen er det viktig å utvikle enkle og greie løsninger som de kan håndtere selv, siden den tekniske kunnskapen ikke alltid er så god hos denne gruppen. For estetikerne er det ikke alltid så greit å etterisolere, spesielt ikke hvis huset er arkitekttegnet. Da lar det seg ikke gjøre å øke tykkelsen på vegger uten å endre det arkitektoniske uttrykket. Den siste gruppen er allerede i gang, vinduene er trolig skiftet til trelags og det er lagt opp til balansert ventilasjon med varmegjenvinning.

For husene Risholt har sett på har alle avtrekksventilasjon der kald luft kommer inn over vinduene og trekkes ut av en vifte uten varmegjenvinning.

Da blir balansert ventilasjon med varmegjenvinning viktig for å spare energi.

– Men det er ikke bare å montere balansert ventilasjon. Noen er svært ømfintlige for støy og blir plaget av en vifte andre ikke engang hører er der. Derfor er mitt hovedbudskap at det ikke bare er en, men mange løsninger.

Det store energisluket er veggene. Taket er ok, gulvet er ikke så godt isolert, men det er lite varmetap nedover.

I første steg blir veggene etterisolert med pluss 10 centimeter og vinduene skiftet til lavenergivinduer.

I neste steg blir hele bygningskroppen isolert, tak og gulv i tillegg til vegger. I begge tilfellene Risholt vurderte ble det lagt inn nytt ventilasjonsanlegg og fornybar energi.

– Den løsningen der vi bare tok veggene var gunstigst. Det er så lite å spare på å etterisolere resten at det ikke er verdt prisen. Mange 80-talls hus har store glassflater og da vil moderne vinduer også hjelpe godt på komforten, kaldras er ikke lenger noe problem.

Risholt har regnet med en livslengde på 30 år, og hennes konklusjon var at slik rehabilitering gjør man kun hvis kledningen likevel må skiftes, det er overhodet ikke lønnsomt å etterisolere hvis kledningen er god.

Men potensialet er stort. Norske bygg har et sparepotensial på opp mot 12 TWh. Hele 70 prosent av dette ligger i de 1,2 millioner eneboliger vi har.

– 207.000 av våre 1,2 millioner eneboliger er fra 80-tallet. Alderen tilsier at disse snart må gjennom større renovering, og her ligger et massemarked som næringen bør rette seg inn mot, skriver tu.no.