Ås-eleven har søkt læreplass hos en rekke bedrifter i hovedstadsområdet; i Oslo, Akershus og Buskerud. Han har levert søknader personlig, snakket med ansatte i bedriftene og fulgt dem opp i etterkant. Så langt uten uttelling.

– Det er litt skuffende for meg at det skal være såpass vanskelig å videreføre utdanningen min, sier Pauck-Christensen.

Likte praktiske oppgaver
Han er engasjert i faget, og trivdes godt med de tre store, praktiske oppgavene elevene skulle gjennomføre i løpet av det andre året på Ås videregående skole.

– Vi bygget kuldeanlegg, fryseanlegg og et kombinert anlegg som er kulde- og fryseanlegg satt sammen. Det var morsomt å komme fram til løsninger og bygge det opp selv, synes Pauck-Christensen.

Tøft år
– Hva tror du er årsaken til at du ikke får læreplass?

– Jeg har en god del fravær. Det skyldes at jeg mistet moren min tidlig på skoleåret, og da samlet det seg opp en god del fravær. Det har holdt meg tilbake en god del. Men jeg har vært på skolen de fleste av yrkesfagtimene, forteller Pauck-Christensen, som understreker at han er veldig klar for å bli lærling nå. Aller helst ønsker han seg læreplass i Oslo.– Men jeg kan flytte etter behov, sier Pauck-Christensen.

– Bør få prøve seg
– Vetle har blitt anbefalt. Hans lærer Gunnar Hansen kontaktet meg for å si at Vetle er en av flere elever som fortjener å få læreplass og vise seg fram. Det er ganske sterkt, mener Stig Rath, bransjesjef Kulde i VKE. Han understreker at det å sørge for læreplasser er bransjens eget ansvar.

– En del mener det er bra med flere søkere enn læreplasser, for da har de flere å velge mellom. Men vi får ikke søkere til kuldefaget hvis vi ikke kan tilby læreplasser. Da ødelegger vi utdanningen til Vetle og andre, påpeker Rath. Mangelen på læreplasser gjelder ikke bare i det sentrale Østlands-området.

– Det er et generelt bransjeproblem, uansett region. Hvis bransjen skal løse sitt kompetansebehov, må vi ha flere læreplasser, fastslår Rath.

Nye bedrifter må også bidra
En del bedrifter har god tradisjon for å ta inn lærlinger, men om lag halvparten gjør det ikke.

– De bedriftene som har kommet de siste 10-15 årene, har ikke vist vilje til å etablere læreplasser. Det går ikke i lengden- de må også ta ansvar for utdanningen, understreker Rath. Han poengterer at bedriftene ikke har plikt til å tilby lærlingene jobb etter læretida.

– En del tenker nok at det bare er bryderi og utgifter med lærlinger. Men vi har opplæringskontor for elektrofag som kan ta det administrative. Bedriftene trenger en god faglig leder, men vi har opplæringsboka de skal følge, opplyser Rath.