Dette er ikke bare et problem for underentreprenørene, men også for hovedentreprenøren som i større grad må i retten når problemene blir store nok. Underentreprenørene har ofte lite fokus på risiko forbundet med å akseptere hovedentreprenørens avvik fra Norsk Standard.
Tom Hauger, Jan Skaarderud og Helge Ranheim som alle representerer solide aktører i rørbransjen, mener at underentreprenørene må stille krav til mer forutsigbar inngåelse av kontraktspraksis.
Konflikter og budsjettoverskridelser er dessverre et utbredt problem i byggenæringen. Selv om omfanget av konfliktene varierer, er det høye konfliktnivået en bekymring for mange underentreprenører. Flere selskaper ønsker nå økt fokus på kontrakthåndtering.
Det er en ukultur i bransjen hvor de store kundene, og som oftest er hovedentreprenørene, krever avvik fra avtalte standarder i kontraktsforhandlingene. Det er blitt en vane med avvik i stedet for å følge det som er regulert. Dette gjør det vanskelig for underentreprenører å forholde seg til avvikene og mange signerer for å slippe ekstra arbeid og for å unngå konflikten der og da, sier Helge Ranheim, sier rørleggermester og daglig leder ved Østlandske VVS.
Han peker blant annet på NS 8417 for totalunderentrepriser som er godt regulert mellom partene.
Bransjen vår må våkne opp og ta en solid runde på disse tingene før de signerer. Da vil man unngå mange konfliktsituasjoner senere. Vi ser at hovedentreprenørene som søker godt samspill i prosjektene setter pris på at vi sier fra under kontraktsforhandlingene, sier Ranheim.
Han mener forutsetningen for bedre samspill er at underentreprenørene leverer teknisk gode løsninger i alle sammenhenger.
Om man gjør en god jobb er det også enklere å kunne stille krav. Selv om alle våre prosjekter har godt samspill i dag, finnes det allikevel settinger hvor det er vanskelig å få til godt samarbeid. Det er ofte i prosjekter hvor kontraktene og samspillet er svært ubalansert, sier han.
Må sette kontrakthåndtering på dagsorden
Ranheim mener underentreprenørene må øke kompetansen på regelverket og standardkontraktene for å kunne forhandle som likeverdige parter.
Vi må tørre å ta de tunge diskusjonene og slutte å la oppdragsgiverne diktere kontraktene. Alle underleverandører må vite hva de signerer og ikke la seg presse for å få oppdragene i et tøft marked. I dag kan en underleverandør som ønsker å følge avtaleverket bli møtt av en hovedentreprenør som sier at ingen andre stiller samme krav som oss. Vi må begynne å etterleve standardene partene er blitt enige om, sier han.
Han peker på eksisterende avtaleverk og mener dette er et godt rammeverk for håndtering av typiske problemområder som endringsordre, overtakelser og sikkerhetstillelse.
Vi må spørre oss selv om hva som skjer med standarden over tid når avvikene blir normale. Hvorfor klarer man ikke sammen med BNL og bli enige om at avvikene må bli færre? Vi må ta de tunge diskusjonene i rette fora og flere må begynne å si nei til dårlige kontrakter med uregulerte avvik, sier Ranheim.
Må etterleves i praksis
Han mener utfordringene med kontrakthåndtering er like aktuelt for alle fag og at bransjeforeningene må ta debatten.
Utgangspunktet mitt er at bransjeforeningene, BNL og Rørentreprenørene, må sette disse spørsmålene på dagsorden. I samspillet med BNL burde vi skape et felles grunnlag for å etterleve standardene. Det finnes mye godt arbeid i dagens rammeverk, men de må etterleves i praksis, sier han.
Jeg vet det er stort engasjement i bransjen og hadde problemstillingene blitt satt høyere på agendaen ville man kunne fått enda bedre samspill ute i prosjektene, avslutter Ranheim.
Felles problemstilling i bransjen
Ranheim i Østlandske VVS er ikke alene om se problemer med avvik i kontraktene.
