70-tallshuset er trekkfullt, upraktisk og modent for fornyelse. Det simulerte energiforbruket ligger på cirka 56.000 kWh årlig, hovedsakelig basert på strøm og oljefyring. Nå vil ekteparet som bor der få litt bedre komfort, livsløpsstandard og ikke fyre for kråka mer.  I tillegg ønsker de å utnytte fornybare energikilder. .

Mangel på kunnskap
- Det har ikke vært mye kunnskap om slik rehabilitering blant fagfolk, så vi har selv fulgt med på utviklingen de siste årene, forteller huseieren.

Siden en totalrehabilitering krever byggesøknad, tegning og prosjektering, var det nødvendig å hyre inn en arkitekt. Våren 2012 tok huseieren kontakt med flere arkitektfirmaer.

- De fleste ble tatt litt på senga. De hadde tydeligvis nok med TEK10 (dagens byggtekniske forskrift, red. anm).

Ambisjonen er å komme nærmest mulig nullenergihus. Beregningen for hvordan huset kan produsere energien selv, pågår fortsatt.

Oppgradering og utvidelse
Prosjektet i Grimstad er todelt. Den ene og mest utfordrende delen av prosjektet er rehabiliteringen av det eksisterende hovedhuset på 250 m2. Den andre delen av prosjektet er byggingen av helt ny soveromsfløy på 35 m2 og ny garasje etter den gamle soveromsfløyen er revet. Teknisk sett er passivstandard overkommelig også i rehabiliteringsdelen, men det er foreløpig usikkert hvor mye prosjektet kommer til å koste totalt.

Nok isolasjon mot grunnen den største utfordringen

De største byggetekniske utfordringene i rehabiliteringsdelen er ifølge arkitektens prosjektering tilstrekkelig isolering på gulv mot grunn og tetting i overganger mellom etasjene og fra yttervegger til yttertak. Dette på grunn av eksisterende etasjehøyde.

- Dette er ingen umulig oppgave, men vi må ta høyde for noen overraskelser når vi først begynner å ta opp eksisterende gulv og vegger og ser tilstanden til de sjiktene som vi har tenkt å la stå, sier huseieren.

Prosjekterte detaljer for rehabiliteringen:
Etterisolering av gulv mot grunn og montering av radonsperre

Gulv mot grunn består antakeligvis i dag av 100 mm grovstøp. Planen er å etterisolere med 150 mm SPU-isolasjon, Aerogel eller lignende lavtbyggende isolasjonsmateriale slik at gulvet får  en U-verdi på cirka 0,15 (W/m2K). I tillegg skal det legges en radonmembran i grunnen.

Etterisolering av yttervegg

Den 200 mm tykke yttermuren i kjelleretasjen skal etterisoleres utvendig med 250 mm EPS-isolasjon og fiberarmert puss før dreneringsarbeidet fullføres. Det innvendige påforede sjiktet på 50 mm beholdes.

Se detaljtegning for kjellergulv/vegg (PDF).

Tetting av overgangen mellom kjelleren og første etasje

I overgangen mellom etasjene skal det monteres et lag med OSB3 plater og diffusjonsåpen vindtetting utenpå den eksisterende 100 mm tykke ytterveggen. Tetteduken trekkes et stykke ned mellom kjellermuren og ESP-isolasjonen. Ytterveggen etterisoleres med 200 mm Rockwool flexvegg 33 eller et lignende kuldebrofritt sjikt. Tetteduken legges også på utsiden av flexveggen før utlekting og kledning. Etasjeskillet beholdes uendret.

Se detaljtegning for etasjeovergangen (PDF).

Bytting av vinduer

Alle vinduer erstattes med trelags energivinduer med en U-verdi bedre enn 0,8 (W/m2K). Vinduene skal monteres slik at ytterkanten av vinduet kommer i samme plan som vindtettingen.

Etterisolering av yttertak
Yttertaket etterisoleres med 300 mm isolasjon utenpå eksisterende 200 mm isolasjon. Deretter kommer den diffusjonsåpne vindduken opp fra ytterveggen, et 70 mm luftesjikt, 15 mm OSB plater og yttertekking. På varm side legges diffusjonsplast mellom eksisterende vegg og innvendig panel.

Se detaljtegning for yttervegg/-tak (PDF).

Kilde: www.lavenergiprogrammet.no