Krav til ventilering og luftskifte i nye bygninger reguleres i byggteknisk forskrift, TEK. Kravene regulerer forhold rundt helse, miljø og energibruk. Uavhengig av ventilasjonsløsning er det satt minstekrav til byggets tetthet og lekkasjetall (luftveksling pr. time ved 50 Pa trykkforskjell, h-1). Infiltrasjon gjennom klimaskjerm og ventilasjonsløsninger utgjør samlet luftskifte.

- Det er krav om ventilasjonsløsninger som er tilpasset rommenes faktiske forurensnings- og fuktbelastning for å sikre tilfredsstillende luftkvalitet. Det skal tas hensyn til type rom, innredning, utstyr og forurensningsbelastning fra materialer, prosesser, personer og eventuelt husdyr, sier energirådgiver Stig Allan Stokvik i Enovas svartjeneste, Enova Svarer.

Minstekrav tetthet
Ventilasjon og totalt luftskifte har stor innvirkning på energibruk. Kravene i TEK kan tilfredsstilles etter to metoder, energitiltak og energiramme. Uansett valg av metode så skal minstekrav til byggets tetthet tilfredsstilles. Minstekrav til byggets lekkasjetall ved 50 Pa trykkforskjell er ≤ 3,0 h-1.

Ved energitiltaksmetoden er kravet til lekkasjetallet hhv. ≤ 2,5 h-1 for boliger og ≤ 1,5 h-1 for andre bygningskategorier.

- For boligbygning kan en velge å tilfredsstille minstekravet til lekkasjetall kun ved omfordeling av tiltak, forutsatt at bygningens varmetapstall ikke øker, forklarer Stokvik i Enova Svarer.

For boligbygninger oppført etter krav i NS 3700 er minstekravet til byggets tetthet hhv. ≤ 0,6 h-1 for passivhus, ≤ 1,0 h-1 for lavenergi klasse 1 og ≤ 3,0 h-1 for lavenergi klasse 2. For yrkesbygg oppført etter krav i NS 3701 er minstekravet til tetthet satt til hhv. ≤ 0,6 h-1 for passivhus og ≤ 1,5 h-1 for lavenergibygninger.

Krav til ventilasjon
Kravene i TEK til ventilasjon i nye bygg er satt med basis i luftskifte, temperaturvirkningsgrad varmegjenvinner og spesifikk vifteeffekt, SFP. Bygg oppført i lavenergi- og passivhusnivå skal tilfredsstille egne minstekrav i hhv. NS 3700 og NS 3701.

I energiberegninger mot offentlige krav skal det benyttes reelle luftmengder, dimensjonert ut fra reelle belastninger.

- Ved bruk av anlegg med variable luftmengder (VAV) kan luftmengder reduseres med 20 % i driftstiden. Det forutsettes imidlertid at gjennomsnitt luftmengder aldri skal være under minste tillatte luftmengder oppgitt i NS 3031 - tillegg A, sier energirådgiver Stokvik.

For bygg oppført etter krav i TEK10 gjelder følgende;
I byggverk for publikum og arbeidsbygning skal gjennomsnitt frisklufttilførsel grunnet forurensninger fra personer med lett aktivitet være minimum 26 m3 per time per person. Ved høyere aktivitet skal frisklufttilførsel økes slik at luftkvaliteten blir tilfredsstillende. Gjennomsnitt frisklufttilførsel skal minimum være 2,5 m3 pr. time pr. m2 gulvareal (BRA) når bygningen eller rommene er i bruk, og minimum 0,7 m3 pr. time pr. m2 når bygningen eller rommene ikke er i bruk.

Boenheter skal ha ventilasjon som minimum sikrer en gjennomsnittlig frisklufttilførsel på 1,2 m3 pr. time pr. m2 gulvareal når rommene eller boenheten er i bruk, og minimum 0,7 m3 pr. time pr. m 2 gulvareal når rommene eller boenheten ikke er i bruk. Dersom ventilasjon styres etter behov slik at luftmengden reduseres i deler av driftstiden må den forseres i andre perioder slik at tilfredsstillende luftkvalitet sikres i den tiden rommene eller boenheten er i bruk.

For å tilfredsstille krav i TEK må boliger normalt ha installert balansert ventilasjon. For å tilfredsstille tilstrekkelig ventilering i rom som kjøkken og våtrom anbefales forsert ventilasjon ved bruk. Dersom boligen har installert vedovn/peisløsning og balansert ventilasjon må det etableres separat frisklufttilførsel.

Avtrekk i boliger
I en veiledning har Direktoratet for byggkvalitet fremsatt anbefalinger og preaksepterte ytelser for avtrekksvolum i boenheter. I kjøkken, vaskerom, bad/WC, separat bad og separat WC må det være tiltak som sikrer tilfredsstillende ventilasjon. Dette vil være ivaretatt når avtrekksvolumet er minimum som i tabellen under.