Avvik fra standardkontrakter er et utbredt problem i bransjen. Norske standarder er godt gjennomarbeidet og har opparbeidet presedens i rettsavgjørelser over flere år. Det viktigste med standardene er at man lettere kan løse problemer uten å måtte gå i retten, sier Jan Skaarderud, avdelingssjef for Prosjekt-rør ved Oras i Bravida.
Han stiller spørsmål om enkelte hovedentreprenører ikke forstår at spesielle kontraktbetingelser kan skape større problemer i forhold til etablert rettspraksis.
Dette er ikke bare et problem for underentreprenørene med også for hovedentreprenøren som i større grad må i retten når problemene blir store nok. De norske standardene er i de senere år oppdatert, spesielt på varslingsreglene, og er en godt etablert bransjepraksis, sier han.
Bryter med grunnleggende prinsipper
Skaarderud mener bruk av spesielle kontraktbetingelser er basert på erfaringer som har gått i hovedentreprenørens disfavør.
Det verste er solidaritetsavtaler som pålegges underentreprenør, hvor hovedentreprenøren avskriver seg ansvaret for koordinering av utførelse og ferdigstillelse. Standardavtaler pålegger hovedentreprenøren nettopp dette ansvaret. Hovedentreprenøren forsøker med dette å skyve ansvaret over på underentreprenøren. Dette er et brudd på prinsippet bak slike kontrakter, sier han.
Han mener bransjen enten mangler kompetanse eller oppfatter seg tvunget til å ta urimelig høy risiko med slike kontrakter.
Bransjen må diskutere hva som kan godtas og den enkelte part må bli mer bevisst rent juridisk hva kontraktene inneholder. Dette handler om juridisk kompetanse, sier han.
Han mener det er blitt et mer profesjonelt miljø rundt kontrakthåndtering, men at bransjen må samarbeide for å løse problemet.
Siden hovedentreprenøren ofte har jurister i egne rekker må underentreprenørene også sikre seg med samme kompetanse både i inngåelse av kontrakter, ved gjennomføringen og i sluttoppgjøret. Bransjen trenger en generell opplæring av ledere og prosjektledere for å ta fatt i problemstillingen. Særavtaler og solidaritetsavtaler mellom underentreprenører er en felles problemstilling for hele bransjen og noe vi må løse i fellesskap, avslutter Skaarderud.
Avvikene begynner hos byggherre
Tom Hauger i Flow Group mener avvikene ofte begynner i kontraktforhandlingene mellom byggherren og hovedentreprenøren.
Jeg har sett kontrakter mellom byggherren og hovedentreprenør og vet at det er der avvikene i utgangspunktet starter. Jeg har en viss forståelse for at hvis hovedentreprenøren først har påtatt seg stor risiko med byggherren vil man overføre avvikene nedover i kontraktene, sier Hauger, som til daglig jobber som leder for prosjektavdelingen i Flow Meisingset VVS.
Hauger har sett hvordan kontraktene i økende grad inneholder avvik.
Jeg kjenner til mange entreprenører, som vi har hatt gode kontrakter med tidligere, som nå har inngått kontrakter med store boligutviklere som ser helt annerledes ut. Dette er kontrakter med stor risiko og store avvik som vi må gå godta for å få kontraktene, sier han og fortsetter:
Dette er ikke nødvendigvis fordi de store entreprenøren ønsker disse avvikene, men de er nødt til å videreføre avvikene for å i det hele tatt få kontrakten med byggherren. Vi får i liten grad sendt risikoen videre ned til våre underentreprenører. Risikoen ender derfor opp hos oss som totalunderentreprenør.
Useriøse aktører vinner
Hauger mener kampen mot avvik og useriøse aktører vanskelig kan vinnes uten å øke kompetansenivået i hele bransjen.
Hele bransjen må bli flinkere på kontrakter og hvordan de er utformet. Vi må vite hvilke avvik som gir stor og liten risiko. Dessverre er det slik at om man er flink i kontraktforhandlinger, avklaringer og gjennomføring kan man oppleves som «vanskelige» og risikere å ikke få kontrakten eller bli valgt av hovedentreprenøren ved en senere anledning, sier han.
