- Svenskene har kommet veldig mye lengre enn det vi har klart å få til her i Norge. I Sverige har man lagt anvisninger om hvor store sjakter man må ha i forhold til hva slags type rørføringer som går i sjakta. Ikke bare i forhold til at ting skal være utskiftbart og tilgjengelig, men også i forhold til legionella-problematikken. Han hevder at vi i Norge ikke har vært spesielt opptatt av legionella, mens dette har vært på agendaen hos vår søta bror i mange, mange år. - I Sverige har de faktisk oversikt over dødsfall forårsaket av legionellabakterien. Også i Norge dør folk av legionella, men vi  kaller det for lungebetennelse! Ulike løsninger til ulike bygg Skaar Nielsen viser til den svenske interesseforeningen «Säker Vatten», som har beskrevet ulike løsninger i forhold til forskjellige type bygg. - Der er det en egen sjakt for vann- og avløpsrør og varmtvannsirkulasjon med god plass mellom rørene for å unngå smitte - altså varmeoverføring - i forhold til legionella, men også i forhold til vanntemperatur i bygget. Det vi derimot ofte ser i Norge, er at rørleggeren får veldig liten plass til å legge rør, som fører til at rørene blir «klaseklamret». Det gjør at man legger varmt- og kaldtvann inntil hverandre, gjerne stripset  sammen. Det er selvfølgelig ikke en godkjent løsning, men det blir gjort fordi man ikke har gode nok føringsveier. Da sliter man med å oppnå ønsket temperatur, både på varmtvann og kaldtvann. I Norge opererer vi med en lengste tid på tappetemperatur både på varm og kaldt vann på 20 sekunder, opplyser han. Samspill med arkitekten Han sier videre at samspillet mellom arkitekt og entreprenør er vesentlig for sluttresultatet. -  Vi har selvfølgelig rådgivende ingeniørene også, men at man ser en samordning fra de første prosjekterende til de som faktisk skal utføre dette,  er vesentlig for vårt fag. Han tar oss igjen over grensen: - I Sverige har Säker Vatten gått i samtaler med arkitektene og utarbeidet en håndbok for arkitekter i forhold til prosjektering av sjakter og føringsveier. Her har man tatt fram tegninger til hvordan ting kan løses, med bibliotek både for høyhus og for eneboliger. De har utarbeidet 3D-program for tegning, hvor alt dette har endt opp en arkitekthåndbok. Han mener «hemmeligheten» til at man får til dette i Sverige og ikke i Norge, ligger nettopp på samarbeidsviljen hos de ulike fagene. - I Sverige har både myndighetene, forskningsmiljøet, forsikringsbransjen, utbyggerne, de utførende og produserende har gått inn i et samarbeid for å sørge for at man finner løsninger som er gjennomførbare for å bygge vannskadesikkert og utskiftbart. Det er klart det blir enklere å finne løsninger når alle prøver å jobbe på samme lag, presiserer han. Blir ikke hørt Hvordan står det så til i Norge? - Her har vi Direktoratet for byggkvalitet som er lovgiver. De innbyr selvfølgelig til samtaler, men vi opplever i stor grad at det vi kommer med av innspill ofte blir skrevet om av  juristene i direktoratet. Han opplever derimot at det er SINTEF som er den reelle høringsinstansen og har den største stemmen inn til direktoratet, og at det er de som blir hørt. - Om vi får på plass det samme hierarkiet som i Sverige, kan vi håpe på at direktoratet åpner litt mer for samarbeid gjennom hele bransjen og ikke kun lytter til SINTEF. Skaar Nielsen viser til sjaktbladet som SINTEF nylig har utarbeidet, og forteller at de i sin tid var med på denne type arbeid. - Jeg har kikket på noen gamle papirer, hvor det ble definert hva som var utskiftbart og hva som ikke var lett utskiftbart. Noe av det har kommet inn i sjaktbladet, men det som blir definert som «lett utskiftbart» er plassering av rør bak store luker, plassering av rør bak lett demonterbare innkassinger, installasjonsvegger og bak frilagte gipsvegger i kott og entreer og andre underordnede rom. Det som ikke er lett utskiftbart, er typisk en kjøkkeninnredning, et baderomsmøbel eller tilsvarende som skjuler rørføring. Våtromsnormen Han trekke også fram at Våtromsnormen tidligere sa noe om at man burde