-Utskiftning av luft, for å opprettholde tilfredsstillende luftkvalitet, er krevende. Balansert ventilasjon er først og fremst et tiltak for god luftkvalitet, men med en god varmegjenvinner kan også energibesparelsen bli vesentlig, forklarer energirådgiver Stig Allan Stokvik i Enovas svartjeneste, Enova Svarer.
 
Luftutskiftning er energikrevende
Kravet til luftskifte i boliger tilsvarer gjennomsnittlig 0,5 luftvekslinger per time over døgnet. I en bolig med 150 m2 oppvarmet areal og normal etasjehøyde skal 180 m3  skiftes ut hver time og normalt varmes opp til en innetemperatur på rundt 21 grader.

Ventilasjonsvarmetap og energibruk
Hvor stor energimengden som kreves for å varme opp tilført luft er avhenger av faktorer som luftmengde, klima, driftstider og virkningsgrad for varmegjenvinneren.

-Til å sammenlikne energibruken med og uten varmegjenvinner kan man benytte like luftmengder og driftstid før og etter, eller benytte forskjellige parametere ut fra faktiske driftsforhold, forklarer Stokvik.
For avtrekksventilasjon og balansert ventilasjon er luftmengder og driftstid normalt kjent. Prosjekterte luftmengder eller faktiske målte luftmengder kan benyttes som underlag.

-For boliger fra før 1970-tallet er naturlig ventilasjon typisk. Ved naturlig ventilasjon er det større usikkerhet, og man vil da måtte benytte antakelser i beregningene. For naturlig og mekanisk avtrekksventilasjon er det ingen form for varmegjenvinning, sier Stokvik.
Under viser Stokvik hvordan effekten av en varmegjenvinner kan beregnes ved hjelp av følgende formel.
 
Effektberegning

Q vent = (C x L x (1-n) x G x h x (t/168)) /1000       [kWh per år]
C;            Luftens varmekapasitet, 0,33 Wh/m³K
L;            Luftmengde, m³/h
n;            Virkningsgrad varmegjenvinner, mellom 0 og 1.
G;           Graddagstall for aktuelt klima
h;            Antall timer i døgnet, h/døgn
t;             Antall timer driftstid per uke
168;       Antall timer per uke
1000;     Fra Wh til kWh


Eksempel; Enebolig oppført i Trondheim. 200 m2 oppvarmet areal. Luftskifte 240 m3/h over hele året (1/2 luftskifte per time).
 
Energibruk uten varmegjenvinner
Q vent = [0,33 Wh/m³K x 240 m³/h x (1-0) x 4225 K*døgn x 24 t/døgn x 168/168] / 1000
= 8.031 kWh/år

Energibruk med varmegjenvinner (80 % gjennomsnitt virkningsgrad)
Q vent = [0,33 Wh/m³K x 240 m³/h x (1-0,8) x 4225 K*døgn x 24 t/døgn x 168/168] / 1000
= 1.606 kWh/år

Forenklet beregning viser at den årlige energibesparelsen ved å etablere varmegjenvinning av ventilasjonslufta i dette tilfellet er 6.425 kWh.
 
-Vifter i ventilasjonsanlegget bruker også noe energi. Dette kan beregnes når en vet luftmengder og SFP (kW/(m³/s)). Vifter i nye anlegg er normalt mer energieffektive enn i eldre anlegg, forklarer Stokvik.
 
Infiltrasjon
I tillegg til ventilasjonsvarmetap forårsakes også et utilsiktet varmetap av infiltrasjon gjennom klimaskjerm. Hvor å finne ut hvor stor denne luftutskiftningen er må en kjenne boligens lekkasjetall.

-Lekkasjetallet forteller oss hvor store luftmengder som lekker gjennom ytterkonstruksjonene ved en trykkforskjell på 50 Pascal, h-1. Når man vet lekkasjetallet kan årlig infiltrasjonsvarmetap forenklet beregnes ved bruk av en formel, fortsetter Stokvik. 

Enovatilskuddet
Fra og med 2015 har boligeiere som oppgraderer ventilasjonsløsningen sin og installerer balansert ventilasjon med varmegjenvinner rett på å få penger tilbake. Tilskuddsordningen er rettighetsbasert og gjelder alle eiere av privat helårsbolig, bygget før 2010 . Boligeier registrerer dokumentasjon på gjennomført tiltak og kostnader, og får penger tilbake.

Enovatilskuddet gir en kostnadsdekning  på inntil 25 prosent av dokumentert totalkostnad, så fremt arbeidet utføres av autorisert personell. For ettermontering av balansert ventilasjon gis det inntil 20.00 kroner i tilskudd og tiltaket kan kombineres med andre fornybare varmeløsninger. For å motta tilskudd forutsettes det at varmegjenvinneren som et minimum har en gjennomsnittlig årlig virkningsgrad på 80 prosent
 
På Enovas hjemmesider ligger mer informasjon og kriterier og hvordan man går fram for å få penger tilbake for energitiltak i hjemmet. Her ligger også en oversikt over alle tiltakene som gir rett til penger tilbake: www.enova.no – finansiering - privat
 
FAKTABOKS
 Når lekkasjetallet er avklart kan følgende formel benyttes for å regne ut årlig infiltrasjonsvarmetap;
Q inf        = [C * n50 * e * V * G * h] / 1000              [kWh per år]
C:           Luftens varmekapasitet, 0,33 Wh/m³K
n50:        Lekkasjetall ved 50 Pa trykkforskjell, h-1
e:           Terrengskjermingskoeffisient (eks; mer enn en vindutsatt fasade og moderat skjerming, 0,07)
V:           Oppvarmet luftvolum, m³
G:           Graddagstall etter klimasone
h:           Antall timer i døgnet, 24 h/døgn
1000;     Fra Wh til kWh

Dersom en tar utgangspunkt i samme bolig som i eksempelet over, og et målt lekkasjetall på 3,0 h-1, blir regnestykket for årlig varmetap grunnet infiltrasjon slik;
Q inf        = [0,33 Wh/m³K * 3 h-1 * 0,07 * 480 m³ * 4225 K*døgn * 24 h/døgn] / 1000        
= 3.373 kWh per år
 
-Jo bedre tetthet klimaskjermen har, desto viktigere er et godt ventilasjonsanlegg som sikrer tilstrekkelig luftskifte og god luftkvalitet. Et balansert ventilasjonsanlegg gir bedre kontroll over luftmengde, og frisklufta renses før den når oppholdssonen, presiserer Stokvik.