Hauger forklarer at mange totalentreprenører i enkelte tilfeller ser større gevinst i å få aksept for avvik i kontraktene enn å konkurrere på pris og gjennomføringsevne. Han tror også flere useriøse aktører har vunnet kontrakter fordi de aksepterer store avvik fra standardkontraktene.
Det som ofte skjer er at oppdraget går videre til useriøse aktører fordi de er enklere å skrive kontrakter med, sier han.
Må heve kompetansen i hele bransjen
Hauger mener den eneste løsningen på problemstillingen er at hele bransjen hever kompetanse på kontrakthåndtering og at den står samlet om kravene til de norske standardene.
Totalunderentreprenører må ha bedre kompetanse på entrepriserett og må tenke på hvordan avvikene kan bli behandlet i rettssystemet. Vi må til enhver tid tenke på hvordan avvikene vil slå ut i avklaringer, forhandlinger og gjennomføringer. Vi i Flow Group har derfor opprettet et prosjektlederprogram i Flow Akademiet som nettopp ønsker å øke forståelsen for risiko ved avvik fra standardkontrakter, sier han.
- Noe så enkelt som «alle tillegg må være skriftlig bestilt for at de skal gi rett til tilleggsbetaling» setter kontrakten i stor ubalanse. I realiteten er dette et urovekkende avvik som betyr at hele kapittelet om irregulære endinger blir satt til side. Denne ene setningen kan i en avansert kontrakt lett overses og vil skape et stort konfliktnivå. Hvis konfliktnivået allerede er anspent vil slike saker antagelig havne i et sluttoppgjør der man er avhengig av stor betalingsvilje fra totalentreprenøren for å slippe rettslige skritt, sier Hauger.
Han har tidligere tatt opp problemstillingen i bransjen og mener at det nå er på tide å konkurrere på pris og gjennomføringsevne, ikke aksept for avvik.
Vi må øke kunnskapsnivået på risiko ved særskilte kontraktbestemmelser og avvik i hele bransjen. Om flere totalunderentreprenører blir dyktige på kontrakthåndtering blir det vanskeligere for hovedentreprenørene å inngå kontrakter med store avvik. Dette betyr at konkurransen kommer tilbake der den hører hjemme, nemlig på kvalitet, pris og gjennomføringsevne, avslutter Hauger.
Tom Hauger, Jan Skaarderud og Helge Ranheim som alle representerer solide aktører i rørbransjen, mener at underentreprenørene må stille krav til mer forutsigbar inngåelse av kontraktspraksis.
Konflikter og budsjettoverskridelser er dessverre et utbredt problem i byggenæringen. Selv om omfanget av konfliktene varierer, er det høye konfliktnivået en bekymring for mange underentreprenører. Flere selskaper ønsker nå økt fokus på kontrakthåndtering.
Det er en ukultur i bransjen hvor de store kundene, og som oftest er hovedentreprenørene, krever avvik fra avtalte standarder i kontraktsforhandlingene. Det er blitt en vane med avvik i stedet for å følge det som er regulert. Dette gjør det vanskelig for underentreprenører å forholde seg til avvikene og mange signerer for å slippe ekstra arbeid og for å unngå konflikten der og da, sier Helge Ranheim, sier rørleggermester og daglig leder ved Østlandske VVS.
Han peker blant annet på NS 8417 for totalunderentrepriser som er godt regulert mellom partene.
Bransjen vår må våkne opp og ta en solid runde på disse tingene før de signerer. Da vil man unngå mange konfliktsituasjoner senere. Vi ser at hovedentreprenørene som søker godt samspill i prosjektene setter pris på at vi sier fra under kontraktsforhandlingene, sier Ranheim.
Han mener forutsetningen for bedre samspill er at underentreprenørene leverer teknisk gode løsninger i alle sammenhenger.
Om man gjør en god jobb er det også enklere å kunne stille krav. Selv om alle våre prosjekter har godt samspill i dag, finnes det allikevel settinger hvor det er vanskelig å få til godt samarbeid. Det er ofte i prosjekter hvor kontraktene og samspillet er svært ubalansert, sier han.
Må sette kontrakthåndtering på dagsorden
Ranheim mener underentreprenørene må øke kompetansen på regelverket og standardkontraktene for å kunne forhandle som likeverdige parter.
