– Dette kuttet oppfordrer til en nærsynthet i byggebransjen som verken mennesker eller miljø er tjent med, sier kommunikasjonssjef Trygve Mellvang-Berg i Norsk Fjernvarme.

– Både den forrige og den nåværende energiministeren har fastslått at Energimerkeordningen må endres, men ingenting har skjedd. Det er kanskje ikke så rart når det ikke følger penger med de gode intensjonene, sier Mellvang-Berg.

Regjeringen setter kun av 4,25 millioner kroner til Energimerkeordningen, en reduksjon på 1,75 millioner fra saldert budsjett i år. Det rimer dårlig med behovet for å oppgradere ordningen.

Mangler helhet
Dagens ordning medfører den en diskriminering mellom intern energiproduksjon i bygg og mer effektive, kollektive energisystemer. Det innebærer at energiløsninger som kobler sammen flere enn fem bygg, ikke oppnår beste energimerke i ordningen.

– Dette er et godt eksempel på hvordan infrastruktur i morgendagens byer ikke bare kan handle om samferdsel.  Hvor er Regjeringens tanker om utvikling av energi-infrastruktur i byene? Her er Regjeringen nødt til å se politikken innen urbanisering, forsyningssikkerhet og klima i sammenheng, sier Mellvang-Berg.

Han mener det ligger et lite håp i at Regjeringen vil satse mer på forskning og øker bevilgningen til Forskningsrådet i budsjettet.

– Særlig en styrking av ENERGIX-programmet er bra, for det er åpenbart et stort behov for å få mer forskning på en helhetlig tilnærming til energisystemet. Men her er det allerede mange sammenhenger som Regjeringen burde ta tak i nå, sier Mellvang-Berg.

Regjeringen motsier seg selv
Statsbudsjettet som ble lagt frem i dag viser til et forskningsprosjekt knyttet til byggingen av den klimanøytrale bydelen Brøset i Trondheim. Der konkluderes det med at det er "meir klimavenleg å kople bustadane til det eksisterande fjernvarmenettet enn å ha lokale løysingar for omdanning av avfall til biogass".

– Regjeringen snakker mot seg selv. Med dagens energimerkeordning er det viktigere å lage enkeltstående løsninger istedenfor å sette løsningene i system. Dette krever endring, som igjen krever ressurser.  Bevilgningen til ordningen burde dobles, ikke kuttes, sier Mellvang-Berg og påpeker at den manglende satsningen strider både mot regjeringens klimapolitikk og storbypolitikk.