  Grunnventilasjon Forsert ventilasjon
Kjøkken 36 m3/h 108 m3/h
Bad 54 m3/h 108 m3/h
Toalett 36 m3/h Som grunnventilasjon
Vaskerom 36 m3/h 72 m3/h

Avtrekk fra kjøkken skal føres i egen kanal på grunn av fettavsetning fra matos. Ved forsert ventilasjon skal det tilføres luftmengder tilsvarende de som trekkes ut fra avtrekksvifte. Ugunstig plassering og utforming av avtrekkshette over komfyr vil eksempelvis medføre behov for økt avtrekksvolum.

Kryperom og kjeller som ligger delvis over terreng og som ikke har mekanisk ventilasjon må ha ventiler i flere yttervegger slik at kjellerrommet får gjennomtrekk. Har kjeller planløsning som tilsier at den ikke kan ventileres effektivt med ventiler i yttervegger, må kjeller ha mekanisk ventilasjon.

- Balansert ventilasjon vil med riktig innregulering bidra til trykknøytrale forhold som effektivt vil bidra til å redusere innstrømning av radon fra grunn. Det anbefales derfor at det også er installasjoner for balansert ventilasjon i kjelleretasjer der radon kan være et problem, sier Stokvik.

Avtrekkskanal for søppel-nedkast og søppelrom bør tilknyttes søppelsjakten over øverste inntaksluke og føres over yttertak. Peis og annet åpent ildsted som har behov for rikelig røykavtrekk, krever tilførsel av 150-300 m3 luft pr. time (42-84 l/s) som må løses med friskluftkanal direkte til ildstedet.

Termisk inneklima
Termisk inneklima i rom for varig opphold skal ut fra krav i TEK tilrettelegges ut fra hensyn til helse og tilfredsstillende komfort ved forutsatt bruk. I rom for varig opphold skal minst ett vindu eller dør mot det fri kunne åpnes. I rom i arbeids- og publikumsbygg der det ikke er hensiktsmessig med vinduer som kan åpnes, kan det benyttes vinduer med fast karm.
- Når det er oppvarmingsbehov anbefales at lufttemperaturen så langt mulig holdes under 22 °C og temperatur tilpasses rommets funksjon og bruk. Individuelle reguleringsmuligheter bør tilstrebes, understreker Stig Allan Stokvik.
På varme sommerdager er det vanskelig å unngå at innetemperaturen blir høyere enn de anbefalte verdier. Operativ innetemperatur kan derfor tillates å overstige 26 °C når utetemperaturen overstiger dimensjonerende sommer utetemperatur for aktuelt klima, DUTs . Der dette er tilfellet tillates det overskridelse av 26 °C i 50 timer for et normalår.

Eksempel på generelle passive tiltak som kan bidra til å unngå for høye innetemperaturer;
- Redusere glassarealer i solbelastede fasader
- Eksponert termisk masse
- Utvendig solavskjerming
- Vinduer som kan åpnes gir mulighet for gjennomlufting
- Utforming av ventilasjonsanlegg og plassering av luftinntak slik at temperaturstigning i anlegget på grunn av høy utetemperatur blir minimal (< 2 °C)

- For boligbygninger bør noe høyere innetemperatur kunne aksepteres i korte perioder da boliger har et bruksmønster som gir brukeren større personlig påvirkning og muligheter til å tilpasse seg høy innetemperatur. Kravet til termisk inneklima i boliger vil normalt være oppfylt dersom minst to av eksemplene på passive tiltak er gjennomført, forklarer energirådgiveren.

Krav til varmegjenvinner og SFP varierer etter type bygg, valg av metode for å tilfredsstille krav i TEK og om bygg skal oppføres som lavenergi- eller passivhus etter kriterier i NS 3700 og NS 3701.

Luftfuktighet og ventilasjon
Høy luftfuktighet og følgelig høy relativ luftfuktighet kan over tid føre til fukt, mugg og råteskader i bygg. Denne type fuktproblematikk kan oppstå som følge overflatekondens på innvendige flater, eller på grunn av luftlekkasjer fra utettheter i klimaskjermen. Jo høyere luftfuktigheten er, jo større er sjansen for bygningsskader på sikt.

Overflatekondens oppstår ved høy luftfuktighet i kombinasjon med lav overflatetemperatur. Når luften blir avkjølt lokalt, øker relativ luftfuktighet (RF) ved overflaten. Når relativ fuktighet når 100 % kan ikke luften holde på mer fukt, og på overflater som har lavere temperatur enn luftas duggpunktstemperatur dannes kondens.

- Med god ventilasjon og utskifting av brukt luft blir luftfuktigheten lavere, og følgelig mindre risiko for kondens selv om overflatetemperaturen er lav. I områder hvor det oppdages fukt eller kondens på overflater bør det settes inn tiltak. God ventilering og godt isolerte ytterkonstruksjoner er den beste løsningen for å unngå fukt- og kondensproblemer, sier Stokvik i Enova Svarer.

Kondens på innvendige overflater kan over tid føre til skjemmende muggvekst eller sverting av materialer, ødelagte overflatematerialer/konstruksjoner og ikke minst negative helseeffekter. Dårlig ventilering, kuldebroer og en utett klimaskjerm vil medføre økt varmetap, dårlig komfort, trekk-problematikk, «kalde gulv», dårlig luftkvalitet og dårligere inneklima.