Vi må tørre å ta de tunge diskusjonene og slutte å la oppdragsgiverne diktere kontraktene. Alle underleverandører må vite hva de signerer og ikke la seg presse for å få oppdragene i et tøft marked. I dag kan en underleverandør som ønsker å følge avtaleverket bli møtt av en hovedentreprenør som sier at ingen andre stiller samme krav som oss. Vi må begynne å etterleve standardene partene er blitt enige om, sier han.
Han peker på eksisterende avtaleverk og mener dette er et godt rammeverk for håndtering av typiske problemområder som endringsordre, overtakelser og sikkerhetstillelse.
Vi må spørre oss selv om hva som skjer med standarden over tid når avvikene blir normale. Hvorfor klarer man ikke sammen med BNL og bli enige om at avvikene må bli færre? Vi må ta de tunge diskusjonene i rette fora og flere må begynne å si nei til dårlige kontrakter med uregulerte avvik, sier Ranheim.
Må etterleves i praksis
Han mener utfordringene med kontrakthåndtering er like aktuelt for alle fag og at bransjeforeningene må ta debatten.
Utgangspunktet mitt er at bransjeforeningene, BNL og Rørentreprenørene, må sette disse spørsmålene på dagsorden. I samspillet med BNL burde vi skape et felles grunnlag for å etterleve standardene. Det finnes mye godt arbeid i dagens rammeverk, men de må etterleves i praksis, sier han.
Jeg vet det er stort engasjement i bransjen og hadde problemstillingene blitt satt høyere på agendaen ville man kunne fått enda bedre samspill ute i prosjektene, avslutter Ranheim.
Felles problemstilling i bransjen
Ranheim i Østlandske VVS er ikke alene om se problemer med avvik i kontraktene.
Avvik fra standardkontrakter er et utbredt problem i bransjen. Norske standarder er godt gjennomarbeidet og har opparbeidet presedens i rettsavgjørelser over flere år. Det viktigste med standardene er at man lettere kan løse problemer uten å måtte gå i retten, sier Jan Skaarderud, avdelingssjef for Prosjekt-rør ved Oras i Bravida.
Han stiller spørsmål om enkelte hovedentreprenører ikke forstår at spesielle kontraktbetingelser kan skape større problemer i forhold til etablert rettspraksis.
Dette er ikke bare et problem for underentreprenørene med også for hovedentreprenøren som i større grad må i retten når problemene blir store nok. De norske standardene er i de senere år oppdatert, spesielt på varslingsreglene, og er en godt etablert bransjepraksis, sier han.
Bryter med grunnleggende prinsipper
Skaarderud mener bruk av spesielle kontraktbetingelser er basert på erfaringer som har gått i hovedentreprenørens disfavør.
Det verste er solidaritetsavtaler som pålegges underentreprenør, hvor hovedentreprenøren avskriver seg ansvaret for koordinering av utførelse og ferdigstillelse. Standardavtaler pålegger hovedentreprenøren nettopp dette ansvaret. Hovedentreprenøren forsøker med dette å skyve ansvaret over på underentreprenøren. Dette er et brudd på prinsippet bak slike kontrakter, sier han.
Han mener bransjen enten mangler kompetanse eller oppfatter seg tvunget til å ta urimelig høy risiko med slike kontrakter.
Bransjen må diskutere hva som kan godtas og den enkelte part må bli mer bevisst rent juridisk hva kontraktene inneholder. Dette handler om juridisk kompetanse, sier han.
Han mener det er blitt et mer profesjonelt miljø rundt kontrakthåndtering, men at bransjen må samarbeide for å løse problemet.
Siden hovedentreprenøren ofte har jurister i egne rekker må underentreprenørene også sikre seg med samme kompetanse både i inngåelse av kontrakter, ved gjennomføringen og i sluttoppgjøret. Bransjen trenger en generell opplæring av ledere og prosjektledere for å ta fatt i problemstillingen. Særavtaler og solidaritetsavtaler mellom underentreprenører er en felles problemstilling for hele bransjen og noe vi må løse i fellesskap, avslutter Skaarderud.
