- Først planla vi å bygge energiklasse C. Så løftet vi opp til B. Og til slutt endte vi med energiklasse A og passivhusstandard. Dette kostet oss 8 millioner kroner mer. Av disse fikk vi 4 millioner fra Enova, så den faktiske utgiften ble kun 4 millioner, sa konserndirektør Jon Valen-Sendstad under åpningen av Miljøhuset GK i går.

- Oppfordringen er til alle som skal bygge: Bygg passivhusstandard, sa han, og la til at et passivhus kun er noe så enkelt som et hus med tykkere vegger og ingen kuldebroer.

Det nye kontorbygget til GK på Ryen i Oslo har to store luft til vann varmepumper. Disse gir tre ganger å mye energi som de tilføres, og står for både avkjøling og oppvarming. Varmepumpene er plassert på bakken, ikke som tradisjonelt på taket.

Ifølge direktør for Byggautomasjon hos GK, Roar Johannesen, er bakkeplasseringen en billigere løsning, og ikke minst får GK rikelig anledning til å vise frem varmepumpene som de har agentur på.

- Varmepumpene er hele energiproduksjonen til kontorbygget på 14 000 kvm, sier Roar Johannesen. Og bemerker at Hafslund som leverer fjernvarme i området mistet interessen for GK som kunde da de så tall på hvor lite energi som ville bli kjøpt inn.

- Det ble viktig for oss å følge opp passivhusstandarden. Kan hende vi har gjort  noen feil, men vi måtte prøve, sier Roar Johannesen.

Han påpeker at miljøutfordringene er store og at vi ikke kan bruke så mye energi som vi gjør.

- Nye løsninger må til, samtidig som det skal være godt å oppholde seg i bygningen, sier han.

Han forteller at GK har hatt diskusjoner med Bellona om å dra i riktig retning, og at disse har vært nyttige.

- Passivhusstandarden fra Norsk Standard er ikke i trykken ennå, men vi er nå godt i gang og ligger i forkant når den kommer, sier Johannesen.

GK har også vært bevisst på å bruke byggematerialer som ikke avgir så altfor mye avgasser. Ofte tar det opptil et par år før avgassene er borte, sier han mens GK har ønsket å tilføre det indre miljøet så lite avgasser som mulig allerede fra første dag.

- Vi har hatt et bredt flerfaglig samarbeid på alle plan og kommet frem til det vi mener er de beste løsningene, sier han.

Han mener at tekniske installasjoner har ofte blitt overdimensjonert men så er ikke driftingen blitt fulgt opp godt nok.  I Norge er det faktisk en dårlig historie rundt drift og vedlikehold av tekniske anlegg. Ikke minst når det gjelder offentlige bygg. Det settes av budsjetter til investeringer, men når det kommer til drift og vedlikehold så følges det ofte ikke opp med driftsbudsjett.

- Det må til en ny kultur hvor vi passer bedre på de tekniske installasjonene, sier Roar Johannesen til VVS-Forum.

Fakta om GK-bygget:
2 stk luft til vann varmepumper plassert på bakken.
Varmepumpene står for både avkjøling og oppvarming.
Bygget er tilrettelagt for solfangere
3 lags energivinduer
Vinduskarmer med meget høy isaolasjonsevne
Tykke vegger, 40 cm, luftlekkasje <0,23,
Energisentralen renser vannet for luft for å gi bedre energitransport
Felles varme- kjøleanlegg
Separat kjølemaskin for datarom
6 store aggregater med høyeffektive vifter og varmevekslere
Behovstyrt ventilasjon, CO2-følere
Grenstaver med tele, data og varmeelement
Innvendig bæring, søyler inne reduserer kuldebroer
Driftskontroll av de tekniske anlegget
Overvåking av energibruken i bygget


Ordfører i Oslo Fabian Stang klipper båndet og markerer åpningen av Miljøjuset GK. Konserndirektør Jon Valen-Sendstad til venstre. Foto: Per Henriksen