legge igjen en kvadrat eller to av de flisene man benytter på våtrommet for å kunne gjøre reparasjoner på konstruksjoner og installasjoner i ettertid. - Det ble fjernet, og som bransjen opplever det nå er at man i stor grad mener at det er kun ett fag som skal kunne gjøre ut utbedringer for at det skal være utskiftbart. Men samtidig skal man kunne rive vegger og fortsatt kalle det utskiftbart. I rørleggerbransjen har det vært veldig mye fokus på vannskadesikring i form av  automatikk (automatisk lekkasjestopper), hvor SINTEF for noen år siden kom ut med en brosjyre (Sintef Fag 30- vannskadesikker montering av vannrør i næringsbygg) hvor man viser løsninger og hvor man sier hva slags type rørføringer man ønsker brukt. Han legger ikke skjul på at denne anvisningen har skapt mye bruduljer i rørleggerbransjen. - SINTEF ønsker i stor grad at alle vannskjøter skal sikres med automatikk. Det er i stor grad veldig fordyrende, og vi er usikre på hensikten i å sikre alle vannskjøter. Derfor har vi i Rørentreprenørene vist i Rørhåndboka, en matrise som forteller litt om hvor og hvilke rom som trenger vannstopperventiler, i hvilken situasjoner man skal bruke vannstopperventiler (RHB 314.08). - Det som er viktig å presisere i forhold til vår matrise, er at man ser forskjellen på om utstyr er montert i vegg eller utenpå vegg. Jeg vil anbefale å gå til anskaffelse av rørhåndboka, hvor jeg mener vi har god dekning for vår fortolkning av lovverket. Rørentreprenørene Norges fagsjef understreker at han selvsagt ikke er kritisk til alt SINTEF gjør, og at de bidrar med veldig mye bra. - Det finnes en anvisning om hvordan man skal legge rør-i-rør i boliger, som er et samarbeid mellom leverandørene og SINTEF. Her viser veldig mange gode løsninger, og den kommer også innom hvilke størrelser man trenger i forhold til å komme fram med rørføringene. Blir ikke brukt i prosjekteringen - Vi har med andre ord nok av omforente løsninger på legging av rør. Men utfordringen er at de ofte ikke blir brukt i prosjekteringsøyemed. Håpet vårt er at vårt fag - altså rørleggerfaget - blir tatt med også i prosjekteringsfasen. I forhold til vannskadesikring, ønsker han at det sees mer på løsninger som er passive istedenfor aktive. - Én ting er at man kan bruke sensorer som styrer at det er vann i rommet når det er folk i rommet. Men vi mener det vil være en bedre løsning å bruke sluk i større grad også i tørre rom, framfor automatikk. Mange kan nok hevde at et sluk vil være kostnadsdrivende, men det er Rørentreprenøren Norge totalt uenig i med tanke på livsløpskostnad. Automatikk må nødvendigvis serves med jevne mellomrom, mens et sluk ligger der og er en passiv sikring til enhver tid. Han understreker også at de som mener at man etablerer et våtrom om man putter et sluk i et rom, tar totalt feil. - TEK er klar på hva det er baderom, vaskerom og dusjrom som er definert som våtrom. Man  kan fint legge inn et sluk i for eksempel et toalettrom uten at det blir definert som et våtrom. Det samme er tilfelle på et kjøkken. -Når det gjelder framtidens installasjonsprinsipper, håper jeg at både arkitektene og rådgivende ingeniører letter litt øyene inne og ser hva som faktisk finnes av produkter. Han viser spesielt til denne tiden vi er i nå, hvor koronapandemien har ført til stor etterspørsel av berøringsfrie løsninger, både for toaletter og armaturer. Ta med rørleggeren! Skaar Nielsen konkluderer med man bør ta med rørleggeren i planleggingsfasen, at man prosjekterer med omforente og godkjente løsninger og at man selvfølgelig tenker vannskadesikring og utskiftbart under prosjektering. - I boligprosjekter ser vi at føringsveier for vann- og avløpsrør i stor grad blir neglisjert. Vi har nok av eksempler hvor det blir prosjektert 4-tommers vegger, hvor det også skal gå et avløpsrør som er 4 tommer.  For rørleggeren blir så blir det selvsagt en umulig oppgave å løse! - Den store utfordringen er jo at man må søke samarbeid, sier han avslutningsvis, og ønsker seg gjerne et enda tettere samarbeid med arkitektene.