Avvikene begynner hos byggherre
Tom Hauger i Flow Group mener avvikene ofte begynner i kontraktforhandlingene mellom byggherren og hovedentreprenøren.
Jeg har sett kontrakter mellom byggherren og hovedentreprenør og vet at det er der avvikene i utgangspunktet starter. Jeg har en viss forståelse for at hvis hovedentreprenøren først har påtatt seg stor risiko med byggherren vil man overføre avvikene nedover i kontraktene, sier Hauger, som til daglig jobber som leder for prosjektavdelingen i Flow Meisingset VVS.
Hauger har sett hvordan kontraktene i økende grad inneholder avvik.
Jeg kjenner til mange entreprenører, som vi har hatt gode kontrakter med tidligere, som nå har inngått kontrakter med store boligutviklere som ser helt annerledes ut. Dette er kontrakter med stor risiko og store avvik som vi må gå godta for å få kontraktene, sier han og fortsetter:
Dette er ikke nødvendigvis fordi de store entreprenøren ønsker disse avvikene, men de er nødt til å videreføre avvikene for å i det hele tatt få kontrakten med byggherren. Vi får i liten grad sendt risikoen videre ned til våre underentreprenører. Risikoen ender derfor opp hos oss som totalunderentreprenør.
Useriøse aktører vinner
Hauger mener kampen mot avvik og useriøse aktører vanskelig kan vinnes uten å øke kompetansenivået i hele bransjen.
Hele bransjen må bli flinkere på kontrakter og hvordan de er utformet. Vi må vite hvilke avvik som gir stor og liten risiko. Dessverre er det slik at om man er flink i kontraktforhandlinger, avklaringer og gjennomføring kan man oppleves som «vanskelige» og risikere å ikke få kontrakten eller bli valgt av hovedentreprenøren ved en senere anledning, sier han.
Hauger forklarer at mange totalentreprenører i enkelte tilfeller ser større gevinst i å få aksept for avvik i kontraktene enn å konkurrere på pris og gjennomføringsevne. Han tror også flere useriøse aktører har vunnet kontrakter fordi de aksepterer store avvik fra standardkontraktene.
Det som ofte skjer er at oppdraget går videre til useriøse aktører fordi de er enklere å skrive kontrakter med, sier han.
Må heve kompetansen i hele bransjen
Hauger mener den eneste løsningen på problemstillingen er at hele bransjen hever kompetanse på kontrakthåndtering og at den står samlet om kravene til de norske standardene.
Totalunderentreprenører må ha bedre kompetanse på entrepriserett og må tenke på hvordan avvikene kan bli behandlet i rettssystemet. Vi må til enhver tid tenke på hvordan avvikene vil slå ut i avklaringer, forhandlinger og gjennomføringer. Vi i Flow Group har derfor opprettet et prosjektlederprogram i Flow Akademiet som nettopp ønsker å øke forståelsen for risiko ved avvik fra standardkontrakter, sier han.
- Noe så enkelt som «alle tillegg må være skriftlig bestilt for at de skal gi rett til tilleggsbetaling» setter kontrakten i stor ubalanse. I realiteten er dette et urovekkende avvik som betyr at hele kapittelet om irregulære endinger blir satt til side. Denne ene setningen kan i en avansert kontrakt lett overses og vil skape et stort konfliktnivå. Hvis konfliktnivået allerede er anspent vil slike saker antagelig havne i et sluttoppgjør der man er avhengig av stor betalingsvilje fra totalentreprenøren for å slippe rettslige skritt, sier Hauger.
Han har tidligere tatt opp problemstillingen i bransjen og mener at det nå er på tide å konkurrere på pris og gjennomføringsevne, ikke aksept for avvik.
Vi må øke kunnskapsnivået på risiko ved særskilte kontraktbestemmelser og avvik i hele bransjen. Om flere totalunderentreprenører blir dyktige på kontrakthåndtering blir det vanskeligere for hovedentreprenørene å inngå kontrakter med store avvik. Dette betyr at konkurransen kommer tilbake der den hører hjemme, nemlig på kvalitet, pris og gjennomføringsevne, avslutter Hauger.
